Selvbestemmelsesteorien og menneskelig motivasjon
Selvbestemmelsesteorien (SBT) er ofte en del av den diplomatiske og politiske konteksten som beskriver prosessen som et land gjennomgår for å forsikre sin uavhengighet. Imidlertid har selvbestemmelse en mye mer personlig og relevant betydning i psykologien: Det er prosessen ved å ta sine egne beslutninger og kontrollere sitt eget liv. Faktisk er selvbestemmelse en viktig del av psykologisk velvære.
Selvbestemmelsesteorien antyder at menneskers motivasjon til å vokse og forandre seg stammer fra rent medfødte psykologiske behov. Videre identifiserer denne teorien tre medfødte og universelle psykologiske behov:
- Kompetanse
- Tilhørighet
- Selvbestemmelse
I tillegg spiller egenmotivasjon en viktig rolle i denne teorien.
Betydningen av selvbestemmelsesteorien
Selvbestemmelsesteorien sammenknytter personlighet, menneskelig motivasjon og optimal funksjon. Den antyder at det finnes to hovedtyper av motivasjon: intrinsisk og ekstrinsisk og at de begge har stor innflytelse på hvem vi er og hvordan vi oppfører oss.
Denne teorien kom fra Edward L. Deci og Richard Ryans motivasjonsforskning på 70- og 80-tallet. Selv om teorien har forandret seg betraktelig, stammer de grunnleggende prinsippene fra den nevnte boken utgitt i 1985 om dette emnet.
Selvbestemmelsesteorien forutsetter at menneskers aktiviteter alltid er rettet mot vekst. Å mestre utfordringer og tilegne seg nye opplevelser er avgjørende for å bygge en følelse av seg selv. I den forbindelse antyder Deci og Ryans teori at menneskers handlinger alltid er motivert av behovet for å vokse og oppnå tilfredshet.
Folk handler på grunn av et løfte om ytre belønninger, for eksempel penger, premier eller sosial anerkjennelse (ekstrinsisk motivasjon). Imidlertid fokuserer SBT hovedsakelig på intrinsiske motivasjonskilder, for eksempel behovet for å tilegne seg kunnskap eller uavhengighet (egen motivasjon).
Selvbestemmelsesteorien Psykologisk vekst
I følge SBT trenger mennesker å føle følgende for å oppnå psykologisk vekst:
- Kompetanse. Mennesker trenger å mestre oppgaver og lære forskjellige ferdigheter.
- Tilhørighet. Mennesker trenger å oppleve en følelse av tilhørighet og tilknytning til andre mennesker eller grupper.
- Selvbestemmelse. Mennesker trenger å føle at de kontrollerer atferden sin og har ansvaret for sine mål.
Deci og Ryan foreslo at når folk opplever disse tre tingene, blir de selvbestemte. Videre føler de seg motiverte til å oppsøke det som interesserer dem.
Det er viktig å huske på at den psykiske veksten beskrevet i selvbestemmelsesteorien ikke skjer automatisk. Fortsatt er mennesker orientert mot vekst og det krever kontinuerlig næring.
I følge Deci og Ryan er sosial støtte sentralt. Gjennom våre forhold og interaksjoner med andre, kan vi enten oppmuntre eller svekke velvære og personlig vekst.
Motivasjon og selvbestemmelse
I følge Deci og Ryan spirer ekstrinsisk motivasjon fra interesse for ytre stimuli. Vanlige kilder inkluderer vurderingssystemer, ansattes evalueringer, priser og komplimenter, og andres respekt og/eller beundring.
På den annen side kommer egenmotivasjon innenfra og er nært knyttet til selve oppgaven. Det er intrinsiske impulser som motiverer deg til å oppføre deg på visse måter, inkludert kjerneverdier, interesser og personlig moralfølelse.
Det kan se ut til at egenmotivasjon og ekstrinsisk motivasjon er motsatte konsepter. Med en egenbestemt atferd som er i samsvar med ditt eget ideal og den ekstrinsiske siden som fører deg til å overholde andres standarder. Dette er et viktig skille som tjener til å skille motivasjoner.
Autonom versus kontrollert motivasjon
Grunnen til at selvbestemmelsesteorien skiller mellom autonom motivasjon og kontrollert motivasjon:
- Autonom motivasjon kommer fra intrinsiske kilder, men den inkluderer også motivasjon fra ekstrinsiske kilder hvis individet identifiserer seg med verdien av aktivitet og mener at den er på linje eller koherent med bildet de ønsker å projisere.
- Kontrollert motivasjon består av ekstrinsisk regulering og introdusert regulering. Ekstrinsisk regulering er en type motivasjon der den enkeltes oppførsel styres av ytre belønninger og straff. Introdusert regulering er en motivasjon som stammer fra delvis internaliserte aktiviteter, verdier og grunner som å unngå skam, søke godkjenning og beskytte egoet.
I følge SBT vil et individ blir drevet av autonom motivasjon når de føle seg selvstyrte og autonome. Når individet blir drevet av kontrollert motivasjon vil de føle seg presset til å oppføre seg på en viss måte og oppleve liten eller ingen autonomi.