Seks av vanene til stressresistente sinn

Et sinn som er i stand til å motstå stress vet hvordan det skal tilpasse seg endringer og se muligheter der andre bare ser problemer. Her skal vi beskrive hvordan du kan utvikle denne sunne tilnærmingen.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 05 juli, 2024

Alle kan lære vanene til stressresistente sinn. Takket være disse dimensjonene kan vi dessuten bedre regulere følelsene våre og respondere dyktigere på eventuelle utfordringer. I et stadig mer komplekst sosialt scenario dominert av usikkerhet, er det ekstremt nyttig å vite hvordan man bruker disse ressursene i praksis.

Som det er tydelig indikert i en studie publisert i Frontiers in Human Neuroscience, selv om noen mennesker har en større nevrobiologisk disposisjon for resiliens, er dette en kompetanse som alltid kan utvikles og forbedres. Og ved å gjøre det, er det mer sannsynlig at vi forhindrer komplekse realiteter som depresjon eller angst.

I denne artikkelen skal vi forklare noen av atferdene og kognitive tilnærmingene utført av de mest dyktige personene når det gjelder stressresiliens.

Å ha et stressresistente sinn

Dette konseptet reiser ofte spørsmålet om resiliens er lik impermeabilitet og ufølsomhet. Svaret er ja. Et eksempel er fremhevet i en studie utført av University of Colorado (USA). De hevder at resiliens mot stress ikke innebærer fravær av en respons på denne mekanismen, det betyr å vite hvordan man bruker mer adaptive responser.

Det er nøkkelen. Du må møte utfordringene eller kravene fra miljøet ditt uten å la den psykofysiologiske stresstilstanden overvelde deg.

Ved å gjøre det, vil du unngå de negative effektene forbundet med kronisk eller akutt stress og vil komme deg raskere fra komplekse omstendigheter. Tross alt kan du ikke kontrollere hva som skjer med deg, men du kan kontrollere måten du reagerer på.

Stressresistente sinn

Det er et gammelt ordtak som sier: «Det er ingen skam å falle, men det er en skam å bli liggende.» Sinn som er resiliente mot stress har denne evnen. De vet hvordan de skal reagere når ting går galt.

For eksempel arbeidsproblemer, dårlige nyheter, forholdsvansker og frykt for fremtiden. Livet er fullt av utfordringer og vi kan alle lære av de som er dyktige i denne sammenhengen. Så ta en titt på følgende dimensjoner som definerer mennesker med stressresistente sinn.

1. De trener oppmerksomheten sin

Daniel Goleman skrev boken Focus: Developing Attention for Excellence (2013) . Han hevder at mennesker som er i stand til å fokusere sitt mentale fokus på sitt indre og ytre, navigerer verden rundt seg bedre, kobler seg til seg selv og reagerer optimalt.

Dessuten avslører en studie publisert i Frontiers in Psychology at trening av studenter i oppmerksomhetsteknikker reduserer deres akademiske stress. Hvis du ønsker å komme i gang med denne kompetansen, legg merke til følgende strategier:

• Unngå multitasking
• Reguler bruken av mobiltelefonen din
• Praktiser mindfulness
• Eliminer distraktorer i hverdagen
• Gjør kognitive treningsøvelser
• Øv på selektiv oppmerksomhet, for eksempel, når du hører på musikk, vær oppmerksom på bare ett instrument

2. De tilpasser seg på innovative måter

En av vanene til stressresistente sinn er deres evne til å tilpasse seg endringer. Folk med gode ferdigheter på dette området behandler ikke skjebnens vendinger som trusler. De prøver å holde seg rolige og finne ut hvordan de skal ta den endringen for å få en fordel. For eksempel:

• De viser mindre motstand mot endringer. De blir ikke sittende fast på grunn av fornektelse eller ikke-aksept av nye omstendigheter.
• De er dyktigere når det gjelder å reflektere over mulige løsninger. I møte med enhver endring eller variasjon prøver de å finne ut hvilke strategier de skal bruke for å akseptere eller møte disse scenariene.
• De aksepterer motsetninger og tolererer frustrasjon. De forstår at ikke enhver dynamikk, person eller situasjon vil passe deres perspektiver, og at verden ikke alltid kan være som de forventer.
• De har fleksible sinn. Denne mer åpne kognitive tilnærmingen hjelper dem til å tenke på løsninger og ikke bli sittende fast i møte med motgang. En studie utført av Soochow University (Taiwan) fremhever hvordan kognitiv fleksibilitet er et kritisk verktøy for studentenes prestasjoner.

3. De vet hvordan de effektivt skal regulere følelsene sine

Er du dyktig til å håndtere angst, bekymring eller frykt? En av de mest enestående vanene til de stressresistente er deres evne til å regulere følelsene sine. Dette betyr ikke at de ikke føler angst, rastløshet eller frykt, men snarere at de vet hvordan de skal handle når disse psykofysiske tilstandene griper dem. For eksempel:

• De støtter seg på omgivelsene sine, de snakker om hva de føler.
• De lar seg ikke rive med av disse emosjonelle tilstandene, men bruker heller strategier for å kanalisere dem.
• De bruker en rasjonell mental tilnærming for å regulere alle tanker dominert av negativitet.
• De aksepterer og gir rom for hver følelse de føler. De motstår dem ikke eller fortrenger dem som om de ikke var der.
• De tyr til visse strategier for å kanalisere vanskelige følelser. For eksempel skriving, sport eller kunst.
• De bruker mindfullness for å hjelpe dem bedre å regulere følelsene sine og redusere effekten av stress. Denne interessante fordelen er foreslått i en studie utført av det føderale universitetet i Bahia (Brasil).

4. De er kreative og stoler på ferdighetene sine

Kreativitet er en ekstraordinær kanal for å regulere stress og finne nye strategier i møte med personlige utfordringer. På den annen side har de som presenterer en rigid kognitiv tilnærming en tendens til å bli fanget i møte med ethvert problem, uansett hvor lite det er.

De som er dyktige på stressresiliens stoler på egne ferdigheter og kompetanser. Dette gir dem selvtillit til å møte vanskeligheter. Derfor, hvis du ønsker å være mer resilient mot stress, husk at du alltid har tid til å øke kreativiteten din. Her er noen nyttige strategier:

• Kom i gang med en eller annen kunstnerisk aktivitet. For eksempel musikk, maleri eller skriving.
• Se på det som omgir deg fra et bredere perspektiv. Forestill deg, vær nysgjerrig og undersøk.
• Bruk en mer kritisk tilnærming til alt rundt deg. Se forbi det åpenbare.
• Del tiden din med kreative mennesker. Åpne deg selv for nye perspektiver med dem.
• Utvikle din divergerende tenkning. Tenk på originale og innovative måter.

5. De vet hvordan de skal søke støtte

Å søke støtte, ta imot hjelp og dele frykt og sårbarhet med andre gjør deg ikke svak. Snarere tvert i mot, faktisk. De med stress-resistente sinn har denne verdifulle dyden. De er mennesker med utmerkede sosio-emosjonelle ferdigheter.

• De lar seg selv være sårbare. De nøler ikke med å dele hva de føler og hva de trenger med andre.
• De undertrykker eller skjuler ikke lidelsen sin. De forstår at ved å lette på trykket med en venn, partner eller et familiemedlem, gjør livet mindre vondt.
• De vet når det er best å stoppe opp og akseptere at de ikke orker lenger. Å kjenne sine egne grenser er faktisk en god strategi for å regulere stress.

6. De er klar over sitt livs mening og formål

I møte med enhver motgang er ingenting så relevant som å huske vårt livs mening og formål. Tenk for eksempel på nevrologen Viktor Frankl og det han hevdet i sin bok, Livet er mening (1946). Vi må kunne holde på noe for å møte vanskelige øyeblikk.

En artikkel publisert i Frontiers in Psychology påpeker at våre moderne liv ofte distraherer oss fra disse dimensjonene. Vi gir dem ikke betydning, når det i virkeligheten er et av de mest grunnleggende menneskelige behovene å ha en hensikt med livet. Dette er noe som de mest stressresistente sinnene dyrker effektivt.

Så ikke nøl med å spørre deg selv hva som gir deg mening, hva som er viktig i livet ditt og hva som gir deg håp.

Praktiser vanene til stressresistente sinn

Å utvikle en mer resilient og stressresistent mental tilnærming er ikke lett. Det krever tid, utholdenhet og viljestyrke. Vi anbefaler imidlertid at du starter disse praksisene fordi din mentale helse og velvære vil merke fordelene etter hvert som dagene går.

Husk at det å være sterk ikke betyr å kunne håndtere alt eller tåle all motgang. Det betyr å navigere i vanskeligheter ved å tilpasse seg, bruke de beste strategiene og vite hvordan du kan be om hjelp når du trenger det.