Utbrenthet: Når du overarbeider deg selv
Utbrenthet er definert som den ubehagelige følelsen som kommer av å ha overarbeidet seg selv. Ubehaget har en tendens til å være den direkte konsekvensen av svært intenst eller svært langvarig stress. Dermed ender stresset opp med å bruke opp individets ressurser (psykologiske forsvar). Det er mer vanlig i hjelpe-yrker (leger, sykepleiere, psykologer osv.).
Utbrenthet ser forskjellig ut hos enhver person. Men et av de mest synlige symptomene er manglende motivasjon, noe som gjør at effektiviteten og kvaliteten på arbeidet avtar. Derfor kan vi si at det regnes som en tilstand av fysisk, emosjonell og mental utmattelse produsert av kontinuerlig over-involvering i situasjoner som er for emosjonelt krevende.
Maslach, en av de mest bemerkelsesverdige forfatterne i feltet, definerer utbrenthet som “emosjonell utmattelse som fører til mangel på motivasjon som har en tendens til å gi vei til en følelse av utilstrekkelighet eller fiasko.”
De tre hovedaksene av utbrenthet
- Emosjonell trøtthet og utmattelse: Folk som lider av utbrenthet, føler at de ikke lenger kan gi kvalitetshjelp eller støtte til pasienter eller familiemedlemmer. Dette gjør at de ofte føler seg utilstrekkelige eller hjelpeløse. De kan ikke gi mer av seg selv til andre. De føler seg mentalt slitne og trøtte. Ofte strekker dette seg også til fysisk tretthet.
- Depersonalisering: På grunn av prosessen beskrevet ovenfor, inntar den profesjonelle en oppførsel av likegyldighet. De blir fjernere mot pasienten eller deres familiemedlemmer. Som et resultat gjør de ikke jobben slik de burde eller hvordan de ville gjort den under normale forhold.
- En følelse av svikt på grunn av mangel på personlig og/eller profesjonell oppfyllelse: På lang sikt blir en person med utbrenthet mindre tilfreds med arbeidet sitt. De begynner å oppleve en følelse av fiasko eller utilfredshet. Det er frustrasjon, hjelpeløshet, som vi omtalte i det første punktet, lav selvtillit og desillusjonering med hensyn til arbeid.
Den onde syklusen av stress og utmattelse
Det er veldig likt dominoeffekten eller en ond syklus. Men det trenger ikke å skje i samme rekkefølge for enhver person, og det er ikke alltid gradvis. Det som pleier å skje er en “eskalering av symptomer.” Med andre ord, de første symptomene, med mindre noe skjer, har en tendens til å gi vei til alt annet.
Dette betyr ikke at alle i hjelpende yrker nødvendigvis opplever utmattelse. Det er noen profesjonelle som håndterer vanskelig arbeid, som palliativ omsorg eller onkologi, ved å bli sterkere på grunn av det. Hvilken sti de tar, avhenger mye av de emosjonelle håndterings– og reguleringsressursene de bruker.
“Å være nær døden lærer deg hvordan du skal leve.”
Håndtering av utbrenthet
Det er visse elementer (erfaringer, mennesker, situasjoner osv.) vi ikke kan endre og har absolutt ingen kontroll over. Hendelser som ganske enkelt er hva de er. Ting vi ønsker å endre på noen måte, eller de vi ønsker ikke fantes i det hele tatt.
Men … det er slik det er. Så, for å ta vare på oss selv, må vi skille mellom hva som kan og ikke kan gjøres. Skille mellom hva som er og hva som skal være. Dette vil beskytte oss mot hjelpeløshet, frustrasjon, skyldfølelse og sinne.
Det er viktig å akseptere det:
- Vi er ansvarlige for de tingene vi gjør, ikke skyldige i dem. Derfor kan vi alltid velge hvordan vi skal reagere på ting som skjer.
- Vi har alle våre grenser og trenger å ta vare på våre forhold. Både våre forhold med andre og med oss selv.
- Smerte og lidelse vil påvirke oss. Det er normalt, vi er bare mennesker. Men det vil hjelpe oss å lære mer om oss selv.
- Følelser har sine egne regler og er knapt gjenstand for diktater av grunn. Dette gjelder selv om du er helsepersonell.
Effektive ressurser for å bekjempe utbrenthet
For å behandle utbrenthet, er det to psykologiske ressurser som ofte er brukt og de er ganske effektive. Vi refererer til aksept og medfølelse. De bidrar begge til å frigjøre stress. De holder motivasjonen og viljestyrken vår oppe, slik at vi kan lede energien vår proaktivt. Å være proaktiv består i å ta beslutninger for seg selv. Å ta ansvar for ens handlinger uten å rettferdiggjøre dem.
Aksept og medfølelse hjelper oss også med å sette realistiske mål som det er mulig for oss å nå. De veileder oss mot suksess og oppnåelse. Det handler om å fokusere på hva du vil, ikke på det du frykter.
For å gjøre det, er det viktig å finne riktig informasjon og investere tiden din i det. Et eksempel er å praktisere teknikker som mindfulness, som er basert på full oppmerksomhet fokusert på nåtiden.
Selvreguleringsstrategier er også viktige her. Ved selvreguleringsstrategier snakker vi om ting som hjelper oss å kontrollere vår egen oppførsel. Disse inkluderer emosjonell, kognitiv og motorisk adferd. Hensikten er å tilpasse seg situasjonen bedre.
Kort sagt, det generelle understrekende punktet er enkelt: å få tilbake kontrollen over viktige personlige valg (som å dedikere livet ditt til å hjelpe andre), som gjør at du kan gjøre det bra og opprettholde din emosjonelle helse.
