Rosenbergs selvfølelsesskala

11 mars, 2020
En av de mest kjente psykologitestene for å evaluere noens selvfølelse, er Rosenbergs selvfølelsesskala. Les videre for å lære mer!

Den mest kjente og mest brukte testen for å evaluere selvfølelse er uten tvil Rosenbergs selvfølelsesskala. Selv om testen er over fem tiår gammel, har dens enkelhet (siden den bare har ti spørsmål) og pålitelighet hjulpet den med å beholde populariteten gjennom årene.

Når vi snakker om selvfølelse, er det tydelig at de fleste har en anelse om hva det betyr. I utgangspunktet er det konseptet som du har om deg selv hvordan du evaluerer deg selv. Det er verdt å nevne at selvfølelse har tre mer komplekse aspekter som danner et psykologisk lerret som er fullt av unike toner, former og perspektiver.

Selvfølelse er relatert til tankene som du har om deg selv hver dag. Det er også oppfatninger om hvordan andre mennesker ser deg. Andre ting som barndommen din, utdannelsen din, forholdet til foreldrene dine, venner og kjærester spiller også en rolle. Selvfølelse omfatter blant annet begreper som identitet, selvinnsikt og selveffektivitet.

Hvis du vil gå dypere inn i begrepet selvfølelse, så er arbeidet til Morris Rosenberg ved University of Maryland et flott sted å starte på. Rosenberg er en sosiologiprofessor og en foregangsmann innen sitt felt. I en av bøkene hans, Society and Adolescent Self Image (1965), delte han først sin selvfølelsesskala.

“En mann kan ikke være komfortabel uten godkjenning fra seg selv.”

-Mark Twain-

En kvinne som ser på seg selv i et lite speil

Rosenbergs selvfølelsesskala

Selvfølelse er en subjektiv psykologisk konstruksjon. Vi vet at opplevelsene dine, hvordan du evaluerer disse opplevelsene, hvordan du snakker med deg selv, hvordan du behandler deg selv og hvordan du verdsetter deg selv i nesten alle aspekter av livet er ingrediensene til selvfølelse.

Når det er sagt, er det viktig å huske at selvfølelse er et emosjonelt konsept. Den kan svinge når som helst, avhengig av hvordan du tolker og takler hendelsene i livet ditt. Med andre ord, ingen kommer inn i denne verdenen med høy selvfølelse og holder den oppe til de dør.

Selvfølelse er som en muskel. Hvis du forsømmer den, så kan den svekkes. Trener du den hver dag, så flyter alt, alt veier litt mindre, og du har nok energi til å møte alt. Således er Rosenbergs selvfølelsesskala et godt utgangspunkt for å forstå tilstanden til denne “psykologiske muskelen”.

Historien bak Rosenbergs skala

Morris Rosenberg utviklet skalaen basert på data fra 5 024 ungdommer fra skoler i USA. Ideen hans var å prøve å forstå hvordan menneskers sosiale kontekst var knyttet til selvfølelsen deres. Han visste at faktorer som utdanning, miljø og familie hadde potensial til å øke eller påvirke den nevnte psykologiske konstruksjonen.

Ideen hans var å utvikle en selvfølelsestest for å evaluere hvordan ungdommer i USA hadde det. Han gjennomførte studien sin i 1960, noe som vekket det vitenskapelige samfunnets interesse umiddelbart fordi omfanget demonstrerte høy pålitelighet. Det er like relevant i dag.

Hvordan administrere Rosenbergs selvfølelsesskala?

Noe av det mest bemerkelsesverdige med denne testen er hvor enkelt det er å administrere den. Den består av 10 uttalelser som svares på ved å bruke Likert-skalaen, som strekker seg fra helt enig til helt uenig. Hvis du lurer på hvordan det er mulig at en så kort test er så effektiv, kan du vurdere følgende:

I 2001 hevdet Richard W. Robbins at egentlig er ett spørsmål, som for eksempel “har jeg god selvfølelse?”, faktisk nok til å evaluere ens selvfølelse. Dr. Robbins opprettet faktisk en slik skala og gjennomførte en studie som viste at den var like effektiv som Rosenbergs skala.

En person som tar en test

Rosenbergs selvfølelsesskala og hvordan den evalueres

Elementene i Rosenbergs test er følgende:

  1. I det store og hele er jeg fornøyd med meg selv.
  2. Noen ganger syns jeg at jeg ikke gjør noe bra.
  3. Jeg føler at jeg har en rekke gode egenskaper.
  4. Jeg er i stand til å gjøre ting like bra som de fleste andre mennesker.
  5. Jeg føler at jeg ikke har mye å være stolt av.
  6. Det er sikkert at jeg føler meg ubrukelig noen ganger.
  7. Jeg føler at jeg er en person som er verdt noe, i alle fall på lik linje med andre.
  8. Jeg skulle ønske at jeg kunne hatt mer respekt for meg selv.
  9. Alt i alt heller jeg meg mot at jeg føler meg som en fiasko.
  10. Jeg har en positiv holdning til meg selv.

Den som tar testen svarer på hvert spørsmål med en av følgende:

  • A. Helt enig
  • B. Enig
  • C. Uenig
  • D. Helt uenig

Tolkning av testen

Metodikken for å evaluere hvert svar er følgende:

  • Spørsmål 1, 3, 4, 7, 10: A er verdt 4 poeng, B er verdt 3 poeng, C er verdt 2 poeng og D er verdt 1 poeng.
  • Spørsmål 2, 5, 6, 8, 9: A er verdt 1 poeng, B er verdt 2 poeng, C er verdt 3 poeng og D er verdt 4 poeng.

Dermed, har du god selvfølelse om du scorer mellom 30 og 40 poeng. Hvis du scorer mellom 26 til 29 poeng trenger selvfølelsen din litt forbedring. Hvis du scorer 25 eller mindre har du lav selvfølelse.

Vi kan konkludere med at Rosenbergs selvfølelsesskala er et nyttig og enkelt hjelpemiddel for å måle noens selvfølelse i kliniske omgivelser, så vel som i befolkningen generelt. Den fortsetter å være et relevant psykologisk hjelpemiddel.

  • Jordan, C. H. (2018). Rosenberg Self-esteem Scale. In Encyclopedia of Personality and Individual Differences (pp. 1–3). Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-319-28099-8_1155-1
  • Robins, R. W., Hendin, H. M., & Trzesniewski, K. H. (2001). Measuring global self-esteem: Construct validation of a single-item measure and the Rosenberg Self-Esteem Scale. Personality and Social Psychology Bulletin, 27(2), 151–161. https://doi.org/10.1177/0146167201272002