Prosjekt MKUltra: Et radikalt forskningsprogram

05 desember, 2019
CIA avanserte prosjektet sitt MKUltra i sin iver etter å kunne kontrollere mennesker. Hensikten med prosjektet var å teste ulike strategier på mennesker for å finne ulike måter å kontrollere og manipulere på.
 

Selv i dag kan vi få frysninger når vi husker de opprørende eksperimentene utført av nazistene under andre verdenskrig. Hensikten var å undersøke mekanismer for å kontrollere menneskers sinn. Eller sagt på en annen måte, tankekontroll. Det mange kanskje ikke vet er at lignende eksperimenter med enda mørkere metoder fant sted i USA. En av disse eksperimentene var CIAs prosjekt MKUltra, et forskningsprogram som også hadde som hensikt å utforske tankekontroll.

Andre verdenskrig representerte en endring i militær strategi. Spionering hadde aldri før vært så viktig. Strategien endret seg når de involverte ble klar over verdien av å ha kjennskap til fiendens informasjon. De ønsket å vite hvordan den holdt opp imot deres egen angrepsstrategi.

På samme måte hadde Hitler bevist at han kunne kontrollere det menneskelige sinnet, at han kunne manipulere millioner av mennesker til å gjøre ting enhver person i sitt rette sinn ellers ville ha avvist. Dermed, når krigen endelig var over, ble det en prioritet for USA å innhente informasjon om manipulering av tanker. Slik oppsto konseptet bak prosjekt MKUltra.

Hva var prosjekt MKUltra?

Prosjekt MKUltra ble oppretet for å få innsikt om manipulering av mennesker tanker og sinn.
 

Det er meget vanskelig å vite nøyaktig hva prosjekt MKUltra handlet om. Etter at pressen fant ut om prosjektet på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, beordret CIA destruksjonen av alle filene som omhandlet prosjektet. Det eneste som overlevde var en mager bunke med dokumenter.

Imidlertid var det nettopp fra den lille databasen at noen individer kunne rekonstruere det som hadde foregått i all hemmelighet. Flere ofre som hadde deltatt i prosjektet la også til sine vitnesbyrd til etterforskningen. Strengt talt, vil vi imidlertid aldri kunne vite med sikkerhet hvordan prosjekt MKUltra oppsto. Prosjektet inneholdt 150 handlingslinjer, og vi kjenner kun til to eller tre av disse.

Den lille informasjonen vi har, viser til at de eksperimenterte med effektene av psykoaktive og nevrologiske midler på mennesker. De brukte andre metoder også, og de såkalte forskerne, brukte strategiene de kom opp med på tusenvis av mennesker uten deres samtykke.

Formålet var å observere effekten av slike midler på mennesker, for å oppdage om de kunne bruke dem til å manipulere fiendtlige agenter til å avsløre informasjon, eller å avgjøre om de muligens kunne få dem til å endre meninger på kommando.

Eksperimenter på mennesker

Basert på de dataene som var tilgjengelige, administrerte lederne for prosjektet narkotiske stoffer, som for eksempel LSD, på ulike måter og i forskjellige doser for å fastslå hvordan det påvirket “forsøkspersonene”.

 

De utforsket også andre metoder, som elektrosjokk og hypnose. Det var mye snakk om “hjernevasking” på 50-tallet, da prosjektet startet.

Vi vet også at CIA testet effekten og effektiviteten av ulike metoder for tortur. I noen tilfeller tvang de “frivillige” til å holde seg våkne i flere dager, mens kontrollørene spilte av subliminale meldinger gjentatte ganger. I andre tilfeller administrerte de systematiske elektrosjokk eller til og med syntetiske medikamenter i store mengder.

Prosjekt MKUltra og “frivillige” fra psykiatrien

Donald Ewen Cameron, en psykiater som deltok i eksperimentene i prosjekt MKUltra.

Det er ingen tvil om at det vi har snakket om til nå er grusomt, men den mest rystende delen av prosjekt MKUltra er hvordan CIA lurte tusenvis av mennesker til å delta i prosjektet. De hadde hovedsakelig to metoder for å skaffe “forsøkskaniner”.

Den første metoden involverte psykiatriske sykehus. Der ble pasientene fortalt at de meldte seg frivillig til å teste nye, eksperimentelle behandlinger og terapier. Selvsagt var det ingen av pasientene ved disse sykehusene som visste at det var CIA som skulle gjennomføre eksperimentene, og heller ikke at flere tidligere nazister var blant “ekspertene”.

 

Faktisk var en av de mest aktive bidragsyterne til prosjekt MKUltra psykiateren Donald Ewen Cameron. Han ble senere den første presidenten i World Psychiatric Association. Han var i tillegg også president for American Psychiatric Association samt Canadian Psychiatric Association. Det har også kommet frem i ettertid at han har vært involvert i overgrep av barn og forgiftning av pasienter.

Andre “frivillige”

De brukte ikke kun pasienter fra psykiatriske avdelinger, men også flere andre tusen mennesker som de fleste vil anse som “normale”. De rekrutterte dem i hæren, universiteter, offentlige sykehus, bordeller, hospits og stort sett alle andre steder de kunne finne menger av mennesker.

Mange mennesker godtok å delta i forskningen da de ble lovet en beskjeden økonomisk belønning. De ble imidlertid aldri informert om det egentlige formålet bak eksperimentene de ble utsatt for.

Mange av disse frivillige overlevde ikke de grusomme eksperimentene. Andre endte opp med varige hjerneskader. Det mest omtalte tilfellet omhandlet Frank Olson, i USA. Dessuten endte den kanadiske regjeringen opp med å kompensere hundrevis av mennesker i et forsøk på å dysse ned opprøret som var i ferd med å utvikle seg.

Folk fikk kjennskap til den virkelige historien takket være undersøkende journalistikk. Deretter dannet den amerikanske kongressen en kommisjon for å undersøke fakta. Til slutt klarte de å få klassifiseringen på dokumentene fjernet i 1973. Dette var også grunnen til at CIA beordret destruksjonen av alle arkivene.

 

Prosjekt MKUltra viser til hvilke lengder statlige etater kan gå for å skaffe informasjon de mener er relevant. Utrolig nok fant ikke disse eksperimentene sted under et diktatur, men i et land som er kjent for å elske frihet og demokrati.

Det mest urovekkende spørsmålet er: Blir lignende eksperimenter vi ikke vet om enda utført andre steder i verden?

  • Frattini, E. (2012). CIA. Joyas de familia: Los documentos más comprometedores de la Agencia, por fin al descubierto. Grupo Planeta Spain.