Tennispsykologi og hvordan du kan vinne den mentale kampen
Anvendelsen av psykologi innen idretten blir mer og mer relevant. Eksperter har utviklet mange profesjonelle strategier for idrettsfeltet ved hjelp av den kognitive atferdsmodellen. I dagens artikkel vil vi se spesifikt på tennispsykologi.
Disse profesjonelle strategiene viser sammenhengen mellom en persons nivå av selveffektivitet og deres sportslige prestasjoner (Ortega og Meseguer, 2009). Psykologiske ferdigheter i tennis utgjør i mange tilfeller forskjellen mellom en god spiller og en fantastisk spiller.
Lucia Jiménez Almendros er en tennisspiller som nå er idrettspsykolog. Hun har en doktorgrad. med en avhandling med tittelen Positive Cognition and Emotion in the Coping Strategies of Competitive Athletes. Hun har kommet til den konklusjonen at det ofte bare er menneskesinnet som setter grenser i idrett.
Flere elite-tennisspillere (ATP og WTA) har bekreftet at i profesjonell konkurranse, når tekniske, taktiske og fysiske aspekter er like, bestemmes det endelige resultatet i 9 5% av tilfellene av mentale og psykologiske faktorer (Hoya Ortega, 2018).
I idretter på høyt nivå kommer det å vinne først, og i noen tilfeller er det praktisk talt det eneste som betyr noe. Her kan vi ikke bruke mantraet om at “det viktigste er å delta”, som vi bruker på et grunnleggende nivå av idrett.
Når alt styres av resultater, rangering og press, får psykologiske ferdigheter stor betydning. Det er her vi innser at for å bli idrettsperson på toppnivå, må du uunngåelig styrke dine mentale evner.
Tennispsykologi (egenevaluering og motivasjon) og opplevd fysisk kompetanse
Tennispsykologi har stor innflytelse på de fysiologiske, tekniske og til og med taktiske aspektene av spillet. Spillere som verdsetter seg mer og oppfatter seg selv som mer fysisk kompetente, er mer motivert av konkurranseinstinkt og også av suksess og prestasjoner.
Disse ferdighetene er essensielle for å oppnå optimal ytelse i høyintensitetsidretter, for eksempel tennis. Spillerne må oppfatte og tolke informasjon ekstremt raskt. Ved å gjøre det gir de seg selv nok tid til å planlegge, sette i gang og gjennomføre et vellykket slag.
Tennis er preget av høye psykiske krav, og det er ganske unikt i hvordan det krever store mentale kompleksiteter. Det er en individuell idrett, det er ingen tidsbegrensning, og det kan føre til tap av konsentrasjon, motivasjon og aktivering.
Idrettsutøvere må ta mange beslutninger. Det er ingen lange pauser, og det er mange kritiske situasjoner som kan gi oppturer og nedturer i ytelsen (Hoya Ortega, 2018).
“Det er alltid i tankene mine at jeg fremdeles kan knuse hvem som helst. Det er ikke noe problem. Men jeg tror det er det samme for de fleste idrettsutøvere. Hvis du ikke tror du kan vinne turneringer lenger, kan du ikke gjøre det.”
– Roger Federer –
Hvordan vinne den mentale kampen
Tennispsykologi er relatert til ferdigheter som er iboende motiverende. Ferdigheter som vil hjelpe spilleren til å vinne den mentale kampen. Denne motivasjonen er på den ene siden mot suksess (de tenker ikke på å tape, de er realistiske og optimistiske, og de tilskriver deres suksesser og nederlag til indre aspekter). På den annen side er det også rettet mot deres ytelse (å spille bra, forbedre seg og gi alt).
Disse egenskapene og de målrettede atferdene er nøkkelen til å vinne den mentale kampen.
Elite-tennisspillere blir også nervøse, men de har en større evne til å kontrollere denne angsten. De jobber med sin evne til å konsentrere seg og fokusere på viktige aspekter av spillet. De blir ikke lett distrahert. Hvis de imidlertid er det, bruker de det til å skade motstanderen, ettersom de enkelt endrer de forskjellige konsentrasjonstypene de bruker.
For å opprettholde den mentale konsentrasjonen under kamper, følger de noen forhåndsbestemte ytelsesretningslinjer, både før og under spill. Ved å gjøre det får de alt til å virke mer normalt og kan derfor oppnå maksimal ytelse.
Kort sagt, for å vinne den mentale kampen, foruten å spille god tennis, må tennisspillere også ha følelsen av at alt går som det skal, nesten automatisk. De vil ikke tenke for mye på hva de skal gjøre. De vil også føle at alt er under kontroll.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
García-González, L., Araújo, D., Carvalho, J., & Del Villar, F. (2011). Panorámica de las teorías y métodos de investigación en torno a la toma de decisiones en el tenis. Revista de Psicología del deporte, 20(2), 645-666.
González, J. (2017). Diseño del entrenamiento mental del tenista. De lo científico a la aplicado. Revista de Psicología aplicada al deporte y al ejercicio físico, 2(1), e5.
Hoya Ortega, M. Análisis conductual y factores psicológicos asociados al rendimiento deportivo del tenista: resiliencia y motivación= Behavioral analysis and psychological factors associated with the athletic performance of the tennis player: resilience and motivation.
Latinjak, A. T., Álvarez, M. T., & Renom, J. (2009). Aplicando el auto-habla al tenis: su impacto sobre el foco atencional y el rendimiento. Cuadernos de psicología del deporte, 9(2), 19-19.
Meseguer, M., & Ortega, E. (2009). Valoración de la autoeficacia percibida en baloncesto: diferencias entre el entrenador y los jugadores. Revista Iberoamericana de Psicología del Ejercicio y el Deporte, 4(2), 271-288.
Riera, J., Caracuel, J. C., Palmi, J., & Daza, G. (2017). Psicología y deporte: habilidades del deportista consigo mismo. Apunts. Educación física y deportes, 1(127), 82-93.
Villamarín, F., Maurí, C., & Sanz, A. (2007). Competencia percibida y motivación durante la iniciación en la práctica del tenis. Revista de psicología del deporte, 7(2).
