Reaktiv tilknytningsforstyrrelse: Det forsømte barnet
Når et barn vokser opp forsømt eller ikke tilstrekkelig ivaretatt, kan det oppstå problemer. Barnet kan spesielt utvikle utilstrekkelig sosial atferd. Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD) eller uhemmet tilknytningsforstyrrelse (DAD) kan utvikles på grunn av dette.
Tilknytning er hovedkomponenten i sosial og emosjonell utvikling i tidlig barndom. Det er båndet som en baby etablerer med sine foreldre eller primære omsorgspersoner. Dette båndet er en kraftig referanse for resten av forholdene som barnet vil etablere i barndommen. I mange tilfeller kan det også være referansen for forholdene de vil etablere utover dette viktige stadiet.
Tilknytningsteorien gir oss et nytt perspektiv på menneskelig utvikling. Hva er tilknytningsbåndet og hvordan tjener det mennesker? Hvis tilknytningsbåndet er dysfunksjonelt, hva er de patologiske effektene det kan forårsake? Svarene på disse spørsmålene kan hjelpe oss å forstå mange viktige aspekter bedre.
Hva er reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD)?
Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD) utvikler seg under barndommen. Når små barn vokser opp med begrensede muligheter til å selektivt skape bånd, kan de ende opp med å bli tilbaketrukket og inhiberte. Som en konsekvens, knytter de seg ikke til noen. Forsømmelse, hyppige endringer i omsorgspersoner eller deprivasjon (for eksempel i institusjonelle settinger) er noen risikofaktorer som kan føre til reaktiv tilknytningsforstyrrelse.
Disse barna er ofte kalde og søker sjelden kjærligheten til bestemte voksne, selv i tilfeller hvor det eksisterer et emosjonelt behov. De kan også ha kort lunte uten en bestemt forklaring, eller være redde for kontakt eller hengivenhet med sine omsorgspersoner/familie.
“Det som antas å være avgjørende for mental helse er at spedbarn og unge barn bør oppleve et varmt, intimt og kontinuerlig forhold til sin mor (eller permanent morserstatning – en person som stadig ‘mammaer’ dem) der begge finner tilfredshet og glede.”
– John Bowlby –
Tilknytning og dens innvirkning på barnets utvikling
Tilknytningsteorien gir oss bedre forståelse for kompleksiteten i prosessen som vi overlever og integrerer oss i samfunnet med. Fra etologi og psykoanalyse vet vi at når en menneskebaby er født, trenger de voksne som er villige til å møte deres vitale behov. For eksempel kjærlighet, mat, hygiene, omsorg og mobilitet, blant andre.
Inkompetente foreldre
Inkompetente foreldre er når tilknytningsfigurene ikke stiller seg inn på spedbarnets behov. Alvorlig forelderinkompetanse kan manifestere seg på en eller flere av følgende måter:
- Problemer med å være tilgjengelig (psykisk og/eller fysisk). Det er viktig å etablere affektive relasjoner, samt å stille seg inn på eller forstå barnets behov.
- Omsorgen de tilbyr er kaotisk, ustabil og stadig skiftende.
- De vet ikke hvordan de skal roe ned barnet sitt, vise kjærlighet, eller respondere på deres kommunikasjonsbehov.
- De kan ikke gjenkjenne, identifisere, regulere eller fremme utviklingen av barnets sosiale ferdigheter.
- Forsømmelse (mangel på grunnleggende omsorg, psykologisk eller fysisk overgrep, seksuelt misbruk og blant annet psykologisk manipulering).
- De tilbyr usammenhengende og motstridende svar. For eksempel sammenfaller ikke deres ord med deres handlinger.
- Foreldreinkompetanse kan skyldes alvorlig psykisk lidelse (depresjon, rusmisbruk, sosiale vanskeligheter eller alvorlige og invalidiserende hendelser).
Effektene av foreldrenes inkompetanse
Hvis et barn blir oppdratt i alvorlig foreldreinkompetanse, kan de danne utilstrekkelige tilknytningsbånd. Konsekvensene av foreldrenes inkompetanse vil imidlertid avhenge av flere variabler:
- Barnets alder på tidspunktet for det dysfunksjonelle båndet.
- Tilstedeværelsen av et erstatningsbånd i tilfelle av separasjon eller fremmedgjøring. Hvordan barnet tilpasser seg erstatningen vil avhenge av kvaliteten på tilknytningsbåndene de opprettet før separasjonen, samt hvordan båndet har blitt opprettholdt.
- Øyeblikket det skjer, siden de mest kritiske årene er det første året, 3 til 4 år, og ungdomsårene.
- Hvor resilient personen er.
- Årsakene til at båndet brøt (livshistorier og hendelser).
- Varigheten av det ødelagte båndet eller dets dysfunksjonalitet.
Det er forståelig at folk som vokser opp under disse forholdene, har en tendens til å vise plutselig, uforutsigbar eller impulsiv atferd. De går inn i relasjoner med stor usikkerhet, angst og mistillit. I noen tilfeller utvikler de patologier som reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD).
