William James og hans oppfatning av sannheten
Sannheten er et konsept som er vanskelig å definere, selv om den er et viktig begrep som du sikkert bruker til daglig. Det ser ut til at du setter din lit til sannheten hele tiden. Likevel er det vanskelig å si nøyaktig hvorfor. Dette var et problem som William James viet mye av livet sitt til.
I denne artikkelen skal vi se på William James (1842 – 1910) sin oppfatning av sannheten. Han var en amerikansk filosof, en Harvard-professor i psykologi og grunnleggeren av funksjonell psykologi.
William James argumenterte for en humanistisk og praktisk forestilling om sannheten. Hans sannhet var forankret i menneskelig erfaring og indeksert av bevisene som er tilgjengelige i verden. James sin sannhetsoppfatning er fortsatt en av de viktigste ideene om emnet. Dette gjelder både for filosofi og andre fagområder. Denne oppfatningen letter en humanistisk definisjon av sannheten som du kan bruke på nesten alle felt.
Sannhet og kunnskap i følge William James
James skilte mellom to måter å vite ting på. På den ene siden kunne individet vite noe intuitivt gjennom direkte erfaring. Dette vil være som å se et papir på et skrivebord foran deg. James beskrev dette som en fullstendig innhylling av gjenstanden med tankene dine. På den annen side kan andre mennesker kjenne ved hjelp av en “ytre lenke” av fysiske eller mentale mellommenn som forbinder tanker og gjenstander.
James hevdet at den intuitive metoden for kunnskap var direkte oppfattelse. Han uttalte at det ikke var noen mellommann i denne prosessen. Sannheten for intuitiv kunnskap var et spørsmål om direkte bevissthet om opplevelsesstrømmen. Når det gjelder konseptuell eller representativ kunnskap, er det å vite at en tro er sannhet “ å føre til den gjennom en kontekst som verden gir”.
Sannhet og etterprøvbarhet
For James er ikke sannhet en iboende eller uforanderlig egenskap til ideer. I stedet er det en forekomst i en idé, avhengig av verifiserbarheten. Verifiserbarhet består da av en følelse av harmoni og fremgang i rekkefølgen av ideer og hendelser. Når du har visse ideer, følger med andre ord disse etter hverandre og tilpasser seg hver forrige hendelse i virkeligheten du opplever.
Disse sanne ideene fyller en grunnleggende rolle. De er nyttige verktøy for enkeltpersoner fordi de lar dem lede seg gjennom virkeligheten. Derfor er det praktisk å ha disse ideene. Det gir en metode for å tilfredsstille andre livsbehov. Så for James var sannheten nyttig. Det ga en fordel gjennom livet som fortjener å bli bevart.
William James: Pragmatisk teori og sannheten
William James sin forestilling om sannheten har sine rammer innenfor de pragmatiske sannhetsteoriene. Disse teoriene er videre innenfor filosofisk pragmatisme. Charles Sanders Peirce, William James og John Dewey foreslo først pragmatiske sannhetsteorier. De vanlige kjennetegnene til disse teoriene er tillit til maksimal pragmatisme som en måte å rydde opp i forskjellige betydninger av forskjellige begreper som sannhet. De understreker også at tro, forsikring, kunnskap og sannhet er resultatet av etterforskning.
I William James sin versjon av pragmatisk teori, understreker han ofte sin bekreftelse på at “sannhet” bare er en funksjon av din måte å tenke på. Samtidig er “riktig” bare en funksjon av atferden din. Med dette mente James at sannhet er en kvalitet hvis verdi bekreftes av dens effektivitet når man bruker begrepet i det virkelige liv (derav navnet “pragmatisk”).
James sin pragmatiske teori er en syntese av korrespondanse-teorien om sannhet og sammenhengsteorien om sannhet med en ekstra dimensjon. Det vil si at sannhet er etterprøvbar i den grad tanker og bekreftelser samsvarer med virkelige ting. Slik kobles ting sammen eller tilpasser seg. De er som brikkene i et puslespill som passer sammen. Disse blir deretter bekreftet av resultatene folk observerer når de anvender en idé i det virkelige liv.
Pragmatiske tilfeller
James sa at alle disse prosessene bør føre til direkte verifisering av sanseopplevelsene et eller annet sted. Han foreslo også en pragmatisk idé som gikk langt utover vitenskapelig etterprøvbarhet. Han syslet til og med i det mystiske riket. I følge James har “dette grundig pragmatiske synet på religion vanligvis blitt tatt som en selvfølge av vanlige menn. De har interpolert guddommelige mirakler i naturens felt.”
“Sannheten, som enhver ordbok vil fortelle deg, er en egenskap ved noen av ideene våre. Det betyr deres ‘enighet’, ettersom falskhet betyr at de er uenige, med ‘virkeligheten’. Pragmatister og intellektualister aksepterer begge denne definisjonen som en selvfølge. De begynner å krangle først etter at spørsmålet er reist om hva som nettopp kan menes med begrepet ‘enighet’, og hva med begrepet ‘virkelighet’, når virkeligheten blir sett på som noe ideene våre er enige om.”
-William James-
