Skyldfølelse før ankomsten til barn nummer to

Ankomsten av et barn nummer to kan utløse følelser av frykt, usikkerhet og fremfor alt skyldfølelse hos moren. Å forstå hvorfor de oppstår kan hjelpe for å håndtere dem.

Skrevet og verifisert av psykologen Elena Sanz.

Siste oppdatering: 11 mars, 2023

De sier at når en kvinne føder, er det tre fødsler: barnets, morkakens og skyldfølelsens. Dessverre er det en følelse som følger mange kvinner under morsrollen. Det er visse situasjoner som utløser eller forverrer denne følelsen, for eksempel at moren vender tilbake til jobb eller at barnet begynner på skolen. Men skyldfølelse før ankomsten til barn nummer to er også en hyppig realitet.

Dette betyr ikke at moren ikke elsker babyen sin eller at de ikke føler stor lykke og spenning over fødselen. Det er godt mulig at de er begeistret for ideen om at deres første barn vil få et nytt søsken å regne med senere i livet, og omvendt. Når det er sagt, på grunn av forpliktelsen som er involvert i å ta vare på en baby, kan følelsen av at den førstefødte blir sviktet på en eller annen måte noen ganger dukke opp.

Hvor kommer denne skyldfølelsen fra?

Det er vanlig at morsrollen er ledsaget av frykt, usikkerhet og blandede følelser. Fødselen til barn nummer to fører imidlertid med seg noen spesifikke omstendigheter som kan øke skyldfølelsen. Her er noen av årsakene til at denne skyldfølelsen dukker opp:

Press og forventninger rundt morskap

Det er et stort sosialt press på mødre. I mange omgivelser forventes de å oppfylle stereotypen om en dedikert, selvoppofrende og tilstedeværende mor. Dessverre er mange av disse overbevisningene og forventningene internalisert av kvinnene selv, noe som fører til at de opplever angst, og føler at de hele tiden løper, men kommer ingen vei.

Smerten ved overgang

Sorg oppstår ikke bare når man står overfor døden til en kjær, det er en naturlig reaksjon på ethvert betydelig tap. Derfor representerer ankomsten av en ny baby den symbolske døden til morsrollen slik det oppleves med det første barnet. Rollen, familiestrukturen, dynamikken og rutinene … alt endres, og for noen kvinner kan det være vanskelig å tilpasse seg denne nye virkeligheten.

Men hvis de ikke tillater seg selv å føle, hvis de ikke er medfølende med seg selv og ikke mottar medfølelse fra de rundt seg, kan de oppleve skyldfølelse for å ha slike følelser av lengsel og tap.

Frykt for å ikke føle den samme kjærligheten

Deres førstefødte var den som gjorde dem til mor. De hadde så mange nye opplevelser med seg som var fulle av så mye emosjonell intensitet at det virker umulig at dette kan gjentas. Dermed kan de være redde for ikke å kunne føle den samme kjærligheten til sitt andre barn, og at opplevelsen med dem ikke blir like magisk. Eller at de ikke vil kunne tilby dem de samme følelsene som før.

Frykten for å ikke ha nok tid

På samme måte er en av hovedårsakene til skyldfølelse før ankomst til barn nummer to mangel på tid. På den ene siden gjør det mange mødre vondt å vite at de ikke lenger vil ha like mye tid til å ta seg av det eldste barnet sitt, og at de må gi opp noe av tiden og oppmerksomheten, selv om den førstefødte er fortsatt liten.

På den annen side er det vondt å vite at barn nummer to aldri vil få den udelte oppmerksomheten det første fikk, og at tiden alltid vil deles mellom de to søsknene. Ser man på det fra begge vinkler, bygger skyldfølelsen seg opp.

Tanker om rollen til det eldste barnet

Til slutt, som vi nevnte tidligere, er det veldig vanlig å føle at det eldste barnet blir sviktet ved å få en ny baby. Dette skyldes en rekke oppfatninger som dreier seg om situasjonen. Det antas at den førstefødte lider før fødselen av et søsken, at de føler seg fortrengt og neglisjert, at de er sjalu, og at de har det veldig dårlig. Det er klart at for en mor å tenke på dette er hjerteskjærende.

Hvordan unngå skyldfølelsen før barn nummer to kommer

I virkeligheten stammer denne typen skyld ikke så mye fra virkeligheten, men fra morens tro, tolkninger og forventningsangst. Derfor er det viktig å identifisere disse tankene, stille spørsmål ved dem og omstrukturere dem.

Hvis du er i denne situasjonen, må du først og fremst kvitte deg med ytre press og definere dine egne verdier, prioriteringer og måter å tenke på og oppleve morsrollen på. Deretter, tillat deg selv å føle frykten, usikkerheten og til og med skyldfølelsen som kommer snikende på deg. Ikke prøv å undertrykke disse følelsene eller bekjempe dem. Tvert imot, tillat deg selv å uttrykke dem og til og med diskutere dem med noen du stoler på og som du vet ikke vil dømme deg. Å tillate deg selv å føle vil hjelpe deg å bevege deg gjennom disse følelsene uten å bli sittende fast u dem.

Til slutt, forstå at opplevelsen med barn nummer to vil være annerledes, men ikke mindre vakker eller intens for det. Faktisk vil det få deg til å forstå kjærlighetens uendelighet, som multipliserer og ikke deler seg når barn nummer to kommer. Videre vil du se at selv om tiden din vil bli fordelt mellom dem, vil ingen av barna føle seg fratatt eller neglisjert på grunn av dette faktum.

Til slutt, hvis du fortsatt har vanskelig for å håndtere skyld, og denne følelsen begynner å påvirke deg, enten personlig eller som forelder, ikke nøl med å søke profesjonell hjelp.