3 psykologiske teknikker for å berolige et nervøst barn
Å være foreldre kan være komplisert til tider, spesielt når barnets emosjoner er ute av kontroll. Hvis du har et nervøst barn, ser du de lider og vil gjøre alt du kan for å roe dem ned. Til dette formålet presenterer vi her 3 psykologiske teknikker som er effektive for å berolige et urolig, nervøst barn.
3 psykologiske teknikker for å berolige et nervøst barn: noen ting å tenke på
- Enkelte teknikker vil være mer nyttige enn andre for et nervøst barn. Det avhenger veldig mye av din egen personlighet, barnas personlighet og forholdet du har med dem. Derfor er det viktig å prøve forskjellige teknikker til du finner de som fungerer best for deg.
- Å holde deg selv rolig under hele prosessen er helt avgjørende. Hvis barnet ditt er urolig eller engstelig, trenger de at du forsikrer dem om at alt vil bli bra. For å hjelpe deg å holde deg rolig, kan du kanskje prøve dyp pusting eller meditasjon for deg selv før du prøver å roe ned barnet ditt.
- Husk at enhver teknikk, uansett hvor bra, krever tålmodighet for at den skal fungere riktig. Disse teknikkene er ment for å redusere barnets angst eller uro og er ikke magi. Noen ganger vil emosjonene bare være for intense. I disse tilfellene er jobben din å vente på at stormen skal passere og å være med barnet ditt hele veien.
Teknikk Nr. 1: gi det et navn
Det er et vanlig problem som mange barn har med sine emosjoner som er ute av kontroll. De ser dem som veldig kraftige og også veldig skremmende. Vår første psykologiske teknikk er ment for å bidra til å uskadeliggjøre barnets angst.
Måten denne teknikken fungerer på er ganske enkel. Alt du gjør er å be barnet ditt om å komme opp med et dumt navn for de ubehagelige emosjonene de føler. Det er viktig at navnet er så lite truende som mulig.
Når barnet ditt finner et navn de er fornøyd med, er neste skritt å beordre emosjonene til å forsvinne. Hvis barnet ditt bestemmer seg for å kalle sine overveldende emosjoner “Gustav”, kan de for eksempel si:
- La meg være i fred, Gustav!
- Gustav, ikke få meg til å føle det sånn!
Ved å gi disse emosjonene et navn og snakker med dem høyt, vil barnet ta makten tilbake fra sine emosjoner. Da vil de kunne roe seg ned mye raskere.
Teknikk Nr. 2: lytt til barnet ditt
Når noen forteller deg om sine problemer, er ditt første instinkt vanligvis å hjelpe dem med dem. Imidlertid er den impulsen ikke like nyttig når det gjelder barn. De handler mindre rasjonelt enn voksne, så å bruke logikk for å forklare at alt er bra, fungerer ikke alltid så godt som du ville trodd.
Å forsøke å vise eller forklare et nervøst barn at det som skjer ikke egentlig er dårlig, kan faktisk få dem til å føle seg mer engstelig. I stedet, prøv å lytte aktivt til dem mens du viser kjærlighet. For eksempel, bruk fysisk kontakt som kyss eller klemmer. Generelt, hvis barnet ditt føler at de blir hørt og er beskyttet, vil angsten deres forsvinne nesten umiddelbart.
Teknikk Nr. 3: Gi barnet ditt et betryggende objekt
En rekke studier viser at det er mulig å knytte et objekt med en bestemt emosjon. Så hvis barnet ditt har et spesielt kosedyr eller sikkerhetsteppe, for eksempel, bruk det til din fordel!
Nylige studier viser at å sove med et kosedyr hjelper barn med nattskrekk. Det samme prinsippet gjelder i mange andre situasjoner. Hvis barnet ditt er redd på første skoledag, hvorfor ikke la dem ta med noe hjemmefra som gjør dem lykkelige eller rolige? Hvis objektet er lite nok, vil ikke de andre barna engang vite at de har det med seg.
Denne teknikken fungerer enda bedre hvis du forklarer til barnet ditt hva du prøver å gjøre. Be dem om å velge et objekt som vil hjelpe dem når ting blir vanskelige. På den måten blir barnet ditt mer involvert i prosessen. Effekten vil multipliseres.
Det kan interessere deg ...
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Aldana, M. (2009). Los trastornos de ansiedad en niños y adolescentes: particularidades de su presentación clínica. PSIMONART: Revista Cientifica, Instituto Colombiano del Sistema Nervioso, 2(1), 93-101.
- Céspedes, A. (2007). Niños con pataleta, adolescentes desafiantes. Como manejar los trastornos de conducta en los hijos. Ed Vergara, Chile.
- Shapiro, L. E. (2002). La salud emocional de los niños (Vol. 16). Edaf.
