Sensorisk mataversjon: Avvisning av visse matvarer på grunn av høysensitivitet
Fra barndommen ble vi fortalt at vi bør spise alt på tallerkenen. Vi oppfordres til å prøve å inkludere all slags mat i kostholdet vårt for å bli sunnere. Som regel ender vi som barn opp med å akseptere all denne maten, selv om det kan være noen små vanskeligheter. Det er imidlertid en liten gruppe som synes det er en overveldende utfordring, ikke bare i barndommen, men også i voksen alder. Dette problemet er kjent som mataversjon.
Mange barn opplever som sagt enkelte vansker med mat, spesielt i visse perioder. De kan ha dårlig matlyst, nekte å prøve ny mat, avvise visse matvaregrupper eller ha sterke preferanser. Dette er imidlertid forbigående tilstander som, med god handling fra omsorgspersoner, kan reverseres uten for store problemer.
På den annen side er sensorisk mataversjon mye mer komplekst. Det er ikke et spørsmål om tid eller måten foreldre tilbyr mat på. De med denne tilstanden kan nå voksen alder med knapt noen fremgang angående variasjonen av mat de spiser. Men hvorfor skjer det? Vi skal forklare.
Sensorisk mataversjon
Sensorisk mataversjon er en tilstand som fører til at individet lider av en stor aversjon mot mat basert på dens sensoriske egenskaper. Avvisning kan være forårsaket av farge, lukt, tekstur eller temperatur på maten. Smaken er faktisk ikke den eneste faktoren som er involvert.
Sensorisk mataversjon er et kjennetegn ved en nevrologisk egenskap kjent som høysensitivitet. Det er mer sannsynlig at høysensitive mennesker (HSP) viser denne tilstanden. Det er også vanlig at det forekommer hos de som er på det autistiske spekteret.
Siden det er en genetisk og arvelig egenskap, er det ikke på grunn av at foreldre har gjort en dårlig jobb med å oppdra dem, og heller ikke fordi barnet er masete eller bortskjemt. Snarere er det et instinkt, en forsvarsmekanisme som utløses av hjernens manglende evne til å behandle sensoriske stimuli.
Sanseintegrasjon er prosessen der vi mottar og organiserer informasjonen som kommer fra sansene våre. Dette kan enten være eksternt, fra miljøet, eller fra vår egen kropp. Personer med høy sensitivitet oppfatter og behandler mer informasjon enn vanlig og med mye mer dybde. Dette kan gjøre sanseintegrasjon vanskelig.
Når det gjelder mat, oppfatter disse individene flere aspekter på en brøkdel av et sekund. De føler seg overveldet og velger å avvise det som en form for beskyttelse.
Symptomer og tegn på sensorisk mataversjon
Som du kan se, betyr ikke sensorisk mataversjon bare å være en kresen eller selektiv spiser. Det er ikke et spørsmål om smak, men om instinkt. Det er heller ikke en overgangsfase, men en karakteristikk som følger den enkelte gjennom hele livet. Her er symptomene på sensorisk mataversjon.
- De lidende avviser flere mattyper enn de godtar. Deres aversjon kan føre til at de bare tolererer rundt ti til 15 matvarer.
- Variasjonen av matvarer de godtar endres ikke, uansett hvor mange ganger de prøver dem.
- Maten deres må alltid være lik, fra samme merke, og tilberedt på samme måte. De vil ikke tolerere selv de minste endringer.
- De foretrekker tørr, sprø og homogen mat. For eksempel toast eller pommes frites. Det er fordi de vanligvis alltid er like og de vet hva de kan forvente av dem. For eksempel kan en frukt være større eller mindre, søt eller sur, og saftig eller tørrere. Dette metter sansene deres.
- De opplever ikke bare høy sensitivitet for mat, men det omfatter også andre aspekter av livet deres. De kan for eksempel bli plaget av sterkt lys eller høye lyder, eller synes at sømmer og merkelapper på klær er ubehagelige. I tillegg opplever de følelser i større dybde og uttrykker dem virkelig intenst.
- Deres motvilje mot mat er slik at det ikke bare genererer en avvisning av å spise. Det kan også gjøre dem veldig ukomfortable ved tanken på å måtte spise det eller til og med ha problemmaten rundt seg.
Hvordan adressere sensorisk mataversjon
For foreldre til barn med sensorisk mataversjon, kan det være veldig bekymringsfullt at barna deres nekter å akseptere det store flertallet av mattyper. Men det er heller ikke lett for barna selv (og de voksne de blir).
Som regel bruker de livet på å bli kritisert og dømt for spiseatferden og opplever kontinuerlig press fra omgivelsene. Dette får dem til å utvikle et veldig negativt syn på mat. Dessuten genererer det å spise sammen med andre følelser av enorm angst, ubehag og frykt.
I virkeligheten finnes det ingen måte å eliminere sensorisk mataversjon på hvis det er en del av en nevrologisk egenskap. Psykologi, ergoterapi eller annen intervensjon kan rett og slett ikke reversere det. Når det er sagt, finnes det noen retningslinjer for håndtering og mestring av konsekvensene.
Fremgang i dette aspektet er nært knyttet til utviklingen av prefrontallappen. Det er modningen av dette hjerneområdet som lar et individ slutte å bli styrt av sine impulser og være i stand til å ta rasjonelle beslutninger. På dette stadiet kan individet bevisst velge å introdusere visse matvarer selv om det strider mot deres instinkt. Men det er nesten umulig at dette skjer før man fyller ti. Derfor vil det være nytteløst å tvinge eller prøve å overbevise et yngre barn om å spise en problemmatvare.
Ikke press
Som vi nevnte tidligere, gjør denne tilstanden at pasientens kropp holder seg på vakt når de spiser. Derfor er det viktig å ikke presse, dømme eller true et barn som lider av sensorisk mataversjon. Slike handlinger vil bare føre til total mangel på fremgang. De ville også generere sterke følelser av emosjonelt ubehag hos dem.
En retningslinje som kan følges for å prøve å implementere et sunnere kosthold, er å ta barnets trygge matvarer (de de aksepterer) og gradvis introdusere små variasjoner. Tilby for eksempel stekte poteter i stedet for pommes frites eller tilsett en grønnsak til fruktjuicen som de aksepterer.
Til slutt er sensorisk mataversjon komplekst. Den beste måten du kan hjelpe en lidende på er å forstå dem. Videre kan terapeuter tilby retningslinjer for å fremme sanseintegrasjon, hjelpe dem med å ta rasjonelle beslutninger og forbedre andre manifestasjoner av høysensitivitet. Så de lidende bør ikke nøle med å søke hjelp.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Melfi, D. (2018) Selectividad Alimentaria & Integración sensorial. 3er Congreso Argentino de Discapacidad en Pediatría. Buenos Aires. https://www.sap.org.ar/docs/congresos_2018/Discapacidad/melffi_defensividad_oral.pdf
- Oliván Coronas, E., & López de la Fuente, M. J. (2019). Tratamiento de la selectividad alimentaria desde una perspectiva sensorial: a propósito de un caso. Congreso Virtual Internacional de Psiquiatría, Psicología y Salud Mental (Interpsiquis)|VOL XX
- Sánchez, S. S., Lorente, A., Pineda, O., Fernández-Cao, J. C., & Arija-Val, V. (2015). Selectividad alimentaria en los trastornos del espectro autista: una revisión sistemática. Revista Española De Nutrición Comunitaria, 21, 13-19.
