Lær hvordan industrien gir deg skyldfølelse

11 april, 2020
Industrien gir deg skyldfølelse. Dens hovedmål er å bryte ned dine evner til å ta avgjørelser slik at du ikke slutter å forbruke. Dette skaper skyld som gjør at du forbruker mer intenst.

Menneskeheten har måttet takle utfordringer som stadig oppstår i sin stadige sofistikering. Det skjer i et rasende tempo og biologien har rett og slett ikke klart å holde følge. Disse kroppene som var designet for å jakte og beskytte mennesker i røffe tilstander, står overfor teknologiske utfordringer nå for tiden. En av disse er måten industrien gir deg skyldfølelse på.

Boken El enemigo conoce el sistema (“Fienden forstår systemet”) av Marta Peirano gjør en flott jobb med å forklare hvordan dette skjer. I denne forklarer hun oss detaljert om hvordan kunnskap om hvordan hjernen vår fungerer gjør oss sårbare. Bedrifter utnytter denne sårbarheten for å motivere til en forbrukermentalitet.

Industrien gir deg skyldfølelse.

Industrien gir deg skyldfølelse

Forskere vet for eksempel nå at glad musikk gjør at du kjøper ting raskere. Rolig musikk oppmuntrer deg til å være et sted lenger. Hvilken musikk hører du i butikker? Hva slags musikk spilles i bakgrunnen i butikker som selger dyrere gjenstander? Å komme hjem og se alle de unødvendige tingene du har kjøpt, er desorienterende. Dermed gir industrien deg absolutt skyldfølelse.

Det kan også hende at du føler deg skyldig når du ikke kan slutte å spise hurtigmat. Det skjer ofte: Du bestemmer deg for å forbedre kostholdet, men så feiler du. Sannheten er imidlertid at det er meningen.

Med Peiranos egne ord: “Vi foretrekker å tro at vi er griser uten et snev av disiplin heller enn å tro at en av de mektigste og mest giftige industriene på denne planeten har ansatte som er ekstraordinært motiverte genier med skyhøye lønninger og laboratorier med det siste innenfor teknologi hvis eneste mål er å manipulere oss uten at vi innser det.” 

Med andre ord er mange mennesker og teknologier ute etter å ødelegge viljestyrken din. Har du noen gang stoppet opp og tenkt over stormakten du har å gjøre med?

Mer om hvordan industrien gir deg skyldfølelse

Du står overfor en industri som selger billige, utilfredsstillende matvarer med lav næringsverdi. Dette skaper et paradoks. Nå for tiden lider mange mennesker både av fedme og feilernæring. Dette er fordi matkvantiteten ikke har noe med matkvaliteten å gjøre.

Industrien er laget for at mennesker skal ta impulsive avgjørelser med lite tid og kognitiv energi og med altfor mange ting å takle. Samtidig blir mange eldre oppskrifter gitt ut som “sunne” i dag, når folk begynner å bekymre seg for kostholdet sitt.

Når det gjelder emballasjen til maten, ser man mennesker som jobber med fraser som reklamerer for hva produktet ikke inneholder. Det du kanskje glemmer å se etter, er hva det inneholder.

Noen industrier har redusert sukkerinnhold i maten sin. Men salget har gått ned som et resultat. Som Peirano sier: “Det er enklere å skape en avhengighet enn å bli kvitt en”. 

For å være sikker, er det en syklus du går inn i fra ung alder av. For eksempel inneholder frokostblandinger for barn ofte potensielt avhengighetsskapende og usunne ingredienser, selv om mange anser dem som “sunne”.

Industrien gir deg skyldfølelse for å selge flere produkter.

Forbrukermentalitet på internett

På én eller annen måte er målet til industrien å sørge for at du aldri slutter å forbruke. Hva er populært akkurat nå? Et perfekt eksempel er strømmetjenester med et tonn av TV-serier og filmer som du kan se.

Kinoer har blitt erstattet av plattformer som gir mennesker dose etter dose av uavbrutte episoder til en “rimelig pris”. 

Dersom industrien ikke gir deg skyldfølelse, hvilken følelse oppstår da etter å ha tilbrakt en hel ettermiddag foran TV-en når du har en lang liste over gjøremål? Sosiale medier er toppen av kransekaken. Hvor mange ganger har du plukket opp telefonen for å gjøre noe, og begynt å scrolle i stedet?

Sosiale medier er ingenting om ikke automatisk. Nettsider med uendelig scrolling er laget for å gi deg et personlig utseende for å holde deg limt til skjermen. Du kan gå på Facebook-siden din for eksempel, og scrolle og scrolle og scrolle. Storyene, videoene, bildene, og kommentarer fra mennesker du kjenner er uendelige. For å logge ut må du få igjen kontrollen over oppmerksomheten din.

Dette er vanskelig å gjøre fordi menneskene som har designet disse plattformene har laget dem for akkurat for dette formålet. De vil at du skal forbli på deres virtuelle steder så lenge som mulig. Dette er mennesker som har kunnskapen de trenger for å vite hvordan hjernen din fungerer. Uheldigvis er det ekstremt enkelt å utnytte.

Dette er slik industrien gir deg skyldfølelse. Mye skyldfølelse. For eksempel føler du skyld når du spiser iskrem. Når desperasjonen manifesterer seg, er det vanligvis et resultat av skyld. I virkeligheten, akkurat som på film, gjør denne desperasjonen at du ender opp med å spise iskrem foran TV-en.