Bedragersyndrom hos kvinner

Å presse seg selv og perfeksjonisme er noen av faktorene som forårsaker bedragersyndrom hos kvinner. Les mer i denne artikkelen.

Det finnes mennesker som opplever konstant tvil om sin verdi og evner, selv når deres suksesser er ubestridelige. Dette fenomenet kalles bedragersyndrom og ble beskrevet for første gang hos kvinner. Siden den gang har det vært gjenstand for studier og debatt.

Og til tross for fremskritt innen likestilling og kvinnelig bemyndiggjøring, henvender dette syndromet seg til dem i sammenheng med erfaring, og påvirker deres personlige og profesjonelle utvikling.

Bli med oss for å studere det fra forskjellige perspektiver. Gjennom den følgende analysen søker vi å belyse en utfordring som påvirker så mange kvinner i deres søken etter selvoppfyllelse og suksess.

Hva er bedragersyndrom?

Bedragersyndrom ble først beskrevet på 1970-tallet av Clance og Imes i et verk med tittelen The imposter phenomenon in high-achieving women: Dynamics and therapeutic intervention for å referere til en indre opplevelse av intellektuell falskhet hos et utvalg kvinner med høy ytelse.

I dag betraktes det som et psykisk fenomen som kjennetegnes ved den dype følelsen av usikkerhet og den vedvarende troen på at ens suksess er et resultat av flaks eller å lure andre i stedet for å være et produkt av genuine evner eller meritter.

Selv om det ikke er formelt anerkjent som en psykisk helseforstyrrelse i DSM-5, har det visse særegne egenskaper som definerer det som et syndrom, som er følgende:

• Perfeksjonisme
• Frykt for avvisning
• Selvdevaluering
• Frykt for å bli oppdaget
• Konstant sammenligning
• Ytre attribusjon av suksess
• Vanskeligheter med å ta imot ros
• Problemer med å internalisere suksess
• Tvil når du tar beslutninger

Fenomenet er relatert til sosialt press, stereotypier, overdrevne selvkrav eller tidligere erfaringer med fiasko. Det finnes flere typer, og det påvirker alle aldre, opprinnelse og kjønn. Imidlertid bemerker en anmeldelse i Journal of General Internal Medicine at kvinner er mer sannsynlig å oppleve dette syndromet sammenlignet med menn.

Hvorfor er kvinner mer utsatt?

Bedragersyndrom oppstår på grunn av en kompleks interaksjon av både indre (personlighetstrekk) og ytre (sosialt press) faktorer. Hos kvinner blir opplevd svindel forsterket ved å legge til virkningen av rasisme, fremmedfrykt, klassisme og andre fordommer. La oss fordype oss i det.

Klinisk-psykologisk perspektiv

For kvinner som føler at de ikke fortjener sin egen suksess, er det på grunn av stereotypier, tro og sosiale forventninger som har ført til at de har et negativt syn på seg selv og stiller spørsmål ved sine egne evner. Dette bidrar til at de føler at de ikke er verdig suksessen de har oppnådd.

En studie i The American Journal of Surgery fant at 31,1 % av de som er rammet av syndromet lider av angst. Dessuten har kvinner en tendens til å ha høyere score enn menn, gitt den konstante kvalen i scenarier der de må demonstrere sin kompetanse.

Kvinner med bedragersyndrom setter svært høye standarder for seg selv og streber etter perfeksjon. Dette kan føre til prokrastinering, arbeids- eller akademisk stress, for eksempel. Dette er veldig selvkritiske kvinner som er fokusert på sine feil og svakheter i stedet for å anerkjenne sine prestasjoner og styrker.

Disse kvinnene opplever en vedvarende følelse av ubalanse mellom innsatsen som er investert og belønningene. I denne forbindelse antyder en studie publisert i Frontiers in Psychology at personer med bedragersyndrom subjektivt oppfatter at de ikke blir tilstrekkelig belønnet for sine suksesser, noe som hemmer deres evne til å føle seg fornøyd med prestasjonene eller være optimistiske med tanke på fremtidige belønninger.

Forskning innen sosialpsykologi tyder på at måten mennesker blir behandlet på av andre kan påvirke utviklingen av bedragersyndrom.

Sosiopsykologisk perspektiv

På arbeidsplassen spiller lønnsforskjellene mellom kjønnene en viktig rolle. Kvinner tjener ofte mindre enn menn for det samme arbeidet, noe som kanskje påvirker deres lønnsforventninger og selvsikkerhet tidlig i karrieren.

Forskning delt i tidsskriftet Plos One påpekte at lønnsforventninger internaliseres ulikt hos menn og kvinner, selv før de begynner å jobbe. Mens menn viser overmot i møte med lønnsinformasjon, er kvinner mer risikovillige, mindre kompetitive og mangler selvsikkerhet.

Til tross for fremgang i likestilling, vedvarer diskriminering når det gjelder forfremmelse og tilgang til lederroller. Derfor vil sosiale stereotypier kunne påvirke kvinners faglige valg.

Samtidig kan kvinner av minoritetsetnisiteter og utlendinger oppleve bedragersyndrom mer akutt på grunn av kombinasjonen av å være kvinner av en etnisk minoritet. Denne doble fasetten påfører dem noen ganger ytterligere utfordringer. For fargede kvinner er følelsen av å ikke høre til i bedriftsmiljøet kanskje mer intens på grunn av skjæringspunktet mellom rase og kjønn.

For eksempel fant en studie i Journal of African American Women and Girls in Education at etnisitet og kjønn påvirker hvordan folk opplever oppfattet svindel. De med lave eller moderate følelser hadde positive opplevelser, mens de som opplevde syndromet ofte hadde en vanskeligere akademisk reise.

Disse faktorene kan begrense deres akademiske og profesjonelle prestasjoner. Forskning i International Journal of Multiple Research Approaches fant imidlertid ingen statistisk signifikante forskjeller i poengene til svarte kvinnelige PhD-holdere sammenlignet med andre studenter.

Den nåværende tingenes tilstand

Bedragersyndrom er et fenomen som setter et uutslettelig preg på yrkeserfaringen til mange kvinner, til tross for bemerkelsesverdige fremskritt når det gjelder å fremme likestilling på arbeidsplassen og i akademia. For å forstå det bedre, er det viktig å vurdere noen avslørende statistikker.

Tre av fire kvinner opplever bedragersyndrom på et tidspunkt i karrieren.

Gapet i kvinnelig representasjon i lederstillinger

Selv om det har vært fremgang, har kvinner fortsatt ikke lik representasjon i lederstillinger.

Ifølge data fra Catalyst varierte prosentandelen kvinner i topplederstillinger i 2020 etter region. I Latin-Amerika utgjorde den 36 %, mens den i EU var 34 %. Innen EU leder Frankrike med 38,3 %, fulgt av Tyskland med 30,1 % og Spania med 33,9 %.

Videre er det store forskjeller i øverste lederstillinger når det gjelder kvinnerepresentasjonen. I øverste lederstillinger er kun 23 % besatt av kvinner, mens på toppledernivå stiger tallet til 29 %.

I lederrekkene finner vi at 37 % er kvinner. Og i yrkesroller stiger andelen til 42 %. Men i kategorien støttepersonell representerer kvinner 47 %. Disse dataene fremhever behovet for å adressere og fremme likestilling på de høyeste ledernivåene i organisasjoner.

62 % av topplederstillingene innehas av menn, mot bare 31 % av kvinner.

Kjønnsgapet i entreprenørskap og type arbeid

Den årlige rapporten fra Entrepreneurship Observatory i Spania, kjent som Global Entrepreneurship Monitor, gir et innsiktsfullt perspektiv på kjønnsgapet i næringslivet. I 2019 skåret kvinner lavere på gründeratferd og høyere på frykt for å mislykkes.

Disse tallene, selv om de er veltalende i seg selv, er bare begynnelsen på et bredere bilde av kjønnsforskjeller. Før COVID-19 indikerte en konsultasjonsundersøkelse fra McKinsey at kvinnelige ledere forlot selskaper med den høyeste hastigheten på mange år. Utbruddet av pandemien utgjorde en ekstra byrde for denne ujevne ansvarsfordelingen.

Kjønnsgapet og fordeling av arbeidsbelastning

Ulikheter i fordeling av arbeids- og omsorgsbyrder under pandemien hadde uforholdsmessig stor innvirkning på kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet.

En høyere prosentandel av mødre ble tvunget til å forlate jobben enn fedre. Konklusjonen av Global Gender Gap Report 2020 fra World Economic Forum avslører at kjønnsliket ikke vil bli oppnådd før om 99,5 år.

Mødre til barn i grunnskolealder brukte for eksempel i gjennomsnitt fem timer om dagen på hjemmeundervisning, mens fedre bare brukte to timer. I tillegg, ifølge Demografisk forskning, har mer enn 60 % av mødre i arbeid tatt på seg barnepass siden starten av pandemien, sammenlignet med 42 % av fedrene.

Underrepresentasjonen av fargede kvinner

Representasjonen av fargede kvinner i lederstillinger som administrerende direktør eller konsernsjeg er enda mer alarmerende. Den nevnte Catalyst-rapporten (2022) rapporterer at disse kvinnene hadde mindre enn 5 % av lederstillingene. Prosentandelen for latinamerikanske kvinner er lik, og andelen for asiatiske kvinner er enda lavere.

Bedragersyndrom hos kvinner: En vanlig hindring

Avslutningsvis manifesterer bedragersyndrom seg som en felles utfordring på veien til mange kvinner i deres faglige og personlige utvikling. Men ettersom det er anerkjent og adressert kollektivt, kan det overvinnes, slik at de kan nå sitt fulle potensiale og bidra meningsfullt til alle aspekter av samfunnet.

Det er relevant å understreke at denne artikkelen har til hensikt å markere at kvinnene som uttrykker dette ikke mangler reelle ferdigheter eller kompetanser. Det er bare en oppfatning av deres verdi som ved alle anledninger er løsrevet fra virkeligheten.