Altruisme, grå substans og hjernen
Altruisme kan defineres som den konstante bekymringen for andres behov. Altså å gjøre alt mulig for at andre skal trives og få det de trenger.
Altruisme er tilstede i kultur, utdanning og religion, så vel som i hjernen. Når det for eksempel, gjelder dyr, utføres det når ett av individene er villig til å ofre seg for flokkens beste.
Ren altruisme betyr å ofre noe, det være seg tid, rikdom, energi eller kunnskap, uten å søke noen form for belønning eller kompensasjon i retur. Faktisk er det ingen fordel, hverken direkte eller indirekte, tilstrebet av denne typen handlinger.
Altruistisk oppførsel innen dyreriket øker sjansene for at andre overlever på bekostning av å redusere egne sjanser for å overleve.
Hva gjør oss altruistiske?
Noen mennesker er det motsatte av egoistiske. De gir til alle og tilbyr til og med det de ikke har til beste for andre. Forskning har vist at sosial klasse, utdanningsnivå, kjønn og inntekt kan forklare hvorfor vi kan være altruistiske eller egoistiske.
Et mer grunnleggende aspekt ved altruisme angår hjernestrukturen. Det ser ut til at hjernen ikke bare endrer evner eller personlighet, slik man tidligere trodde. Faktisk konkluderte et sveitsisk forskerteam ledet av professor Ernst Fehr med at det er en sterk sammenheng mellom hjerneanatomi og altruistiske holdninger.
Utvikling og konklusjoner av studien
I denne studien ble deltakerne delt inn i to grupper. De hadde muligheten til å ofre deler av pengene sine til fordel for en annen person. Denne handlingen anses å være altruistisk. Studiene avdekket noen forskjeller. Noen av deltakerne var aldri villige til å gi penger, andre vurderte det, og en tredje gruppe ga uten å nøle.
Hva var årsaken til disse forskjellene? Det kan tenkes å være knyttet til utdanning, behov eller en følelse av fellesskap. Studien avslørte imidlertid at en viss del av hjernen knytter evnen til empati med andres følelser. Det er den delen hvor tinning- og parietallappene er lokalisert.
Uten tvil er altruisme knyttet til denne evnen. Dermed mistenkte forskerne at forskjellene mellom de tre gruppene var relatert til den delen av hjernen. Hypotesen de testet var at de som oppfører seg mer altruistisk har en større mengde grå substans i sammenføyningen mellom disse lappene.
Deltakerne viste ulike hjerneaktiviteter når de bestemte seg for om de ville dele pengene sine eller ikke. Området i hjernen som ligger bak ørene ble aktivert når kostnadene for altruistisk atferd var lave, som i tilfellet med de mest egoistiske. Tvert imot, hos altruistiske individer, når kostnadene for oppførselen deres var høye, ble denne regionen mer aktiv. Det betyr at når individer har evnen til å gi noe, jobber denne delen av hjernen hardere.
Ifølge forskere skjer dette fordi det er et større behov for å overvinne den naturlige tendensen til egosentrisme, typisk for dagens samfunn, eller det faktum å bekymre seg for seg selv.
Andre faktorer som påvirker altruisme
Ernst Fehr indikerte at resultatene var interessante, selv om ingen enkelt konklusjon bør trekkes. Altruistisk atferd bestemmes derfor ikke bare av hjernen eller biologiske faktorer. Videre kan grå substansvolum påvirkes av ulike sosiale prosesser.
For eksempel vil det å være omgitt av veldedige mennesker, med vanen å donere eller hjelpe andre, øke muligheten for at du også er altruistisk. Hvis du derimot lever i et miljø av egoisme, av å bare tenke på deg selv og ikke gi noe til den andre, vil dette også påvirke dine beslutninger og holdninger. Som vi nevnte tidligere, er altruisme ikke bare relatert til den grå substansen i hjernen, men det er flere faktorer som påvirker dette.
