Brainspotting-terapi: Et psykoterapeutisk gjennombrudd

Les denne artikkelen for å lære alt om brainspotting-terapi og hva den kan gjøre for deg!

Brainspotting-terapi ble utviklet av David Grand i 2003. Grand definerer det som et psykoterapeutisk forslag som bruker det synlige feltet for å finne “relevante okulære posisjoner”. Disse okulære posisjonene (eller brainspots) kan ha sammenheng med områder av hjernen som aktiveres på grunn av psykologiske traumer.

Grand oppdaget at synsfeltet og øynenes plassering ga tilgang til bestemte områder i hjernen der traumer kan befinne seg. Etter å ha nådd disse brainspottene gjennom mindfulness eller full bevissthet, jobbet han på de spesifikke områdene til pasienten nådde en tilstand av løsning.

Brainspotting-terapi er en kompleks og dyp prosess. For å forstå mekanismene bak, vil vi gå tilbake i tid. Vi går dit hvor alt startet.

Når og hvordan ble denne terapien oppdaget?

I 2003 behandlet David Grand en 16 år gammel skøyteløper med dissosiative problemer som påvirket ytelsen hennes.

Det var tider da hun ikke kunne føle beina eller ikke kunne huske en sekvens hun hadde øvd mange ganger før. Flere hypoteser som påsto at disse symptomene bare var fysiske, ble avvist. Spesialister mente dette hadde et dissosiativt opphav og begynte å jobbe med sinnet hennes.

Grand jobbet med henne i omtrent ett år og trodde at det som skjedde kunne være relatert til morens avvisning, diverse skader og feil hun gjorde innen sporten sin.

Mens hun var i terapi ba Grand skøyteløperen forestille seg en sekvens hun trodde var umulig å gjøre. Hun måtte finne en part av sekvensen der hun følte at hun skulle til å feile og fryse det øyeblikket. Det var da Grand ba henne om følge fingrene med øynene mens han flyttet dem rundt. Til slutt flimret skøyteløperens øyne og prosessen begynte.

Ti minutter senere endte prosessen og blokkeringen av øyet stoppet. Dagen etter ringte hun David og fortalte at hun hadde klart å gjøre den tilsynelatende umulige sekvensen flere ganger.

Grand skjønte at han kunne være inne på noe viktig og bestemte seg for å teste denne hypotesen på andre pasienter med lignende problemer. Han tok også kontakt med noen av kollegene som også gikk med på å prøve det. På denne måten samlet han nok bevis på effektiviteten av brainspotting-terapi. Dette beviset inkluderte pasienter med forskjellige diagnoser, kliniske historier og traumer.

Hvordan fungerer brainspotting-terapi ?

Innenfor synsfeltet lokaliseres brainspotting når personen er mest koblet til kroppen sin og prøver å oppnå full bevissthet om indre prosesser som kjærlighet, hukommelse, kroppslige følelser osv.

Som pasient må du tillate deg å fullt ut være åpen for hva som skjer i hodet ditt. På et tidspunkt kan terapeuten gripe inn og snakke om prosessen, men hovedmålet er å oppleve din egen kropp. På den måten blir det lettere å nå en løsning.

Terapien fortsetter til pasienten kan huske eller forestille seg hva som utløste traumene uten å føle seg engstelig. Til slutt gjentas prosessen til det knapt er noen traumer igjen.

Pasienten kan nå en løsning når som helst, fra den første økten og til og med etter mange års behandling. Dette avhenger av diagnosen, hvor alvorlig problemet er, og pasientens åpenhet til å la seg behandle. Likevel må terapeuten virkelig vite hva de gjør og ha den største respekt for pasienten og prosessen hvis de vil lykkes.