97 tidligere ukjente områder i hjernen

desember 6, 2019
The Human Connectome Project har identifisert 97 tidligere ukjente områder i hjernen. Det er helt klart mer å lære om den fantastiske menneskehjernen.

Hjernen fortsetter å være et fascinerende forskningsemne. Jo mer vi lærer, jo flere spørsmål og overraskelser oppstår. For eksempel lagde forskere ved University of Washington et nytt kart over hjernen som viste 97 tidligere ukjente områder i hjernen.

Et hjernekart er en grafisk representasjon av hjernen. Forskere bruker forskjellige bildediagnostiske teknikker for å vise forskjellige områder i hjernen og deres respektive aktiviteter. Når de blir brukt for diagnostiske formål, kan kartlegging vise om hjernen er frisk eller har noen avvik.

Forskere ved University of Washington samarbeidet med forskere fra St. Louis i Missouri, Oxford, London, Minneapolis og Nijmegen for å lage et annerledes hjernekart. Målet deres var å bruke banebrytende teknologi for å identifisere alle områdene i hjernebarken. Som et resultat oppdaget de tidligere ukjente områder i hjernen.

«Folk spør ofte hvordan jeg ble interessert i hjernen; mitt retoriske svar er: ‘Hvordan kan noen IKKE være interessert i den?’ Alt man kaller ‘menneskets natur’ og bevisstheten stammer fra den.» 

– Vilayanur S. Ramachandran –

Det har inntil nylig fantes mange ukjente områder i hjernen.

Forskningsmetoder

For å identifisere disse tidligere ukjente områdene i hjernen, rekrutterte forskere 210 frivillige. Alle var unge og helt friske. Målet var å undersøke sunne hjerner.

Forskere brukte den nyeste teknologien tilgjengelig, som programvare i stand til å identifisere særegenheter og kontraster i forskjellige områder av hjernen. For å si det enkelt, oppdaget de digitale fotavtrykk av området.

Undersøkelsen inkluderte også data fra post-mortem forskning. Forskere undersøkte visse deler av hjernen med kraftige mikroskoper for å forsterke, verifisere eller bekrefte funnene. Nature Communications publiserte undersøkelsen, og viste 97 tidligere ukjente områder i hjernen.

Nevrologi og tidligere ukjente områder i hjernen

Nevrologi er et relativt nytt felt, og har eksistert i kun litt over hundre år. Fra begynnelsen av teoretiserte nevrologene at hjernebarken var delt inn i forskjellige soner eller «moduler» og hver sone har en forskjellig, spesialisert funksjon. Å kartlegge dem var ekstremt vanskelig først, ettersom teknologien var upresis.

Den første som kartla hjernen var den tyske forskeren Korbinian Brodmann i 1909. Arbeidet hans viste at det var 51 forskjellige områder i hjernen. Brodmanns kart er fremdeles relevant i dag og er i stor grad uforandret.

Senere nevrologer komplementerte Brodmanns forskning med data fra tilfeller av hjerneskader. Skader, slag eller svulster gjorde det mulig for forskere å teste om de påvirket muskelfunksjon, visuell funksjon, osv. Etter dette var ingen store fremskritt innen hjernekartlegging gjort frem til nå.

Matthew Glasser og David Van Essen var de ledende forskerne for denne nye typen kartlegging. De designet kartet sitt med tre kriterier: Funksjon, lokal mikroarkitektur og tilkobling. Disse ville bestemme forskjellene mellom de forskjellige områdene i hjernen.

En stor studie viste 97 tidligere ukjente områder i hjernen.

Hvilken ny informasjon brakte dette prosjektet på banen?

For det første kunne forskere bekrefte at hver hemisfære i hjernebarken inneholdt 180 kortikale områder. Blant dem var 97 tidligere ukjente områder i hjernen. Det nye kartet lot forskerne se disse regiene med en merkbar klarhet. Det så nesten ut som et politisk grensekart.

Undersøkelsen ble kalt The Human Connectome Project. De nasjonale helseinstituttene i USA finansierer undersøkelsen. Den er fremdeles langt fra over, ettersom forskerne ikke har fullført tolkningen av funnene sine. Forskerne har også nettopp begynt å lage hypoteser om funksjonen til tidligere ukjente områder i hjernen.

En av regionene, kalt 55b, har fanget forskernes oppmerksomhet. Dette er fordi den lyser opp når en person lytter til en fortelling. Et annet område som er uvanlig, er POS2. Forskere observerer at mønsteret er veldig annerledes fra de andre, og tror at det kan kontrollere høyst spesialiserte funksjoner.

I virkeligheten har The Human Connectum Project så vidt skrapt på overflaten. Det finnes mye mer å oppdage. Hele hjernebarken som er ansvarlig for menneskenes høyst intellektuelle funksjon, har så vidt blitt utforsket. Forhåpentligvis vil det første steget åpne døren for mange flere år mer forskning. Hvilke overraskelser om hjernen vår vil vi oppdage neste gang?

  • Casino, G. (2012). Conectoma Humano, el gran proyecto de la neurociencia. Alfa, (17), 16-19.