Skjønnheten og Udyret - En oppdatering av en klassisk film

Vurdert og godkjent av psykologen Sergio De Dios González.

Skrevet av Leah Padalino

Siste oppdatering: 07 oktober, 2022

Skjønnheten og Udyret er en fortelling av fransk opprinnelse, som har noe forhold til myten om Cupid og Psyche som vises i den latinske klassikeren Det gyldne esel. I dag, selvfølgelig, husker vi alle denne fortellingen takket være Disney-filmversjonen fra 1991.

For ikke så veldig lenge siden, i 2017, kom filmen på den store skjermen igjen, denne gangen i en ikke-animert versjon. Regissert av Bill Condon, har den en rollebesetning som har skuespillere som Ewan McGregor, Ian McKellen og Emma Thompson. Emma Watson spiller rollen som Belle og Dan Stevens som Udyret.

Disney-prinsesser

På 90-tallet var verden gal etter Disney-prinsesser. De fleste ble født i dette tiåret, selv om noen allerede var veteraner, for eksempel Snøhvit eller Askepott. Sannheten er at hvis vi setter prinsessene i kronologisk rekkefølge, ser vi den store utviklingen de har opplevd.

De fleste av disse prinsessene, spesielt de første, stemte overens med bildet av den ideelle husmor. De var unge, vakre og nøt å gjøre husarbeid, noe som gjenspeiler den eksepsjonelle kvinnen i den tiden. Alle har mange ting til felles. En vanskelig fortid (de har mistet enten sin mor eller far), en stormfull situasjon og en lykkelig slutt med prinsen sin. Det tok lang tid før Disney innså at de måtte fornye disse historiene, og endringene gikk veldig sakte.

Konseptet med skjønnhet

Belle ville være den første til å avvike litt (bare litt) fra den stien hennes forgjengere hadde markert. Belle var spesiell, fysisk sett. Hun var en vakker ung kvinne, men ikke en Snøhvit av uoppnåelig skjønnhet. Hennes karakteristikker lignet mer de hos vanlige dødelige. Selvfølgelig er valget av hårfarge, kastanje, en av de viktigste. Dette, sammen med hennes brune øyne, ville forandre ideen om hva skjønnhet skulle være.

Kastanje er den glemte fargen i hårets verden. Vi trenger bare å tenke litt på hva vi ser på skjermen eller hører i poesi og i musikk. Selv i reklamer for hårfarging ser du sjelden en kastanjefarge. Vanligvis, når folk ønsker å representere skjønnhet, bruker de blondt eller svart hår, eller til og med rødt hår (selv om dette er minst vanlig). Kastanje er nesten ikke-eksisterende.

Belle sin opprinnelse

Belle kommer fra en liten fransk landsby, fra et sted hvor folk har liten eller ingen interesse av å lese. Belle har imidlertid en stor lidenskap for lesing. På grunn av dette blir hun kalt rar av andre. Å lese  gir henne muligheten til å unnslippe litt fra livet i landsbyen, og til å bli kjent med andre verdener og utvide sine horisonter. Belle er en jente som er tørst etter kunnskap.

Som vi ser, er Belle en smart, trygg jente som bryter de tidligere Disney-stereotypene litt. Men selvfølgelig ville vi ikke snakke om en Disney-prinsesse på 90-tallet hvis hun ikke hadde en prins. Belle ble ikke unntaket. Hun ville også falle inn i kjærlighetens klør. Selv om formålet med filmen er å vise kraften til indre skjønnhet, har den fortsatt en prinsesse som får en lykkelig slutt med prinsen sin. Prinsen som, selv om han en gang var et udyr, har blitt forvandlet til en kjekk mann.

Skjønnheten og Udyret – en ny tilnærming

Det er ingen tvil om at intensjonen fra 1990-filmen var en god. Lærdommen vi alle (eller nesten alle) fikk, var at skjønnhet er på innsiden. Belle blir forelsket i udyret for det han er, til tross for hans utseende. Jeg tror at vi må ta forandringen av udyret som en representasjon av hans sanne selv, en refleksjon av hans indre skjønnhet. Skjønnhet, i tillegg til å være subjektivt, påvirkes også av hva en person er på innsiden.

Sannheten er at Disney utvikler seg når det gjelder kvinnelig representasjon i sine nyeste filmer. Men det som er veldig interessant i denne nye 2017-versjonen av Skjønnheten og Udyret, er at den inneholder noen små detaljer som gir den gamle historien et friskt utseende.

Det var uunngåelig at denne nye versjonen ville minne oss om sin animerte søster. Visuelt er likhetene umiskjennelige, fra kostymer og valg av skuespillere til naturen og slottet. I tillegg er lydsporet fra nittitallet nesten uendret.

Trofast mot originalen

Denne nye versjonen har vist en klar respekt for sin forgjenger. Når filmprodusenter bestemmer seg for å gjøre en tilpasning av en klassiker, må de være veldig oppmerksomme på at publikum vil ha mye kjærlighet til den forrige versjonen. Noen ganger kan produsenter gå til det andre ekstreme og skape noe helt annet og langt borte fra den opprinnelige ideen.

Skjønnheten og Udyret følger hovedhandlingen, og legger til noen elementer som tetter hullene i den animerte versjonen. Et eksempel på dette er forklaringen på hva som skjedde med Belles mor, som bringer oss nærmere karakterene og hjelper oss til å føle mer empati med dem.

På den annen side inneholder den et stort antall mørkhudede karakterer som blander seg med hvite på en helt vanlig måte. Noen har til og med aksenter som vi vanligvis ikke forbinder med mørkhudede mennesker, som Tante Garderobe (Madame de Garderobe), som er mørkhudet med en italiensk aksent. Dette viser tydelig at hudfarge ikke nødvendigvis er knyttet til noens opprinnelse.

På samme linje finner vi mange par fra forskjellige raser, som nevnt, Madame de Garderobe og hennes ektemann, Master Cadenza; eller Lymiere (Lumière), den legendariske kandelabraen, og hans elskede Støveline (Plumette), som også er mørkhudet.

Karakteren Le Fou

I tillegg skjønner vi gjennom hele Skjønnheten og Udyret at Le Fou, hvis navn på fransk betyr gal, har endret seg ganske mye i forhold til 1990-versjonen. I den forrige filmen var han en karakter som levde opp til sitt navn og var en av Gastons emner. Vi skjønner nå at hans hengivenhet til Gaston kanskje går videre og at han kanskje ikke er så gal som han synes å være.

Det er en veldig viktig scene hvor Madame de Garderobe kler opp tre unge menn som kvinner. To av dem blir opprørt, men en av dem virker komfortabel og smiler av takknemlighet. Det er veldig subtilt, men viktig samtidig. I tillegg ser vi på slutten av filmen hvordan Gaston ender opp med å danse med Le Fou, og begge virker ganske glade. På denne måten normaliserer de hva som bør være normalt og bekrefter meldingen om at skjønnhet kommer fra innsiden.

Det spiller ingen rolle hvilket kjønn eller hvilken rase du er. Ikke noe av det er viktig; kjærlighet går utover alt det og overskrider det som kan være barrierer eller ileggelser. Etter min mening er denne nye versjonen av Skjønnheten og Udyret viktig. Det var nødvendig å inkludere alle disse forskjellige typene relasjoner i en klassisk film som dette som taler om å elske uansett hvordan man ser ut. Det er et lite skritt, men et som er veldig viktig og svært nødvendig i dag. Hvis vi fortsetter langs denne veien, så, kanskje en dag i fremtiden, vil det ikke lenger være nødvendig å være “vakker” for å være en Disney-prinsesse.