Arroganse ligger ofte bak hyppige raserianfall
Pasienter med hyppige raserianfall skjuler ofte arroganse. Arrogante mennesker må alltid ha rett, tåler ikke å bli sagt imot eller korrigeres, og er også konstant ofre for sin egen frustrasjon. Det er en viktig sak å påpeke at narsissisme ofte skjuler seg bak stolthet, og former en svært utmattende type personlighet.
Vi vet at det er vanskelig for arrogante folk å se “flisen i sitt eget øye”. De klarer det nok ikke, fordi nesen deres er så nær speilet at de ikke engang kan se seg selv. Men vi har blitt så vant til denne typen tilstedeværelse i våre miljøer at nesten uten å vite det har vi endt opp med å normalisere narsissisme og arroganse. Vi ser dette hos politikere, vi ser det i bedrifter, og vi ser det i deler av nye generasjoner.
“Det er lettere å skrive mot arroganse enn å overvinne det.”
En arrogant person, uansett hvor gamle de er, “vet alt” og ingen kan lære eller vise dem noe fordi de har det allerede på sin “CV”. De setter også ofte andres behov på bakerste benk, og kan ha emosjonell modenhet som et 6 år gammelt barn.
De som møter dem daglig er allerede kjent med deres hyppige raserianfall. De har veldig tykk hud og veldig stor stolthet. De blir sinte for den minste ting og de mister kontrollen. De viser ofte oppførsel som å ikke snakke til deg på en stund. Eller de bærer nag i lang tid dersom noen gjør dem opprørt selv om det er over noe lite og ubetydelig …
Hyppige raserianfall og det som ligger under arrogansens maske
Arroganse er alltid en maske, en pinnsvinlignende forkledning hvor pigger opptrer som en vegg av forsvar, slik at ingen kan se frykt, karakterfeil og svakheter. For eksempel, hvis noen forteller meg at jeg burde være mer tålmodig og ta ting sakte, vil jeg ikke nøle med å bli på vakt og sette ut piggene mine (De har stilt spørsmål ved mitt gode arbeid). Det vil ikke hjelpe at de sa det i god tro heller – jeg vil ta det som en fornærmelse.
Selvtilliten er lav hos denne typen personlighet. Denne følelsen av underlegenhet blir ofte til en kilde for aggresjon. En katapult lastet med sinne, trass og bitter frustrasjon. Også behovet for å være bedre enn andre i enhver situasjon, omstendighet eller sammenheng blir til en villfarelse av makt. Å gå imot dem, selv når det gjelder de mest ubetydelige ting, vil oppfattes som støtende.
For disse personlighetene, er stolthet et sofistikert belønningssystem. Det mest interessante er at denne drakten full av pigger vanligvis opprettes i barndommen som en måte å skjule usikkerhet på. Senere blir dette en måte å reagere på problemer eller skuffelser. Dette er fordi arrogante personligheter utnytter arroganse og aggresjon for å markere deres territorium, for å finne validering.
Men hva arrogant folk virkelig får er avstand mellom seg selv og andre. De har en ond syklus av overfladiske forhold.
Hva skal vi gjøre når vi møter mennesker som ofte er rasende?
Bak hyppig sinne finnes det tydelig et problem med følelsesmessig håndtering, selvtillit og psykologisk balanse. Ingen kan konstant leve på kanten av raseri, pakket inn i en løvemanke og kontinuerlig brøle. Derfor, dersom vi har en slik type person i vårt miljø, må en ting være klart. Det er ikke ditt problem, og du er ikke årsaken til deres ubehag. Problemet er i virkeligheten deres.
“Hvem som helst kan bli sint – det er enkelt, men å være sint på rett person i rett grad og til rett tid og til riktig formål, og på den rette måten – det er ikke innenfor alles makt og er ikke lett.”
-Aristoteles-
Når sinne blir en måte å være på, utvikles ingenting rundt disse menneskene. Også, hvis arroganse og narsissisme ligger under overflaten og ønsker å kontrollere alt og ta alle fordelene, er det beste vi kan gjøre å distansere oss og ikke kaste bort energien vår med konfrontasjon.
Dette er fordi stolthet ikke kan kureres ved å argumentere, men bare ved å la den stolte person til slutt se på seg selv i speilet. De må kvitte seg med løvenes brøl og pinnsvinets kostyme. I alle disse draktene finnes deres svakheter, deres følelse av tomhet, deres labyrinter av usikkerhet og til og med deres redde indre barn som fortsetter å svare med sinne på det de ikke liker.
Hyppig sinne, tro det eller ei, er en del av det daglige livet for mange voksne. Derfor er det verdt å investere tid, oppmerksomhet og en god dose kjærlighet i våre barn. Vi må lære dem hvordan å elske og hvordan tolerere frustrasjon.
La oss håndtere disse situasjonene – lær opp barna dine riktig.
