Barn med større selvkontroll blir lykkelige voksne
Barn med større selvkontroll er ikke bare mer modne små, men det er også mer sannsynlig at de ender opp som lykkelige voksne. Men noen ganger neglisjerer vi den store relevansen som utvikling av impulskontroll har for barnets sinn. Faktisk er denne komplekse evnen knyttet til alle områder av det å være menneske.
Selvkontroll er en dimensjon som begynner å utvikle seg fra første leveår og frem til alderen 26-30 år. Faktisk er menneskets prefrontale cortex ikke ferdig med å utvikle seg før vi er godt opp i tjueårene. Dette betyr at impulsregulering muligens er det tregeste modningsområdet.
Dette har flere konnotasjoner. For eksempel, hvis vi ikke begynner å utdanne barn fra en tidlig alder i denne evnen, når de når ungdomsårene, vil de oppleve alvorlige atferdsmessige og følelsesmessige reguleringsproblemer. Å gi barn riktig selvkontroll betyr derfor å investere i deres livskvalitet.
“Personlig helse er relatert til selvkontroll og tilbedelse av livet i all dets naturlige skjønnhet – selvkontroll som bringer med seg lykke, fornyet ungdom og langt liv.”
– Maria Montessori –
Hvorfor blir barn med større selvkontroll lykkelige voksne?
De fleste av oss har hørt om marshmallow-eksperimentet som ble utført ved Stanford University i 1972. Denne forskningen bestod i å forstå barns selvkontroll gjennom en enkel test. Barn ble tilbudt valget mellom en liten, men umiddelbar belønning (en marshmallow) eller to av dem hvis de ventet i en periode.
På den tiden ble det sagt at sosial og økonomisk bakgrunn regulerte selvkontroll mer enn viljestyrke. I en ny studie, utført i 2020 av flere universiteter som Harvard og Columbia (USA), ble denne konklusjonen imidlertid motbevist. Faktisk vet vi nå at impulskontroll er en del av modningsprosessen og utviklingen av hjernen.
Tidlig opplæring og foreldrenes rolle for å fremme reguleringen av impulskontroll er nøkkelen. Sosial og økonomisk opprinnelse spiller ingen rolle. Det som betyr noe er engasjementet for utdanning av våre egne barn. Hvis vi for eksempel har et tre år gammelt barn som slår andre og som ikke blir korrigert, vil fortsette å oppføre seg på denne måten i barne- og ungdomsskolen.
Hvis vi ikke utdanner våre barns motstand mot frustrasjon, vil de bli til sinte (og ulykkelige) tenåringer fordi de ikke får alt de vil ha. Det er fordi evnen til å håndtere impulser, følelser og atferd danner grunnlaget for hvert barns psykiske velvære.
Impulskontroll bremser hjernens aldring
En fersk studie ble publisert i tidsskriftet PNAS. Den var gjennomført ved universitetene i Michigan, Duke, Universitetet i Oslo, og Kings College London, blant andre. Studien avdekket følgende:
- Barn med større selvkontroll blir mer tilfredse voksne med bedre livskvalitet.
- Impulskontroll reduserer aldersrelatert kognitiv svikt. Faktisk viste 45-åringer med denne evnen knapt noen tegn på den klassiske begynnelsen av hjernealdring.
- Forskerne knyttet denne bedre hjernehelsen til livsstil. Det ser ut til at selvkontroll favoriserer makten til å ta mer gjennomtenkte beslutninger. Videre påvirker det arbeid, økonomiske og relasjonelle aspekter av livet. Faktisk fungerer regulering av atferd og følelser på alle områder av livet, for eksempel affektive relasjoner og problemløsning.
Selvkontroll er en eksekutiv funksjon. Dette er prosesser som tar sikte på å regulere atferd. Denne dimensjonen deler den samme hjerneregionen som empati.
Barn med større selvkontroll er mer empatiske
Vi vet at den samme delen av hjernen som lar oss sette oss i andres sko (empatisere) også hjelper oss med å regulere impulser. Dette ser vi også hos barn med større selvkontroll. Videre, når vi utdanner dem fra en tidlig alder i denne evnen, forholder de seg mye bedre til sitt sosiale miljø.
Faktisk integrerer de seg på en mer moden og glad måte i omgivelsene og med jevnaldrende. De kan også sette seg selv i andres plass og kontrollere følelsene sine, som misunnelse, sinne eller frustrasjon. Disse faktorene danner bærebjelker for god mental helse, problemløsning, komme til enighet, være respektfull, fremme sameksistens, etc.
“Jeg regner den som overvinner sine begjær som modigere enn den som overvinner sine fiender; for den vanskeligste seieren er seieren over seg selv.”
-Aristoteles-
Sist, men ikke minst, bør man huske på at selvkontroll ikke har noe med intelligens eller sosioøkonomisk opprinnelse å gjøre. Dette ble fremhevet i studien fra 1972 utført av Stanford University. Den bekreftet at barn med større selvkontroll er konsekvensen av en engasjert opplæring i dette aspektet. Denne variabelen må imidlertid arbeides med og reguleres på daglig basis, også i voksen alder.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Benjamin, D. J., Laibson, D., Mischel, W., Peake, P. K., Shoda, Y., Wellsjo, A. S., & Wilson, N. L. (2020). Predicting mid-life capital formation with pre-school delay of gratification and life-course measures of self-regulation. Journal of economic behavior & organization, 179, 743–756. https://doi.org/10.1016/j.jebo.2019.08.016
- Richmond-Rakerd LS, Caspi A, Ambler A, d’Arbeloff T, de Bruine M, Elliott M, Harrington H, Hogan S, Houts RM, Ireland D, Keenan R, Knodt AR, Melzer TR, Park S, Poulton R, Ramrakha S, Rasmussen LJH, Sack E, Schmidt AT, Sison ML, Wertz J, Hariri AR, Moffitt TE. Childhood self-control forecasts the pace of midlife aging and preparedness for old age. Proc Natl Acad Sci U S A. 2021 Jan 19;118(3):e2010211118. doi: 10.1073/pnas.2010211118. PMID: 33397808; PMCID: PMC7826388.
