Dagen da jeg begynte å elske meg selv
Den dagen da jeg begynte å elske meg selv, begynte jeg plutselig å se alle tingene jeg hadde gått glipp av tidligere. Ting jeg hadde holdt inne og aldri visste var der. Jeg skjønte hvor verdifullt det var – jeg måtte fortelle dette til meg selv. Den dagen da jeg begynte å elske meg selv, kunne jeg se meg selv i speilet og likte det jeg så. Dermed ble jeg klar over hvor viktig jeg er for meg selv.
Den dagen da jeg begynte å elske meg selv, forsto jeg at jeg ikke behøvde noen andre, og jeg mistet min frykt for å bli forlatt og bli avvist. Fordi jeg ikke trenger andre; jeg bare ønsker å ha dem. Siden da, setter jeg mye mer pris på alle menneskene rundt meg.
Nå ser jeg klart at de ikke fyller noen mangler ved meg, fordi hvis jeg mangler noe, kan det ikke fylles utenfra, bare fra innsiden. Forhold fyller ikke mangler, de gir bare hengivenhet og skaper spesielle øyeblikk.
Tempoet i livet mitt endret seg den dagen jeg begynte å få selvfølelse. Jeg gikk fra å liste meg raskt rundt i livet til å være tilstede med begge føttene på bakken. Nå nyter jeg øyeblikket og i stedet for å haste avsted, liker jeg nå å ta det med ro, gjøre det mer intenst og mye morsommere.
Min oppfattelse av kjærlighet endret seg også. Nå vet jeg at å elske er også å akseptere feil og lære av dem. At å elske seg selv innebærer på en eller annen måte å innse at vi ikke er perfekte, og å leve med det faktum. Faktisk innså jeg at egenkjærlighet krever mye langsiktig arbeid.
Den dagen jeg begynte å få selvfølelse, begynte jeg å støtte meg selv. Faktisk, samme dag forsto jeg at mine beslutninger fikk meg dit jeg er i dag, og jeg liker det. Det finnes fordeler og ulemper ved dette, men jeg liker hvor jeg er og – selvfølgelig – hvem jeg er.
Jeg begynte å elske meg selv, og plutselig kunne jeg elske. Jeg fant frihet og fred i meg selv.
Å se utenfor er, noen ganger, ikke løsningen
Å elske meg selv er den beste beslutningen jeg noensinne har tatt. Fordi nå vet jeg at bare når min indre oppbygging er klar, vil jeg kunne gå ut og se etter materialer utenfor. Jeg trenger at alt er godt på innsiden, ingen sprukne tak. Mine tanker og følelser, min oppførsel, er det som gjør meg til den jeg er. Det er derfor, når noe går galt, må jeg først se inne i meg selv før jeg ser etter noe utenfor.
Kanskje det å se etter noe utenfor og ikke finne det, er et tegn på at jeg ser på feil sted. Noen ganger fungerer det også å gi opp. Å begynne å elske meg selv har lært meg dette. Det lærte meg også at jeg har en lang vei å gå. Men det er greit fordi jeg har motivasjon: å vøre den beste versjonen av meg selv. Jeg vil praktisere egenkjærlighet for resten av mitt liv.
“Du selv, like mye som noen i hele universet, fortjener din kjærlighet og hengivenhet”.
– Buddha –
Å elske meg selv, er ikke egoistisk
Å elske meg selv er ikke egoistisk eller narsissistisk. Det er grunnleggende og leder meg til å se hvem jeg egentlig er og hva som gjør meg glad. Fordi, hvis jeg elsker meg selv, trenger jeg ikke å være bedre enn noen andre eller å slå dem. Snarere kan jeg bare forbedre meg og bevege meg mot mine mål.
Jeg likte den dagen jeg begynte å elske meg selv, siden da lever jeg med entusiasme. Jeg elsker meg selv og jeg sier det høyt og stolt. Mens jeg liker å være omgitt og elsket av andre, er det ikke fordi jeg føler at jeg trenger det; jeg nyter det bare.
Den dagen jeg begynte å elske meg selv var magisk. Jeg håper bare at du også begynner å føle hvor fantastisk du er. Ikke vent på å oppdage alt du har inne i deg og gjemme deg av frykt. Vent og se hvordan du liker ditt eget selskap. Jeg begynte å elske meg selv, vil du?
