Communitas: Forandringer på terskelen
Alle som har deltatt på en pilegrimsferd, vet at det er noe spesielt. Men de vet kanskje ikke om begrepet communitas. Communitas er et latinsk substantiv som ofte refererer til et ustrukturert samfunn der mennesker er like, eller til selve samfunnets ånd. Å vandre med fremmede og dele et mål med dem, fører deg til å skape spesielle bånd. Et mål, en delt sti og en uventet tilhørighet kan være magisk.
Antropolog Victor Turner studerte dette fenomenet. Han mente at pilegrimer kunne deles inn i forskjellige stadier. For ham involverte pilegrimsferder å forlate samfunnet og komme tilbake en forandret person. Turner mente at den viktigste delen av en pilegrimsferd er samfunnet det skaper. Han kalte dette spesielle forholdet communitas.
Overgangsstadier
Overgangsstadiene består av tre forskjellige faser som er forbundet på en eller annen måte. Disse fasene er separasjon, liminalitet og reinkorporering. I den første fasen separerer mennesker seg fra deres sosiale samfunn. De forlater sitt daglige liv, både fysisk og symbolsk. Denne fasen består av pakking, farvel, og utforskning av den kommende opplevelsen.
Den andre fasen, liminalitet, er når du faktisk gjør pilegrimsreisen. I denne fasen distanserer deltakerne seg fra normale begrep av tid og rom. Tiden går annerledes, og du slutter å sjekke den hele tiden. Du kan gå langsommere for å nyte landskapet og utsikten. Nåværende øyeblikk blir viktigere enn fremtiden. I denne fasen deler du et felles mål med andre pilegrimer. Det målet kan være å fullføre pilegrimsferden eller i det minste komme til neste stopp. Disse felles målene fører til en felles identitet.
Den siste fasen er reinkorporering. Dette er slutten på pilegrimsreisen. Det er når du kommer hjem til din normale rutine. Reisen din er avsluttet. Likevel er ingenting det samme som det var før.
Folk som fullfører en pilegrimsferd, har en tendens til å komme hjem mer avslappet. De nyter ofte en ny sosial status. De ser rutinemessige og kjedelige aktiviteter i et nytt lys. De små tingene blir viktigere og de nyter forholdet til andre mennesker mer.
Hva skjer under pilegrimsferder som fører til dette?
Communitas
Av de tre stadiene av passasjefasene, er den andre (liminalitet) den viktigste. I løpet av denne fasen skjer noe som forandrer deg og måten du ser verden på. At noe er communitas.
I liminalitet eksisterer ikke tidligere sosiale forhold. Dine daglige regler og begrensninger forsvinner, og du nyter en unik frihet. Din sosiale status spiller ingen rolle, jobben din spiller ingen rolle. Det du studerte eller hvor mye du studerte, spiller ingen rolle. Det spiller ingen rolle om du er religiøs eller ikke. Alle pilegrimer er likeverdige.
Communitas, ifølge Turner, er samfunnets ånd. Det er følelsen av sosial likestilling, solidaritet og union. I utgangspunktet er det et menneskelig bånd som består av irrasjonelle egalitære bånd til andre mennesker. Det er ingen grunn til at de andre pilegrimene blir dine likeverdige, men det er akkurat det som ender opp med å skje. I andre situasjoner ville de samme menneskene aldri blitt vennene dine. Men her blir de mer enn venner. Det spiller ingen rolle hva dere har til felles i deres vanlige liv. Her og nå er det som betyr noe. Det er verdifullt.
Skapelse og ødeleggelse
Communitas er veldig intenst. Det øker sansene dine og aktiverer din intuisjon. Følelser løper veldig løpsk, og det som er rasjonelt slutter å gi mening. Når det er sagt, er dette en midlertidig tilstand og har ikke en tendens til å vare veldig lenge.
Communitas kan også ødelegge orden. I denne tilstanden der normale sosiale regler ikke gjelder, kan du ende opp i en kaotisk tilstand der ødeleggelse hersker. På den annen side kan communitas føre til skapelse. Denne liminale tilstanden kan bidra til å skape nye regler og verdier eller hjelpe deg med å gjenopprette verdier som du har mistet.
Communitas-typer
Turner differensierte mellom de forskjellige communitas-typene: Eksistentiell eller spontan, normativ og ideologisk.
Spontane communitas skjer under kontrakulturelle hendelser. Hvis du deltar i et arrangement med regler som går imot dagens kulturelle normer, kan du oppleve det. Normative communitas skjer når det er behov for sosial kontroll. Denne typen stammer fra spontane communitas. Pilegrimsferder faller inn i denne kategorien. Til slutt er ideologiske communitas det du finner i utopiske samfunn. Alle deler et ideelt eller utopi.
Mens spontane communitas skjer utenom sosiale normer og sosial struktur, inntreffer normative og ideologiske communitas innenfor. Det er derfor spontan communitas er friere og fremmer mest forandring.
For å oppsummere, å frivillig dra hjemmefra, reise til nye land og oppleve nye tilstander av å være, leder deg til denne typen fellesskap. Fellesskapet overkommer divisjonen mellom mennesker og fører til sosial forening. Hvis du har opplevd dette, vet du allerede hvor fantastisk det er. Hvis du ikke har det, hva venter du på?
