Tenåringer og søvn: Hvorfor trenger de så mye av det?

Akkurat som noen ikke kan annet enn å stå opp tidlig om morgenen, kan andre sove det meste av dagen. Dette skjer ofte i ungdomsårene. Tenåringer og søvn er et kjent tema.

For mange foreldre er det å sove til tolv det samme som latskap. Tenåringer og søvn henger sammen, men mange foreldre lurer på hvorfor tenåringer sover så mye. De tror det betyr at de ikke har noen ambisjoner og kaster bort livet sitt. Videre er det ofte knyttet til annen atferd som unge mennesker viser. For eksempel å ikke rydde opp på rommet sitt.

Latskap er noe som kan gjøre foreldrene ganske sinte. Enda mer når barna deres akker seg hvis de prøver å få dem opp før middagstid. Med håret til alle kanter og putemerker i ansiktet, kommer tenåringen humørsyk og irritabel for å spise sammen med familien.

Det mange foreldre ikke vet er at det å sove mer enn vanlig er helt normalt hos tenåringer. Dokumentasjon viser at det inngår i en rekke ubalanser i denne spesielle livsperioden.

Testosteron, tenåringer og søvn

Hormonell økning endrer søvnsyklusen hos den unge mannen, blant andre endringer. Hjernen omprogrammeres i 11 til 12 års-alderen, og testosteronreseptorene endrer døgnrytmen. Dette får tenåringen til å legge seg senere og stå opp senere. Å sove til langt på dag er ikke et spørsmål om opprør eller valg, men om kroppens hormonelle aktivitet.

Teknologi, tenåringer og søvn

I tillegg til hormoner er en annen bidragsyter til endring av døgnrytmen bruk og misbruk av teknologi. Det finnes allerede mange studier om bruk av datateknologi som datamaskin- og konsollspill. Tenåringer bruker mye tid på å spille på dem. Videre er disse spillene kjent for å forårsake tilstander som kan variere fra avhengighet til oppmerksomhetssvikt.

Etter skoletid og lekser er tenåringer ofte opp langt ut på natten i sin cyberspace-verden. På noen skoler må elevene starte tidlig på morgenen. Dermed betyr dette at de bare får noen timers søvn om natten (omtrent seks timer). På dette stadiet av veksten trenger de imidlertid minst ti timer.

Dette antyder at skolene bør starte undervisningen senere for å gjøre læring mer effektivt, siden tenåringer har en tendens til å stå opp senere (på grunn av kronobiologi, ikke datamaskinbruk).

Tenåringer og søvn: Dataspill

Dataspill er spennende og konkurransepreget med mye farge og action. De oppfordrer tenåringen til å fortsette og fortsette til de enten beseirer motstanderen eller passerer nivåer. I et nøtteskall akselererer denne typen teknologi adrenalin, kortisol og dopamin. Sammen gir de en innsprøytning av kraft, energi og glede.

Adrenalin akselererer refleksene dine og gir raske reaksjoner. Kortisol holder deg våken og aktiv. Og dopamin påvirker måten du søker glede og belønninger på.

Disse dataspillene spilles under kunstig lys. Dette reduserer mengden melatonin, som er viktig for å indusere søvn. Dette er grunnen til at tenåringer ikke føler behov for å sove når de bør.

I tillegg til alt dette er det noe annet vi må huske på. Tenåringer, uavhengig av kjønn, kjenner ikke sine egne grenser. Dermed er det ganske vanlig at de ikke skjønner når de skal slutte å spille eller surfe på internett for å hvile.

Foreldre bør sette barnas grenser og retningslinjer. Videre bør de fortelle barna hvordan videospillkonsoller og datamaskiner kan brukes trygt.

Østrogen, tenåringer og søvn

Akkurat som testosteron hos gutter, påvirker østrogen hos jenter følelser, kognisjon og kropp på forskjellige måter, inkludert søvnen. Østrogenreseptorer aktiveres i hjernecellene og virker på Nucleus suprachiasmaticus. Disse reseptorene organiserer rytmer av hormoner, humør, søvn og temperatur.

Østrogen påvirker ikke bare hjernecellene som styrer pusten. Det aktiverer også rytmen til søvn- og veksthormoner hos kvinner. Jenter begynner å endre søvnmønster mellom åtte og ti år.

Søvnregulering og pinealorganet

Nucleus suprachiasmaticus er sentrum som regulerer døgnrytmen med melatonin via pinealkjertelen. Pinealorganet er en gruppe nevroner fra den mediale hypothalamus.

Nucleus suprachiasmaticus danner din indre eller endogene klokke. Denne mottar informasjon om omgivende lys gjennom øynene, nærmere bestemt netthinnen. Netthinnen inneholder fotoreseptorer som skiller former og farger. Den inneholder også ganglion-celler, som inneholder et pigment som kalles melanopsin. Disse fører informasjon til Nucleus suprachiasmaticus gjennom retinohypothalamisk kanal.

Nucleus suprachiasmaticus tar informasjonen om den eksterne lys-mørke syklusen. Den tolker den og sender den til ganglion cervicale superius. Derfra blir signalet omdirigert til pinealorganet som utskiller hormonet melatonin som respons. Melatoninsekresjonen er lav om dagen og øker om natten.

Melatonin og serotonin

Serotonin er forløperhormonet til melatonin. Serotonin er et nevrohormon som gir velvære og avslapning. Hvis du er avslappet og lykkelig på slutten av kvelden, vil melatonin får bedre mottakelse.

På den annen side, hvis du er i en stressende situasjon vil kortisol gjøre det vanskelig for deg å sove. Dette er fordi kortisol har motsatt effekt av serotonin og vil redusere produksjonen av melatonin. Når tenåringer blir begeistret for videospillene sine, hindrer derfor kortisol dem i å sove.

Hjernebølger og søvn mellom barndom og ungdomsår

Forskning viser at hjernebølger hos gutter og jenter på ni år var identiske under søvn. Innen 12 år har jenter imidlertid endret hjernebølgene med 37 % i forhold til gutter (Brizendine, 2006).

Forskere konkluderte med at jentenes hjerner utvikler seg raskere enn guttenes hjerner. Campbell påpeker at de ekstra synapsene i jentenes hjerner blir redusert tidligere enn hos gutter. Dette gjør at hjernekretsene deres modnes raskere.

En annen viktig detalj er det søvnspesialister kaller døgnrytmer. De er forbundet med effekten av kortisol i kroppen.

• Det finnes morgenfugler med en døgnrytme der de naturlig står opp tidlig hver dag. De er den typen mennesker som synes det er vanskelig å holde seg oppe sent på fest.
• Det finnes nattugler som kan sove til midt på dagen eller senere. De kommer til liv om natten og holder seg våkne i flere timer.

Å sove til langt på dag skyldes ikke alltid latskap

Når du tar dette i betraktning kan du se at det ikke alltid er latskap som får tenåringer til å sove til langt på dag. Faktisk er det biologiske problemer som spiller inn og som som ikke kan unngås.

Imidlertid, med unntak av nattugle- og morgenfuglproblemet, er det tydelig at noen tenåringer er late og uansvarlige. Følgelig kan ikke alt tilskrives hormonell forstyrrelse, nattuglerytme eller bruk av teknologi sent på kvelden.

Derfor er det veldig viktig å vurdere hver situasjon individuelt. Avhengig av årsaken, kan foreldrene bestemme om de vil sette grenser for barnets bruk av teknologi.

Å sove til middagstid er ikke en tenåringsforbrytelse, enda mindre hvis det bare skjer av og til. Men hvis det skjer kontinuerlig, må du finne ut årsaken og ta de nødvendige skritt for å løse det.