A Clockwork Orange: Behaviorisme og frihet

oktober 15, 2019
I denne artikkelen vil vi gå inn i og reflektere rundt A Clockwork Orange, en av Stanley Kubricks mesterverker.

Hva kan bli sagt om A Clockwork Orange som ikke har blitt sagt fra før? Hva kan man si om Stanley Kubrick? Du kan bruke mange timer på å snakke om filmen, dens slutt, og dens filosofiske analyse. Det er så og si umulig å oppsummere betydningen av denne filmen på noen få, korte linjer. Det er også umulig å gå dypere inn i alle problemene filmen presenterer. Imidlertid vil vi forsøke å komme nærmere den underliggende meningen med filmen.

Stanley Kubrick brakte denne filmen til den store skjermen i 1971 (1973 i Norge). I mange land ble den imidlertid ikke utgitt før mange år senere. Filmen ble utsatt for sensurering og forbud. Til tross for dette, ble A Clockwork Orange fremdeles en fantastisk klassiker og regnes i dag som en kultfilm.

A Clockwork Orange er basert på Anthony Burgess sin roman med samme navn. Denne romanen regnes som en av de viktigste dystopiske romanene fra Storbritannia. Allikevel, med tanke på hvor vanskelig det vil være å dekke hele analysen, skal vi kun fokusere på den kinematiske versjonen. Den er tross alt den mest kjente, og den følger ikke boken hele veien.

A Clockwork Orange er kunst

Det er ingen tvil om at A Clockwork Orange er et kinematisk kunstverk. Kubrick var i stand til å skape en fil som han satte sitt egne personlige stempel på. Fargene, omgivelsene, musikk… alt i A Clockwork Orange er designet og målt ned til hver minste millimeter. Visuelt blir du fascinert og fengslet fra første scene.

Språket i filmen er også verdt å bemerke seg. «Slangen» som brukes av hovedpersonene kombinerer ord fra andre land, spesielt russiske ord. Denne slangen ble oppfunnet av Anthony Burgess, forfatteren av romanen, og kalles for Nadsat. Musikken spiller også en viktig rolle. La oss ikke glemme bruken av synthesizere og tilstedeværelsen av klassisk musikk – spesielt Beethovens.

Bli kjent med Alex, hovedpersonen i A Clockwork Orange

Alex er filmens hovedperson. Han er en ung mann som forguder Beethoven, elsker vold, og ikke vet noen ting om moral. A Clockwork Orange tar oss med til en dystopisk fremtid hvor Alex og hans «droogs» (venner, gjengen) nyter ultra-vold. Det ser ut til at fremtidens ungdom ikke kjenner til grensene for vold. De liker det, og det er deres eneste form for underholdning. Voldtekt, ran, slåsskamper… alt er lov for Alex og hans droogs.

Alex er en ung mann som drives og motiveres av instinkt. Han er ute av stand til å tenke på konsekvensene av sine handlinger eller å skille mellom godt og ondt. Det virker som om det finnes verken grunn eller motivasjon for å forklare hans medfødte evne for vold. Bortsett fra det, er han en innflytelsesrik person, han er lederen av hans droogs. Verdenen han bor i og forholdet han har til foreldrene sine kan også ha noe å gjøre med atferden hans. Men i denne dystopiske fremtiden virker det som om de unge bruker sin tid på å begå forbrytelser, uten noe annet formål i livet. Dette fører oss til å tro at kanskje samfunnet har noe å gjøre med det.

Alex behandler ingen med godhet eller respekt, ikke engang sine droogs, som forrådte han under en av deres forbrytelser. Alex er nå en morder, og som en konsekvens av dette blir han sendt til fengsel. Der mister Alex navnet sitt, og får sin nye identitet som innsatt, og blir fange #655321. I fengselet utvikler han en viss attraksjon for bibelen, men hans tolkning av denne boken er veldig ulik den konvensjonelle tolkningen. Alex identifiserer seg med de mest voldelige delene. Han ser seg selv som en romer som deltar i piskingen av Kristus.

Scene fra A Clockwork Orange.

Ondskapens natur

På grunn av hans interesse for bibelen, viser fengselets kapellan en viss toleranse for Alex. Han ser Alex som en ung person som trenger hans hjelp. Imidlertid føler ikke Alex annet enn forakt for kapellanen, selv om han aldri avslører dette faktum. Alex bekjenner til kapellanen at han har hørt om en eksperimentell behandling som kalles Ludovico, som kan føre til redusering av tiden i fengsel. Han forteller at han ønsker å delta i denne behandlingen for å bli en «god mann».

Filmen ber oss om å vurdere ondskapens sanne natur. Er Alex ond av natur? Er han ond på grunn av forholdene sine? Har samfunnet noe å gjøre med hans ondskap? Det er mange spørsmål som oppstår samtidig som vi blir kjent med Alex. Vi sitter imidlertid igjen med enda flere spørsmål når vi begynner å oppdage hva Ludovico-behandlingen går ut på.

Staten, i sin kamp for å utrydde vold, har utviklet en behandling som gjør «dårlige» mennesker til «gode» mennesker. Gjennom dette eksperimentet vil de ikke bare senke nivået av vold, men også skape mer produktive og nyttige samfunnsborgere. I tillegg tillater det dem å senke fengselets kostnader. I virkeligheten er ikke denne behandlingen mer enn en strategi fra regjeringens side. Det er ikke noe mer enn en måte å gjøre den delen av befolkningen som bare genererer kostnader om til nyttige verktøy. Er folkene som prøver å gjøre Alex god, faktisk onde?

Frihet i A Clockwork Orange

Regjeringen mener at fengsel ikke er et sted for rehabilitering. Snarere mener de at det gjør folk mer voldelige. Ludovico-behandlingen lover å forandre disse ungdommene og deres antisosiale atferd om til passende og sosialt akseptert atferd. Denne behandlingen er basert på klassisk betinging, i Pavlovs reneste stimuli – respons-stil. Alex godtar behandlingen og forvandles til en god mann.

Alt dette fører til at vi stiller spørsmål ved om Alex har mistet sin frihet, eller sin frie vilje. Alex valgte ikke å være god. Behandlingen kondisjonerer han i så stor grad at han ikke en gang er i stand til å forsvare seg selv. Han blir ute av stand til å gjøre det han virkelig ønsker å gjøre. Det blir umulig for han å røre en kvinne, svare på en fornærmelse eller å unngå en ydmykende situasjon. Dette er ikke fordi han velger det selv, men på grunn av effekten av behandlingen han ble utsatt for.

Hovedpersonen i A Clockwork Orange, Alex, er ikke i stand til å begå voldelige handlinger etter å ha fått en eksperimentell behandling i fengsel.

A Clockwork Orange er en studie på vold. Det er vold knyttet til hovedpersonens seksuelle oppførsel, vold for voldens skyld og volds sanne natur. Men hvem er mest voldelig? Er ikke statens handlinger også en form for vold? Husk at i filmen ser vi hvordan de innsatte blir fratatt all deres frihet. De blir også fratatt sin identitet og utsatt for voldelige situasjoner. Ludovico-behandlingen er i stand til å nøytralisere Alex helt, og forvandler han til en marionett for staten. Han er et verktøy for statens interesser og fremgang. Det tillater en slags lovlig vold, forkledd som noe som er sosialt akseptabelt.

Staten og volden

Alex forlater fengselet, det stedet som fratok han all frihet. Allikevel er han nå enda mindre fri. Alt fremstår veldig paradoksalt i A Clockwork Orange. Ikke bare mister han sin frihet når han forlater fengselet, men han må også møte sin fortid. Han vil leve et plaget liv. Hans gamle venner, på den andre siden, lever fremdeles de samme voldelige livene. Men nå er det begrunnet og tillatt: de har blitt politibetjenter.

Staten har så mye makt at den utøver vold mot enkeltpersoner, og gjør dem om til dukker og bruker dem for publisitet. Det ser ut til at Alex ikke lenger er en ond person. Nå er han i stedet et offer. Er Alex den samme mannen nå som han ikke er i stand til å ta sine egne beslutninger? Hans tidligere atferd var ikke begrenset av moral, men eksisterer moral innenfor rammen av Ludovico-behandlingen? Filmen åpner dørene for en rekke refleksjoner, så mange at det blir umulig å oppsummere dem i en enkelt artikkel.

Alex og hans droogs.

A Clockwork Orange er uten tvil en av de flotteste filmene noensinne. Den er visuelt praktfull, aggressiv, tankevekkende og hypnotisk. Dens avtrykk er så sterkt at det har betinget noen av oss på samme måte som Ludovico-behandlingen kondisjonerte Alex, til den graden at hver gang vi lytter til et Beethoven-stykke, er det veldig vanskelig for oss å unngå å tenke på scenen fra A Clockwork Orange.

«Er en mann som velger det onde, kanskje på en eller annen måte bedre enn en mann som har godhet som er pålagt ham?»

A Clockwork Orange