Stimuluskontroll ved avhengighet: Hva er det?
Stimuluskontroll ved avhengighet er en grunnleggende teknikk for å slutte med skadelige vaner. Teknikker for stimuluskontroll søker etter å eliminere former for stimuli som trigger avhengighetsskapende atferd. Selv om denne artikkelen handler mest om avhengigheter, må du også vite at stimuluskontroll er passende i konteksten av alle slags destruktive vaner.
Atferdsteknikker virker som et rammeverk for denne teknikken, selvkontroll i særdeles. Det er konkrete handlinger som sikter etter å eliminere, erstatte eller modifisere stimuli. Dermed kan de lede deg til den responsen du ønsker å fjerne.
Som vi nevnte ovenfor, er denne teknikken ganske enkel. Alt du må gjøre er å gjøre sekundære endringer for å unngå å havne i denne typen atferd.
Men det faktum at det er enkelt betyr ikke at det er enkelt å få resultater fra det. Selvfølgelig må både pasienten og terapeuten tilnærme seg dette med empati og forpliktelse, da er resultatene omtrent garantert.
Empati
For det første må terapeuter være empatiske med personen foran dem. De må gjøre dette uten å miste grep om virkeligheten. Dette er fordi ikke all ønsket stimuli vil være passende. Dermed må de finne andre alternativer.
Pasienten må også være svært motivert og overbevist om at de vil endre seg. Ifølge modellen til Prochaska og Di Clemente, er det vanskelig for en person å utføre stimuluskontroll ved avhengighet dersom de er i det kontemplative eller pre-kontemplative stadiet. Pasienten må ta en avgjørelse og forplikte seg til å følge terapeutens retningslinjer.
Måter å utføre stimuluskontroll ved avhengighet
Det finnes mange måter å utføre stimuluskontroll ved avhengighet. Dette er alt fra direkte eliminering av stimulus som fremkaller responsen, til å gjøre fysiologiske endringer med kroppen. Uansett hva det er, vet terapeuten at pasienten kan gjøre det. Men det viktigste er at oppgaven faktisk må være mulig å gjøre.
Dermed vil det siste poenget avhenge mye av tilfellet og personens ressurser, som sosial støtte, selvkontroll, motivasjon, osv.
Med tanke på dette er det klart at det er en bedre idé å jobbe med de første linkene til den atferdsmessige kjeden. Hvis du er emosjonelt avhengig av en person eller om det avhenger fullstendig av inntaket ditt av alkohol om du ringer dem eller ikke, må du jobbe med drikketrangen heller enn atferden som gjør at du unngår å ringe.
“Mellom stimulus og kontroll er det rom. I dette rommet ligger vår kraft til å velge vår respons. I vår respons ligger vår utvikling og frihet.”
– Viktor E. Frankl –
Hvordan utføre stimuluskontroll ved avhengighet
- Fjern bakgrunnsstimuli. Dette er et særlig godt alternativ når den avhengighetsskapende atferden er ganske alvorlig og personen mangler selvkontroll. I en situasjon der de prøver å slutte å røyke, og trenger å røyke en sigar når de drikker kaffe. I dette tilfeller må terapeuten råde dem til å slutte med kaffe i det store og det hele. Dette er fordi de har mye mer selvkontroll med tanke på dette, slik at de kan unngå å røyke i denne situasjonen.
- Demp bakgrunnsstimuli. Denne formen for kontrollering av stimulus er bedre i tilfeller der personen har noe selvkontroll. Dermed kan de ikke radikalt eliminere bakgrunnsstimulien. Dersom de for eksempel har en sterk impuls til å kjøpe ting hver gang de går ut. Hvis dette er tilfellet, er det mye mer realistisk å be dem om å etterlate kredittkortet hjemme eller ha med seg mindre kontanter. I dette tilfellet vil det ikke være realistisk å be dem kansellere dem eller forlate hjemmet uten noen kontanter.
Flere metoder …
- Forsinke atferden. En annen ganske effektiv måte å takle avhengig atferd på, er ved å forplikte seg til å forsinke den. Ofte føler man en sterk impuls til å gå til kjøleskapet og spise mer. I dette tilfellet må de gjøre et poeng ut av å ikke gå på minst 20 minutter. Samtidig er det viktig at de gjør noe annet for å distrahere seg selv. Hvis de vil hedre denne forpliktelsen, er sjansene store for at suget er borte etterpå.
- Gjøre endringer på et fysiologisk nivå. Til slutt er et godt alternativ å unngå å falle inn i avhengighetens feller ved å gjøre endringer på din egen organisme. Det finnes tilfeller av stimuluskontroll for alvorlige tilfeller av alkoholisme. Det finnes medisin kalt disulfiram eller antabus. Alkoholikere tar medisinen og de virker i kroppen ved å undertrykket enzymet som er ansvarlig for fordøyelsen av alkohol. Dermed vil personen reagere dårlig når de blir eksponert for alkohol; de kan blant annet oppleve oppkast, hjerteklapp og svette.
I tillegg til dette ekstreme tilfellet av stimuluskontroll, kan et annet eksempel på å bruke endringer som oppstår på fysiologisk nivå være å handle etter å ha spist lunsj. På denne måten vil de ikke være så sultne slik at de ikke blir tiltrukket av matvarer med høyt kaloriinnhold.
Konklusjon om stimuluskontroll ved avhengighet
Når det utføres riktig, kan stimuluskontroll ved avhengighet være veldig effektivt. Men det er vanskelig dersom det er den eneste metoden du benytter deg av. Dermed må du bruke det sammen med andre teknikker for å maksimere din suksess.
Når det kommer til avhengighet, kan kognitive teknikker også være nyttige. Hensikten deres er å endre pasientens feilaktige oppfatning om sine tilknytningsproblemer. På samme måte kan de også jobbe med andre metoder, som avslapningsteknikker for å bedre takle abstinenser og oppnå klarhet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Labrador, F.J (2008). Técnicas de modificación de conducta. Editorial Pirámide
