Angst og stillesittende livsstil er nært knyttet sammen
Det er en nær sammenheng mellom angst og stillesittende livsstil. Det er bevist at hvis du ikke er veldig aktiv, er det større sannsynlighet for at du lider av angst. På samme tid, hvis du lider av angst, er det mindre sannsynlig at du vil delta i fysisk aktivitet.
Dermed er det en form for en ond spiral. Faktisk advarer Verdens helseorganisasjon (WHO) om at inaktivitet er et folkehelseproblem som rammer mer enn halvparten av befolkningen i verden. Videre påvirker det barn så vel som voksne. Faktisk ser det ut til at både barn og tenåringer har en tendens til å ha en ganske stillesittende livsstil.
Effekten av denne typen livsstil kan uten tvil vise seg å være fysisk skadelig. Arteriosklerose, fedme, diabetes type 2 og hypertensjon er bare noen av risikoen for din fysiske helse. Du bør imidlertid også huske på at når du ikke er veldig aktiv, kan dette også påvirke din mentale helse. Dette kan føre til utvikling av visse andre patologiske lidelser.
Angst og stillesittende livsstil: et toveis forhold
Når du er engstelig, viser du et bredt og sammensatt utvalg av symptomer. Disse inkluderer depresjon, negative tanker, irrasjonelle ideer, søvnløshet og utmattelse. Det er imidlertid ikke helt klart hva som utløser den psykiske tilstanden angst. Det kan være flere grunner: livsstil, genetikk, miljøfaktorer, mangel på mestringsstrategier, etc.
Det ser nå ut til at en annen grunn ikke kan utelukkes: å ha en stillesittende livsstil. Faktisk viser forskning utført ved Deakin University (Australia) at vedvarende fysisk inaktivitet gjør at folk har større sannsynlighet for å lide av angst og depresjon. Dette påvirker både voksne og barn.
Imidlertid ser det ut til at problemet kan være enda mer komplekst. Dette er fordi angst og stillesittende livsstil i virkeligheten har et toveis forhold. For eksempel, hvis du ikke beveger deg hele dagen, kan dette utløse angsten din. Men samtidig gjør angsten deg mindre aktiv. Det ser faktisk ut til at dette er et utbredt problem som må adresseres offentlig.
Stillesittende livsstil kan alvorlig påvirke mental helse
Du lever i et samfunn som krever mindre og mindre fra kroppen din og mer og mer fra tankene dine. Men når du hører ordet «stillesittende», tenker du sannsynligvis på en typisk sofagris som spiser potetgull. Dette er ikke alltid tilfelle. Fordi de godt kan være en leder, en vitenskapsmann eller en bedriftseier som lever et stillesittende liv, men samtidig er svært produktive.
Barn og tenåringer demonstrerer også dette. De tilbringer så mye tid foran skjermer, videospill eller sosiale nettverk som TikTok at de går glipp av å være aktive. Denne typen livsstil undergraver den mentale helsen din gradvis.
Angst immobiliserer deg fysisk og mentalt
Angst og stillesittende livsstil flyter inn i hverandre. Det er faktisk hovedproblemet. For eksempel anbefales det ofte at du begynner med trening og generelt blir mer aktiv hvis du lider av depresjon. Imidlertid er folk ikke alltid i stand til å klare dette.
En studie utført ved Anglia Ruskin University (UK) nevner forholdet mellom angst og stillesittende livsstil. Faktisk uttalte studien at personer med angst har to ganger større sannsynlighet for å ha en stillesittende livsstil. Studien konkluderte videre med at det ikke er lett å be noen med angst om å begynne å jogge, spille tennis eller ta dansetimer eller begynne på Zumba av følgende grunner:
- Angst fører til fysisk utmattelse, følelser av kvelning og takykardi. Faktisk, hvis du er engstelig, kan enhver innsats bli for mye for deg.
- Utover dine fysiske symptomer, vil du føle deg deprimert og sløv. Dermed kan du begynne å trene for en dag eller to og deretter slutte.
- Humørlidelsene dine er knyttet til lav motivasjon og konstant frustrasjonsnivå. I tillegg til at du ikke vil røre på deg, vil du ikke se noe poeng i å gjøre det.
Hvordan håndtere angst og stillesittende livsstil
Angst og stillesittende livsstil går hånd i hånd fordi de gjenspeiler din nåværende livsstil. Virkeligheten har sluttet å bevege seg på grunn av ny teknologi, og du har sluttet å bevege deg sammen med den. Du ber ikke lenger om noe fra kroppen din fordi hjernen din er for utmattet med å håndtere de daglige mentale labyrinter du må navigere gjennom.
Bekymringer tærer på deg. Når hjernen din har nådd sin grense, har du ingen energi igjen til kroppen din. Hva kan du gjøre da? Vel, det er en todelt strategi du kan bruke. For det første må du ta vare på kroppen din, og for det andre må du motivere tankene dine. På denne måten mister din angst og stillesittende livsstil sin makt over deg, og du er i stand til å optimalisere livskvaliteten din. Her er noen strategier:
Ta vare på den mentale helsen din
- Praktiser god mental hygiene. Rasjonaliser bekymringene dine. Ta kontroll over negative tanker og irrasjonelle ideer. Ikke mat problemene dine med bekymringer. Se i stedet etter løsninger.
- Håndter følelsene dine.
- Gi deg selv øyeblikk av ro og stillhet. La tankene dine slappe av.
- Sett deg daglige mål som begeistrer deg.
- Omgi deg med mennesker som får deg til å føle deg rolig.
- Søk etter nye ferdigheter og lidenskaper for å motivere hjernen din.
Ta vare på kroppen din
- Tren i 30 minutter om dagen.
- Begynn å trene yoga, Pilates eller Zumba hjemme.
- Finn en venn du kan drive en eller annen form for sport med hver dag eller en gang i uken.
- Planlegg turer til skogen eller stranden hvor du kan gjøre noen form for fysisk aktivitet. Du må sørge for at du kombinerer avslapningen med en eller annen form for bevegelse.
- Til slutt, hvis du sliter med å gjøre endringer, ikke nøl med å konsultere en profesjonell. Du må ikke glemme at effekten av en stillesittende livsstil kan være veldig helseskadelig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Hearon, B. A., & Harrison, T. J. (2020). Not the exercise type? Personality traits and anxiety sensitivity as predictors of objectively measured physical activity and sedentary time. Journal of Health Psychology, 1359105320906242. https://doi.org/10.1177/1359105320906242
- Wilson, K. E., & Dishman, R. K. (2015). Personality and physical activity: A systematic review and meta-analysis. En Personality and Individual Differences (Vol. 72, pp. 230-242). https://doi.org/10.1016/j.paid.2014.08.023
- Teychenne, M., Costigan, S.A. & Parker, K. The association between sedentary behaviour and risk of anxiety: a systematic review. BMC Public Health 15, 513 (2015). https://doi.org/10.1186/s12889-015-1843-x