Alle har deres egen indre kamp

Hver og en av oss sliter med en indre kamp. For noen av oss, er det som 3. Det er som en verdenskrig der inne. Og vi vet ikke bestandig detaljene av det andre mennesker sliter med på innsiden. De eneste menneskene som virkelig forstår dem, er de som sliter med kampene selv.

Vi er så uvitende fordi hjernene våre er som et hurtigtog. Den genererer tanker på et frenetisk vis. Den snur alt rundt og rundt, og lager hypoteser om hva som skjer rundt oss. Den lager rett og slett en indre kamp.

Hjernen kommer med antakelser, skaper nye ideer og konsepter, vurderer og revurderer, forventer det verste og dømmer andre… Og selvfølgelig, oss selv.

Denne ustanselige maskinen torturerer oss. Og den etterlater “mentalt søppel”. Vitenskapsmenn påstår at vi har mer enn 60.000 tanker hver dag. De beregner at for de fleste er det meste av disse tankene (omtrent 80%) negative, giftige og dysfunksjonelle tanker. 

Vi går på autopilot mesteparten av tiden. På grunn av det er vi høyt påvirket av vår tro og våre oppfatninger. Disse er overbevisninger som vi utvikler i barndommen og som blir innprentet i oss gjennom opplevelser.

Noe av disse oppfatningene er i vår underbevissthet. Våre mest umiddelbare tanker og bedømmelser kommer fra disse oppfattelsene. 

Hjernen og dens triks

Hvis noe av det du tror på er ukorrekt eller usunt, vil dine tanker og fordommer også være det. Vi dømmer andre hele tiden. Vi dømmer oss selv og andre. Og resultatet av alle disse bedømmelsene er vanligvis lidelse.

Hjernen vår dømmer andre for å beskytte oss, for vår egen overlevelse. Faktisk, å dømme har sin hensikt. 

Vi har en tendens til å tro at den andre personen deler vårt syn og at det er en del av grunnen til at vi lider så mye. Vi ser alle på verden gjennom forskjellige briller. Det som betyr en ting for meg, betyr noe annet for deg. Vi våger å dømme andre mennesker fordi vi tror at alle burde se ting som vi gjør.

Vi dømmer til og med oss selv. Vi glemmer at vi ikke kan dømme fortiden fra vårt ståsted. Vi vet nå konsekvensene, men på et punkt var de ikke like klare, bare mulige, som mange andre muligheter.

I hvert tilfelle er det ikke andre mennesker som gjør at vi lider. I det første tilfellet, er det våre egne forventninger av mennesker som gjør at vi lider. Vi forventer at alle er som vi vil at de skal være. Det gjør oss uskikket til å akseptere dem som de virkelig er. Dette er hva vi strever med.

Aksept og kjærlighet leger alt, til og med vår indre kamp

Når du aksepterer hvem du virkelig er (til og med dine feil), ser du ikke andre menneskers feil like strengt. Hvis vi tenker at noen angriper oss, kan det være fordi de lider av interne problemer. De angriper uten å være klar over det.

De grunnleggende årsakene er de emosjonelle sårene og overlevelsesteknikkene de lærte seg som et barn. De var såret da, når de kun lengtet etter kjærlighet og aksept. Svært ofte er det derfor mennesker oppfører seg slik de gjør.

Det er derfor, hvis du tror at noen angriper deg, du må huske at de sikkert ikke gjør det med vilje. Det er en feil som de projiserer eller som du innbiller deg.

Vi må lære å akseptere det faktum at andre mennesker ikke alltid kommer til å oppføre som vi vil. De kommer heller ikke til å behandle oss som vi vil. De vil gjøre det som de vil.

Vi er her for å elske før vi dømmer, og for å føle før vi bruker fornuft. Så hvis noen strammer inn sirkelen deres for å stenge deg ute, gjør din videre for å inkludere dem.

Husk at kjærligheten øker når vi gjør våre meninger mer fleksible, medfølende og barmhjertige. Kjærlighet bringer glede, og strenge bedømmelser bringer lidelse.

Ikke tro at kjærlighet er noe som du kan gi som en belønning eller ta bort som en straff. Ubetinget kjærlighet er ikke så smålig.

Vår indre kamp: Vil du være et offer eller en kriger?

Hvis vi slutter å dømme og begynner å se med hjertet vårt, vil vår lidelse forsvinne. Du kan velge mellom å være et offer for dine plager, din indre kamp, eller du kan være en kriger. Et offer rettferdiggjør, lyver, klandrer, klager og gir opp. 

Men en kriger tar ansvar for det hun har i livet. Hun vet at hun ikke kan skylde det på andre mennesker, hun vet at hun skapte det. Og hun vet at hun er den eneste som kan endre sine omstendigheter.

Livet vil lære deg mange utfordrende ting, men du bestemmer om du vil være et offer eller en kriger. 

Sannheten er at de som ikke lærer fra sine feil er dømt til å gjenta dem. De vil kanskje se ut som andre opplevelser på overflaten, men dypt nede er de akkurat det samme.