Åtte interessante fakta om angst du kanskje ikke vet

Hvor mange typer angst finnes det? I hvilken grad vil alle bekymringene våre være sannsynlige? Er vi rasjonelle når vi opplever angst? Oppdag svarene på disse spørsmålene og flere i denne artikkelen.

Skrevet og verifisert av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Det er ingen tvil om at perioden vi lever i nå, er en periode full av angst. Angst refererer til en emosjonell tilstand som er preget av en kald følelse i magen, en tett knute i halsen og uendelige bekymringer på det mentale nivået. Det har blitt gjort mye forskning på fenomenet angst. I denne artikkelen vil vi presentere noen fakta om angst du kanskje ikke er kjent med.

Videre, er det sant at vi ikke alltid legger så mye vekt på denne emosjonelle tilstanden. Den kan ofte komme ut av det blå, og kan forsvinne like raskt. Dette er imidlertid ikke tilfellet for alle som opplever angst. For noen kan det vare i lengre perioder. Når et individ blir overveldet av angst, kan de ende opp med å bli fanget i de skremmende scenariene de de forestiller seg. Dette forklarer hvorfor noen mennesker sier at det å ha angst er en fremtidsrelatert sykdom.

Som vi nevnte ovenfor, er visse aspekter og data om angst fremdeles ukjente for noen. Er du klar til å lære mer om denne tilstanden? La oss komme i gang!

Angst og den rasjonelle hjernen

En av de mest kjente aspektene ved angst er relatert til dens tendenser til å manifesteres som en frykt for hva fremtiden vil bringe. Den menneskelige hjernen hater usikkerhet. Å ikke vite hva som vil skje og å føle at man ikke har kontroll, kan virkelig sette spor. Når du står overfor en ukjent situasjon, begynner hundre, eller tusenvis av bekymringer å spre seg gjennom tankene dine. I mellomtiden vil amygdala, en mandelformet hjernestruktur som anses å holde informasjon relatert til emosjon og minne, overvåke alt som skjer.

Når amygdala oppdager en potensielt farlig situasjon, vil den umiddelbart aktivere et alarmsignal. Når dette skjer, frigjøres det hormoner som kortisol og dopamin i blodomløpet. Disse hormonene vil bidra til å kjempe for overlevelse, samt å forutse hva som kommer videre. Når dette først har skjedd, er det imidlertid ingen vei tilbake. I det øyeblikket blir den rasjonelle delen av hjernen vår slått av.

Som du kan se, selv om amygdala har gode intensjoner, er selve operativsystemet preget av egenskaper som nokså primitive. Som en konsekvens vil vi bli mer instinktive og ender opp med å respondere unøyaktig på stimuli.

De fleste bekymringer er det ikke verdt å ta hensyn til

Å bekymre seg er en del av det å være menneske, det er noe vi alle må håndtere. Vi er faktisk programmert til dette, nettopp for å forutse hva som kan skje. Dette gir oss en sjanse til å komme opp med alternativer og planer for å overleve.

Selv om dette er sant, er det stor forskjell på å oppleve det en gang iblant, og å være i denne tilstanden kontinuerlig. En studie som ble utført ved Pennsylvania State University, nådde faktisk konklusjonen at 91% av bekymringene vi i gjennomsnitt ender opp med å ha, er bortsløsing av energi. Vi er så redde for konsekvensene av visse hendelser som kanskje ikke engang vil skje.

Den amerikanske forfatteren Earl Nightingale sa at 40% av bekymringene våre aldri vil komme til å skje. Han delte videre de resterende prosentene slik; 30% er relatert til fortiden. Derfor vil ikke det å bekymre seg over det kunne endre noe. 12% er unødvendige bekymringer om helsen vår, og 10% er små og nesten meningsløse eller urelevante bekymringer. Når det er sagt, er det bare 8% av bekymringene våre som er verdt bryet det tar å vurdere dem.

Dette kan hjelpe oss med å reflektere over fremtiden og alt vi tenker, forestiller oss og frykter. I virkeligheten er hovedpersonen i alle disse elementene frykt. La oss ta en kjapp test akkurat nå.

Ta for eksempel ett minutt, og spør deg selv om hva som bekymrer deg mest, og hvilke hendelser du synes ville vært skumlest. Tenk på dem, og sjekk igjen om et par måneder eller et år, og du vil bli overrasket over hvor få av dem som egentlig vil ha skjedd.

Typer angst

Vi kan i utgangspunktet si at det finnes to ulike hovedtyper angst.

• Den første typen er mer adaptiv. Denne typen angst har som mål å beskytte oss mot potensielle farer; ting som kan skade oss eller føre til lidelse. Dette kalles rasjonell angst. Det er normalt å oppleve slik angst i situasjoner som for eksempel jobbintervju eller når du venter på viktig informasjon.
• Den andre typen er en mer irrasjonell angst. Den vil få oss til å oppfatte alt og alle på en katastrofal måte, noe som fører til at vi ikke tror vi kan takle det. For eksempel kan en person tro at de ikke vil gjøre det bra på et jobbintervju, og at de kommer til å ende opp som hjemløse og mislykkede. Et annet eksempel kan være å tro at noen aldri vil snakke med deg igjen etter en krangel.

Når det gjelder irrasjonell angst, er det typisk å oppleve kvaler og stort ubehag som nesten er umulig å kontrollere. Det sprer seg gjennom hele kroppen og kan hindre normal funksjon i hverdagen.

Fakta om angst: Å tenke at alt er viktig

Angst får oss til å tro at alt er viktig, så det vil bli enda vanskeligere å sette klare prioriteringer når vi opplever denne emosjonelle tilstanden.

Enhver liten detalj kan utløse det. Alt, uansett hvor lite eller ubetydelig, kan påvirke det vi gjør og beslutningene vi tar. Dette er grunnen til at mennesker føler et behov for å ha kontroll. På toppen av dette, kan scenariet bli mye mørkere dersom personen som opplever angst allerede er en perfeksjonist.

På dette nivået vil ikke personen kun bekymre seg over ordene som kommer ut av munnen deres. I tillegg vil de være ekstra oppmerksomme på klærne de har på seg, hvordan de oppfører seg og hvordan en gitt person påvirker dem i en bestemt situasjon. Alt er avgjørende, alt påvirker dem, noe som fører til at de vil bli besatt av tanken på kontroll. Det er imidlertid ganske umulig å ha kontroll på alt. Følelsen av å bli overveldet og stresset vil dermed bli en del av den daglige rutinen.

Unngåelse fører til mer angst

Det virker naturlig å unngå stimuli eller situasjoner som fører til angst. Å unngå noe som kan føre til angst gir opphav til en følelse av lettelse. Dilemmaet her, er at på lang sikt, dersom denne strategien blir en vanlig måte å håndtere frykt på, kan det ende opp med å gjøre ting verre.

Ved å unngå eller flykte fra visse situasjoner, hindrer vi oss selv i å verifisere hvor ufarlige situasjonene kan være. I stedet for å møte problemet, ser vi den andre veien og lar frykten bli liggende. Uansett hvor skummel vi tror en situasjon kan være, er det ofte best å møte den. Kun på den måten kan du evaluere om den utgjør en reell fare. Å flykte vil la oss opprettholde de irrasjonelle ideene våre, noe som igjen fører til en betydelig økning av angsten.

Videre vil unngåelse begrense livet vårt på en slik måte at det kan få konsekvenser for humøret vårt, og føre til enda flere problemer.

Fakta om angst: Bak maskene

Dette er en av de mest underlige fakta om angst. I visse tilfeller kan angst være årsaken bak noen emosjoner, for eksempel tristhet, sinne og til og med smerte. Det kan også ligge bak prokrastinering, søvnmangel eller å sove for mye, og det kontinuerlige behovet for å spise eller manglende sultfølelse.

Imidlertid finnes det også en stille og uttrykksløs type angst. Folk som lider av denne formen for angst vil vanligvis oppleves som rolige, samlede og avslappet. På innsiden kan de imidlertid være fulle av frykt. Mange av dem vil til og med ikke være klar over at de har angst.

Å kultivere en følelse av håp kan bidra til å redusere angst

Det engstelige sinnet har en nesten absoluttoverbevisning om at det som er på vei er farlig og truende, spesielt dersom det er noe ukjent. Frykten for usikkerhet er mer vanlig enn du tror. Tro det eller ei, de fleste i verden føler seg usikre på fremtiden sin. Selv om det er ulike tilnærminger og behandlinger når det kommer til å håndtere angst, er det noen strategier som kan være nyttige for alle. Et slikt eksempel er å dyrke en følelse av håp.

Psykolog og professor ved University og Houston, Matthew Gallagher, og hans team av forskere gjennomførte en studie om håp. Studien viste at det å jobbe med følelser av håp i terapi kan være til stor hjelp fordi det hjelper personen med å endre måten de tenker på. Videre vil dette også påvirke emosjonene deres og måten de oppfatter virkeligheten på.

Tenk på det: håp er faktisk det motsatte av frykt. Håp innebærer å stole på at ting ikke kommer til å gå dårlig, eller at de i det minste vil gi deg en mulighet til å vokse som person. Det er et filosofisk, åndelig og emosjonelt aspekt som også kan forbedre en persons motstandskraft og velvære.

Fakta om angst: Tyngden av egenkrav

Å kreve mye av seg selv er i utgangspunktet ikke et problem. Faktisk kan det hjelpe oss å vokse som individer da det alltid presser os til å bli bedre. Hva er da problemet? Vel, dersom vi stiller for høye krav til oss selv kan den interne dialogen vår endres, den kan gå fra normal til katastrofal.

Noen ganger handler det ikke om hva vi krever, men hvordan vi krever det. Det er viktig å huske på å være snille med oss selv under prosessen for personlig vekst. Å sette egenkrav på en destruktiv måte ender opp med å skade oss.

Videre er egenkrav i seg selv noe man bør være forsiktig med. På den ene siden kan det hjelpe en persons utvikling. Men på den andre siden kan det også fylle en person med angst. Problemet ligger i setningene “jeg må” og “jeg burde”. Ikke la disse ideene definere hvordan du bør være og oppføre deg. Selvbevissthet er viktig for å velge riktig vei.

Å tro at du aldri er god nok eller bra nok, er en bunnløs grop full av fortvilelse. Når du har falt ned i den, blir det ekstremt vanskelig å komme seg ut. Den verste delen av dette tankemønsteret er at angsten er skurken.

Dette er bare noen få fakta om angst. I virkeligheten er angstens verden like mystisk som den er kompleks. Etter hvert som tiden går, utvikles det stadig forskning som gir oss alle innsikt i mer overraskende informasjon. Angst er en emosjonell tilstand vi alle må respektere og studere for å bedre kunne forstå både oss selv og andre.