Tre taktikker som blir brukt i politisk propaganda

Det er viktig å lære å identifisere politiske propagandataktikker for å unngå å bli påvirket av dem.
Tre taktikker som blir brukt i politisk propaganda
Alejandro Sanfeliciano

Skrevet og verifisert av psykologen Alejandro Sanfeliciano.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Selv om politisk propaganda ble lite brukt i de siste tiårene av 1900-tallet, er virkningen fortsatt merkbar i dag. Faktisk er det slik at i dag, på grunn av sosiale medier og andre plattformer, er dette konseptet kamuflert som overtalelse eller reklame.

Hva er politisk propaganda?

Politisk propaganda er en form for kommunikasjon som utgjør en del av sosiale og politiske systemer. Dette konseptet har blitt studert mye gjennom historien. For å kunne forstå begrepet politisk propaganda må vi forklare tre grunnleggende kriterier:

  • Innhold: Propagandainnholdet må være politisk. Meldingen kan først se ikke-politisk ut, men etter å ha undersøkt den litt mer, finner vi dens politiske tilknytning.
  • Kontroll over meldingen: En viktig faktor er at utstederen har 100% av kontrollen over meldingen. Dette gjelder i produksjonsfasen og i kringkasting.
  • Mål: Formålet med meldingen er å fremme utstederens interesser og ideer. I mellomtiden har meldingen også til hensikt å gi et bestemt svar fra publikum med et forutbestemt mål.

I denne artikkelen diskuterer vi noen av teknikkene som brukes i politisk propaganda.

Politisk propaganda kan gjemme seg i vanlige meldinger.

Merkingsteknikker

Disse teknikkene bruker en form for merking som en hovedressurs. Tanken er å bruke visse termer som har en følelsesmessig eller konseptuell resonans for å knytte budskapet med positive eller negative aspekter. Det er mange måter å anvende denne teknikken på i politisk propaganda:

  • Bruk av negative etiketter: Når noe er negativt merket, til tross for at det ikke er nok informasjon til å støtte denne negative etiketten. Et klart eksempel er å kalle en gruppe mennesker “onde” bare fordi de representerer forskjellige ideer.
  • Asymmetrisk definisjon: Dra nytte av tvetydighetene i noen ord for å sikre at publikum mottar en melding som avviker fra virkeligheten. Et eksempel på dette er når politikere sier at målet med krig er å oppnå fred. En vanlig statsborger og et styrende organ definerer ikke fred på samme måte.
  • Ekko-generalisering: Bruk av vage uttrykk med stor følelsesmessig belastning. For eksempel, når en kandidat lover å bringe “stor forandring” til et land.

Assosieringsteknikker

Disse strategiene brukes for å sikre at mottakerne knytter karakteristikkene til et bestemt konsept (positivt eller negativt) med et annet som i utgangspunktet er nøytralt for publikum.

  • Sammenstilling: Å tilknytte uavhengige ideer ved å sette dem sammen. Dette fungerer selv uten selv å implisitt forholde de to ideene. Et eksempel er at “person X er autoritativ og person Y spiller golf med person X hver torsdag”. Her er ideen å få person X til å se så autoritativ ut som person Y.
  • Virtuelle ord: Å bruke bestemte ord som genererer positive følelser i publikum. Et eksempel på dette er å bruke ord som “frihet”, “sikkerhet” og “sannhet” i taler.
  • Vanlige mennesker: Å bruke bilder som identifiserer med folks hverdag, deres skikker og språk for å gi dem en følelse av tilhørighet. Et eksempel på dett er å bruke bilder av unge, middelklassepar i politiske annonser.
Politisk propaganda er basert på å manipulere meldingen som skal mottas.

Teknikker i politisk propaganda basert på kildesikkerhet

Hovedmålet med disse teknikkene er å ty til en pålitelig kilde for å validere en idé eller en melding. Noen eksempler på dette inkluderer:

  • Å finne opp en mening gjennom hemmelige kilder: Å bruke kilder hvis identitet aldri blir avslørt og alltid snakkes om generelt, ved å sitere at eksperter bekrefter en melding uten å nevne bestemte personer. Dette bruker anonymitet for å unngå å bekrefte en melding. Et eksempel på dette er en melding i tråd med “Kilder bekrefter at partiet X finansieres ulovlig”.
  • Vise menn kan ikke ta feil: Å sitere prestisjefylte mennesker som bekrefter en idé eller en melding. For eksempel, “X person sa dette … og hvis denne personen sa det, kan ingen se bort fra det”.
  • Fordøm kilden: Å diskreditere en idé ved å bare angripe kilden. Et klart eksempel på dette er å kalle noen en løgner for å rive deres melding fra hverandre. I filosofiske kretser er dette kjent som et ad hominem-argument.

For å konkludere

Denne artikkelen har berørt noen politiske propagandataktikker. Imidlertid er det mange flere som eksisterer. Det ville være naivt å tro at vi ikke er påvirket av denne politiske propagandaen. Derfor er det viktig å kjenne dens teknikker, slik at vi kan unngå å bli overtalt av politiske krefter.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.