Sånn kan du slutte å ta ansvar for andres problemer
Har du noen gang spurt deg selv hvorfor du tar ansvar for andres problemer? Hvis du føler at du er for involvert i det som skjer med andre, men for lite i dine egne bekymringer, kan det hende du lider av et frelserkompleks.
Vi forteller deg hva denne tilstanden består av og hvilke andre årsaker som skjuler seg bak tendensen eller det ubevisste behovet for alltid å hjelpe andre (til det punktet at man er overansvarlig).
Hovedårsakene til at man tar ansvar for andres problemer
Kanskje du tar ansvar for andres problemer på grunn av overdreven empati, eller fordi det er vanskelig for deg å si nei, på grunn av din hjelpsomhet. Det kan imidlertid også være noe annet bak overdreven hjelp, spesielt hvis det får deg til å føle deg ukomfortabel.
Utover det vi allerede har nevnt, er det andre mulige årsaker som kan forklare hvorfor du tar ansvar for andres problemer når det i realiteten ikke er passende at du gjør det.
1. Frelserkompleks og mangel på tillit til andre
Frelserkomplekset brukes til å referere til individer som har en tendens til å ta ansvar for andres problemer. De plasserer seg selv i fars- eller morsposisjoner med andre, enten de er partnere, venner eller kolleger.
Imidlertid skjuler denne holdningen ofte mangel på tillit til andres evne til å påta seg og løse sine egne problemer. De er ofte den typen mennesker som mener at bare de har kapasiteten, ressursene eller verktøyene til å løse andres problemer.
Det kan også være et traumatisk grunnlag i opprinnelsen til dette syndromet. For eksempel hvis foreldrene deres ikke tok ansvar for dem i barndommen, eller hvis de måtte «ta ansvar» for foreldrene fra de var veldig ung. Det kan være på grunn av forsømmelsessituasjoner, eller at foreldrene eller andre pårørende var syke.
2. Utrygg tilknytning i barndommen
Typen tilknytning skapt i barndommen påvirker også utviklingen av dette syndromet. Hvis du utviklet en usikker tilknytning til hovedomsorgspersonene dine, som direkte påvirker måten du forholder deg til andre på når du er voksen, kan du ende opp med å utvikle et frelserkompleks.
Hvis dette er tilfelle, vil du kanskje føle at siden de ikke var ved din side når du trengte dem, er det nå din plass å kompensere for det faktum og passe på alle andre. Selvfølgelig er dette en ubevisst følelse.
3. Avhengighet
Som vi sa tidligere, sier måten du binder deg på som voksen mye om hvordan du bygde din tilknytning til foreldrene dine som barn. Det er knyttet til hvorvidt de møtte dine fysiske og emosjonelle behov.
Usikre tilknytninger genereres når barndommens tilknytning er dårlig, enten fordi foreldre ga motstridende meldinger eller ikke dekket barnas behov. Kanskje de var tilgjengelig noen ganger, men ikke andre. Det får barna til å bygge avhengige relasjoner med andre.
I disse avhengige dynamikkene kan også ‘behovet’ for å ta ansvar for andres problemer skapes. Det er som om de trenger at andre trenger dem for å føle seg oppfylt og tilfredsstilt. De føler at hvis de tar ansvar for andres problemer, vil disse menneskene ende opp med å bli avhengige av dem fordi de alltid løser problemene for dem.
4. Manglende evne til å sette grenser
Mangel på selvhevdelse kan også forklare det faktum at man tar overdrevent ansvar for andres problemer. De som ikke vet hvordan de skal si nei eller sette grenser og bli utnyttet av andre ender opp med å ta andres problemer som sine egne.
5. En måte å unngå sine egne problemer på
På den annen side, de som tar ansvar for andres problemer, takler ikke sine egne. Tiden de dedikerer til andre tar fra tiden de burde brukt på seg selv og sitt eget liv.
Derfor kan det å manifestere tendensen til å påta seg andres problemer være en måte – bevisst eller ubevisst – å ikke møte sine egne problemer på.
Hvordan slutte å ta ansvar for andres problemer
En ting er å bekymre seg for andre og prøve å hjelpe. Det er noe helt annet å være overansvarlig for andres problemer til det punktet at du overbelaster deg selv.
Hvis du har innsett at du tar ansvar for andres problemer, det får deg til å føle deg ukomfortabel, og du vil begynne å gjøre endringer, den gode nyheten er at du allerede har startet ved å innse faktum. Når du har identifisert denne typen oppførsel, prøv å:
- Reflektere over dens årsak. Hvorfor gjør du det? Forklarede årsaker kan hjelpe deg bedre å forstå situasjonen din.
- Identifisere hvilke faktorer som opprettholder denne situasjonen. Er det emosjonell avhengighet? Lav selvfølelse? Behovet for å føle seg nyttig?
- Skriv ned problemene dine på et papirark, i én kolonne. Ved siden av dem, skriv ned problemene til andre rundt deg. Begynn å skille mellom dine problemer og deres.
- Arbeid med selvhevdelsen din for å lære å sette grenser og begynne å si nei.
- Prøv å forsterke selvfølelsen din gjennom andre handlinger som bare er avhengige av deg og som kun er relatert til deg.
- Begynn med små endringer. Begynn med å gi slipp på å ta ansvar for bare ett av disse problemene. Gi slipp på kontrollen og se hvordan du har det.
- Be om profesjonell hjelp hvis du føler at du trenger det.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Castelló, J. (2000, March). Análisis del concepto dependencia emocional. In I Congreso Virtual de Psiquiatría (Vol. 5, No. 8).
- Gaeta González, Laura; Galvanovskis Kasparane, Agris. (2009). Asertividad: Un análisis teórico-empírico. Enseñanza e Investigación en Psicología, 14(2), 403-425. Consejo Nacional para la Enseñanza en Investigación en Psicología A.C. Xalapa, México.
- Morales, J.F. (2007). Psicología social. Editorial: S.A. McGraw-Hill / Interamericana de España.
