Sjekklisten for psykopati av Robert Hare
Sjekklisten for psykopati eller PCL-R er et internasjonalt referanseinstrument for å identifisere tilstedeværelsen av psykopati hos et individ. Fremfor alt bruker forskere den på innsatte, men den er også nyttig på det kliniske og rettsmedisinske området. Dette er en pålitelig og gyldig test som blant annet kan gi interessant informasjon om affektive og mellommenneskelige aspekter og atferdsproblemer.
Dette er kanskje en av de mest interessante kliniske ressursene på grunn av personen som designet den. Skaperen, Robert Hare, er lege i psykologi og professor. Per nå står han fremdeles som en referanse innen kriminelle studier. Hans arbeider innen psykopatologi og psykofysiologi er fremragende.
Da han opprettet dette instrumentet forsøkte han å utforme en ressurs som var i stand til å tilby verdifull informasjon om de som ble dømt for å begå voldelige handlinger. Nå tok det ikke lang tid før det lyktes på grunn av to ting. Først og fremst var det veldig enkelt og lett å administrere. Det er 20 elementer (spørsmål) der den som evaluerer kan sammenligne individets profil med profilen til en prototypisk psykopat.
Den andre grunnen til at sjekklisten for psykopati av Robert Hares ble så godkjent, er fordi den kunne brukes utenfor den kriminelle befolkningen.
I en klinisk setting begynte mennesker derfor å se det som et enkelt og gyldig verktøy for å evaluere mulige voldelige tendenser, samt seksuell aggressivitet hos menn, kvinner og ungdommer. Med andre ord var den i stand til å estimere (med en rimelig feilterskel) hvor sannsynlig det var for en viss person å begå en kriminell handling.
La oss ta en nærmere titt.
Sjekklisten for psykopati: Hensikt, anvendelse og pålitelighet
En av de beste bøkene om psykopatisk personlighet er Without Conscience: The Disturbing World of the Psychopaths Among Us, skrevet av Robert Hare og utgitt i 2003. I denne boken beskriver forfatteren den omfattende erfaringen sin på dette feltet. Historien om denne boka begynner fra han var psykologstudent. På den tiden ville han utføre praksis i fengsler, noe som gjorde ham veldig interessert i den kriminelle verdenen.
Robert Hare uttaler på sidene i denne boken at psykopater (i motsetning til sosiopater) ikke er laget, men født. Kanskje dette var grunnen til at han fant det nødvendig å utvikle et instrument for å evaluere de underliggende faktorene som ifølge ham er til stede i omtrent 1% av befolkningen. Sjekklisten for psykopati kom derfor som et resultat av hans praktiske erfaring, studier, intervjuer og rettsmedisinske tilfeller.
“Psykopater er sosiale rovdyr, og som alle rovdyr leter de etter fôringsplasser. Uansett hvor du får makt, prestisje og penger, finner du dem.”
-Robert D. Hare-
Hva evaluerer sjekklisten for psykopati?
Sjekklisten for psykopati eller PCL-R brukes til å vurdere tilstedeværelse eller fravær av psykopatiske trekk hos en person for kliniske, juridiske eller forskningsformål. Denne testen ble opprettet på 1990-tallet og den var opprinnelig effektiv til å vurdere en persons psykopatiske tendenser. Litt etter litt bestemte imidlertid Hare og hans forskerteam seg for å ta en nærmere titt.
Årsaken til dette skyldtes et tilbakevendende faktum: Flertallet av psykopater gjentar de voldelige handlingene sine. Derfor fant opprettelsen av den nåværende PCL-R sted, slik at forskere kunne se den potensielle risikoen for at en domfelt ville få tilbakefall og gjenta tidligere handlinger.
Slik bruker eksperter dette instrumentet
Det er 20 elementer i sjekklisten for psykopati. Det er faktisk en evalueringsskala. Med andre ord brukes den gjennom et semistrukturert intervju der den profesjonelle må vurdere mellom 0 og 2 poeng på hvert spørsmål. På den annen side må vi merke oss at resultatet av denne evalueringen ikke bare starter med intervjuet. Det er andre viktige faktorer som forskeren bør vurdere, for eksempel personens kriminelle referanse, rapporter fra eksperter, arbeids- og familiehistorie, rettsoppføringer og vurderinger fra de som kjenner dem, blant andre.
La oss se dimensjonene som er vurdert i sjekklisten for psykopati:
- Snakkesalighet / Overfladisk sjarm.
- Egosentrisme / Stor følelse av egenverd.
- Behov for stimulering / Tendens til kjedsomhet.
- Patologisk løgn.
- Utspekulerthet / manipulerende.
- Mangel på anger og skyld.
- Følelsesmessig grunne.
- Svak / mangel på empati.
- Parasittisk livsstil.
- Mangel på atferdskontroll.
- Promiskøs seksuell atferd.
- Tidlige atferdsproblemer.
- Mangel på realistiske langsiktige mål.
- Impulsivitet.
- Uansvarlighet.
- Manglende evne til å ta ansvar for egne handlinger.
- Flere korte ekteskapelige forhold.
- Ungdomskriminalitet.
- Tilbakekall av betinget løslatelse.
- Kriminell allsidighet.
Ifølge intervjuer og analysen av flere rapporter har forskere kommet frem til at det tar halvannen time å fullføre denne testen. Resultatene som er oppnådd vil definere om det er psykopatiske tendenser hos individet eller ikke. I tillegg til det bestemmer de deres betydning og muligheten for å utføre voldelige handlinger (eller for å begå dem igjen hvis de allerede gjorde det).
Pålitelighet og gyldighet av sjekklisten for psykopati
Robert Hare påpeker at det med denne testen også er mulig å se den typen psykopater vi står overfor. Det er viktig å påpeke at ikke alle psykopater dreper eller begår voldelige handlinger. Mange av dem er kun definert av en manipulerende og narsissistisk personlighet, som hindrer både sameksistens og identifikasjon.
På den annen side, hvis vi spør oss selv om påliteligheten til sjekklisten for psykopati, må vi nevne analysene som er utført de siste årene. Dataene viser alltid høy konsistens, gyldighet og pålitelighet. La oss for eksempel nevne studien som ble utført ved Carleton University i Ottawa, Canada. I denne studien demonstrerte Dr. Kristopher J. Brazil nok en gang sin nytteverdi på det rettsmedisinske, kliniske og forskningsfeltet.
Uten tvil er dette et veldig interessant instrument. Robert Hare er i dag 85 år og er fremdeles en av de store ekspertene innen psykopati og kriminell atferd.
“Psykopater ser på enhver sosial utveksling som en ‘fôringsmulighet’, en konkurranse eller en test av viljer der det bare kan være én vinner. Deres motiver er å manipulere og ta, hensynsløst og uten anger.”
-Robert D. Hare-
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Brazil, K. J., & Forth, A. E. (2016). Psychopathy checklist: Screening version (PCL: SV). Encyclopedia of Personality and Individual Differences, 1-4. Disponible en: https://link.springer.com/referenceworkentry/10.1007/978-3-319-28099-8_1101-1
- Decety, J., Chen, C., Harenski, C. & Kiehl, K. A. (2013). An fMRI study of affective perspective taking in individuals with psychopathy: imagining another in pain does not evoke empathy. Frontiers in human neuroscience, 7, 489. Disponible en: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnhum.2013.00489/full
- Hare, R., Hart, S. y Harpur,T. (1991). Psychopathy and the DSM-IV Criteria for Antisocial Personality Disorder. Journal of Abnormal Psychology, 100(3), 391-398. Disponible en: https://psycnet.apa.org/doiLanding?doi=10.1037/0021-843X.100.3.391
- Hare, R. D. (1991). The Hare psychopathy checklist-revised. Disponible en: https://psycnet.apa.org/doiLanding?doi=10.1037%2Ft01167-000
- Hare, R. (2010). DPCL-R. Escala de Evaluación de la Psicopatía de Hare – Revisada. Tea.
- Mejía, C. A., García, J., Palacio, C. A., et al. (2004). Aspectos neurobiológicos de la psicopatía. Iatreia, 17(4), 370-382. Disponible en: https://revistas.udea.edu.co/index.php/iatreia/article/view/4117
- Villamar, F. J. (2021). Psicopatía en los estudiantes de la Carrera de Psicopedagogía de la Universidad Nacional de Chimborazo [Tesis de pregrado, Universidad Nacional de Chimborazo]. Archivo digital. Disponible en: http://dspace.unach.edu.ec/handle/51000/7803