Sammenligning har bestandig en mørk side

Hvis du virkelig vil være lykkelig, må du ikke falle for fristelsen til å sammenligne. Vi må ikke sammenligne mellom nåtiden og andre i fortiden. Dette er fordi du vil ende opp med hendelser som du ikke satte pris på fordi du sammenlignet dem med hendelser som bare hendte i hodet ditt. Med andre ord, sammenligning er kunsten til å gjøre livet surt. Det er ikke en mer effektiv måte å miste fokus på enn å sammenligne fortiden med nåtiden.

“Jeg savner de gode, gamle tidene” oppsummerer risikoen vi tar når vi sammenligner. I følge nevrologen og psykiateren Alan R-Hirsch, husker vi fortiden som en kombinasjon av mange forskjellige hendelser.

I prosessen av å huske vil negative følelser visne. Men når vi husker, holder vi fast til de positive følelsene, slik at vi idealiserer fortiden. De gode delene av fortiden vår vil bestandig vinne over nåtiden. Akkurat på grunn av denne partiskheten.

For å kunne vokse, må vi skrive en historie med våre minner – vår historie. Men, vi kan ikke la oss selv bli fanget der. Det som skjedde i går kan ha vært absolutt fantastisk. Men det betyr ingenting hvis du ikke fortsetter å bevege deg fremover i nåtiden. Våre handlinger kan ikke være et forsøk på å gjenopprette det ugjenkallelige. De burde heller være fokusert på å skape nye ting.

Hvorfor sammenligner vi?

I følge Festingers teori om sosial sammenligning, er visse karaktertrekk i en situasjon, som tvetydighet, betydelige motiverende faktorer til å sammenligne. Han kom fram til denne konklusjonen ved å observere et prinsipp som regulerer alle sosiale sammenligninger: konformitet.

Denne teorien forklarer hvordan vi evaluerer våre egne meninger og evner ved bruk av informasjon som vi får gjennom å sammenligne oss med andre. Sammenligning svarer så til vårt behov til å evaluere oss selv.

Ved å gjøre det, når vi er i en samhandlingssituasjon, kan vi verne eller bekrefte vår autonomi og identitet. Vi kan forskjellgjøre oss selv fra andre. Når vi føler vår identitet er blitt truet, er en av våre mulige løsninger til å forskjellgjøre å bruke sammenligning som et mål.

Vi sammenligner oss selv med andre fordi vi trenger å vite vår plass i verden eller i en gruppe. For eksempel, se for deg to brødre. En er svært flittig og den andre er ikke det. Den andre, for å beskytte sin identitet, vil sikkert jobbe hardt i andre områder. Dette gjør han fordi han vet at han ikke vil kunne skille seg ut i et område hvor broren hans leder. På denne måten vil han være mer balansert i hans sammenligning med broren: en er ikke bedre enn den andre; de er forskjellige.

Når sammenligninger skader oss

Avhengig av vår personlige karakter, kan det hende at vi sammenligner oss selv med andre i en oppover eller nedover retning. Når vi sammenligner oss selv med mennesker som beveger seg oppover, analyserer vi sammenligninger hvor vi er de som har en ulempe. På den andre siden, i en nedover sammenligning, analyserer vi de karaktertrekkene hvor vi har en fordel.

Det er ulikt: å sammenligne oss med mennesker sett på som overlegne til oss føles mer ubehagelig enn hvor greit det føles å sammenligne oss med mennesker som er sett på som underlegne. Det kan være fordi vi føler at oppover sammenligning er en trussel.

Reklamering og markedsføring bruker oppover sammenligning i deres reklamer, vanligvis for å frembringe en følelse av misnøye hos deres forbrukere. Denne misnøyen gjør oss mer sårbar til de ulike effektene av forbrukerbildene i media. For eksempel, mennesker som sammenligner mer har en større sjanse for å bli påvirket av reklamer som har tatt i bruk Photoshop.