Yūgen: Å oppnå en dyp bevissthet om universet
Når var siste gang du følte at noe virket ganske dypt for deg? Noen ganger kan et ordtak, et dikt, en historie eller til og med et spesifikt scenario vekke denne følelsen i deg. Det er transcendent og verdifullt, og bak det ligger visse interessante betydninger. Det er en unik opplevelse som er vanskelig å sette ord på, men som alle forstår.
Vi kan til og med si at det å oppleve følelsen av dypsindighet fjerner lagene av egoisme fra vår psykiske ufleksibilitet. Det inviterer deg til å åpne deg opp for en interessant virkelighet som beriker deg, begeistrer deg, og på sin side opplyser deg på en eller annen måte. Ville det ikke vært fantastisk å bruke hele livet på å lete etter elementer som får deg til å føle deg slik?
Det var den østlige verden som først utforsket dette konseptet, nærmere bestemt japanerne. Ja, japansk kultur tok i bruk et begrep med kinesisk opprinnelse, yūgen, for å beskrive mysteriet forårsaket av fenomenene som genererer en følelse av dypsindighet i mennesket. Den ble gitt så stor relevans at den ble et av de syv grunnleggende fundamentene i Zen-filosofien.
Ideen om at mysteriene i vår verden er dype og ikke kan forklares med ord er en idé dypt forankret i alle former for kunst.
Yūgen er en subtil kombinasjon mellom det som genererer inspirasjon og introspeksjon på samme tid. Det forbinder oss med skjønnhet og også med oss selv og inviterer oss til å reflektere.
Yūgen, mystikkens skjønnhet som ikke kan forklares
Første gang begrepet yūgen ble hørt i Vesten, var takket være filosofen, D.T. Suzuki (1870-1966). Han var en av de største promotørene av Zen i verden. Han beskrev det som en følelse der menneskesinnet identifiserer seg med helheten til et bestemt fenomen. Plutselig ser noe som var endelig ut til å bli uendelig.
Imidlertid ser det ut til at vi, ved å prøve å definere følelsen av dypsindighet, tar bort dens magi. Kanskje det var av denne grunn at de assimilerte begrepet yūgen i øst, for å overføre til kunst, som et passende middel for å vekke denne typen opplevelse. På 1100-tallet forsøkte skikkelser som munkepoeten Saigyo, en elsker av naturens skjønnhet, å formidle følelser av smerte, melankoli og symbolsk transcendens i diktene sine, og dermed fange essensen av Zen.
Duggdråper
Tredd på tråder
av edderkoppnett –
slik er pynten
som dekker denne verden– Saigyo –
Kunsten å vite hvordan man observerer og føler
Alan Watts, den kjente britiske filosofen, var også veldig lidenskapelig opptatt av Zen-filosofien og begrepet yūgen. Han så det daglig på himmelen hvor villgjessene ofte forsvant inn i de tykke skyene. Dessuten når man går gjennom områder lengst unna sivilisasjonen, hvor naturen seiret over menneskets fremskritt.
En forlatt jernbanelinje, en innsjø ved daggry, et slott i ruiner etter en stormfull ettermiddag. Yūgen er en berusende opplevelse som bare oppstår hos de som vet å rolig observere og tillate seg å føle det fremmede i naturen, mennesket og kunsten.
Ifølge Watts lever de fleste av oss i overlevelsesmodus og er besatt av å forstå virkeligheten. Men for å oppleve yūgen, må vi flykte fra våre vanlige mentale mønstre og bare føle. Ikke noe mer. For ikke alt har en forklaring her i livet. Det å omfavne mystikk gjør oss faktisk kloke og beroliger vår angst for å gi mening til alle aspekter rundt oss.
“Du må la din subjektive bekymring ligge hos deg selv. Ellers påtvinger du deg selv på objektet og du lærer ikke. Din poesi oppstår av seg selv når du og objektet er blitt ett, når du har dykket dypt nok inn i objektet til å se. Uansett hvor godt uttrykt poesien din er, hvis følelsen din ikke er naturlig, hvis objektet og deg selv er atskilt, så er ikke poesien din sann poesi, men ganske enkelt din subjektive forfalskning.”
– Matsuo Bashō (1644-1694) –
Essensen av yūgen er overalt
Yūgen handler ikke om å forestille seg en annen verden som lar deg flykte fra denne. Yūgen er en invitasjon for deg til å sette pris på mysteriet i verden du lever i. Du kan oppleve det i enhver setting som vekker en inspirerende følelse av både dypsindighet og forvirring.
Dessuten kan det oppstå hvor som helst. For eksempel når det er en bok eller en person hvis samtale får deg til å oppleve følelsen. I disse tilfellene er det du leser og hører transcendent, gyldig, klokt og berikende. Disse oppfatningene er drivstoff for hjernen din, som ofte blir rusten på grunn av dine daglige rutiner, at du haster rundt og alle de nye teknologiene du er omgitt av.
Alan Watts påpekte at det er nyttig å legge merke til til tersklene. Dørene, vinduene, hullene i trærne, åsene, skyene, sølepyttene … Steder hvor du kan fordype tankene dine. Senere, når du kommer hjem, finnes det ikke noe bedre enn å ta en blyant og papir og beskrive hva du følte. Det finnes mystiske hjørner i hverdagen hvor essensen av yūgen er skjult.
Følelsen av dypsindighet finnes ofte i triste realiteter
Universitetet i Genève gjennomførte en studie i 2017 som antydet at vi vanligvis reflekterer over livets dybde ved å lese bøker som forteller triste historier. Det samme skjer med enhver historie eller anekdote vi hører som vekker følelsene våre.
På en eller annen måte ligger yūgen i din empatiske kapasitet og i din emosjonelle forbindelse med andres virkelighet. Det er visse fakta som beveger deg og får deg til å oppdage skjønnheten og betydningen som ligger i oss alle. Konseptet med Zen-filosofi er overalt, inkludert i hjertet ditt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cova, Florian & Deonna, Julien & Sander, David. (2017). “That’s Deep!”: The Role of Being Moved and Feelings of Profundity in the Appreciation of Serious Narratives. 10.1007/978-3-319-63303-9_13.
- Matsuo Basho: The Narrow Road to the Deep North and Other Travel Sketches; translated by Nobuyuki Yuasa. London: Penguin, 1966. Additional references: R. H. Blyth, A History of Haiku (2 vols.). Tokyo: The Hokuseido Press, 1964; T. D. Suzuki, Zen and Japanese Culture. London: Routledge & Kegan Paul, 1959.
