Prosessen til et barns emosjonelle utvikling
Et barns emosjonelle utvikling gjør dem bevisste på opphavet og utviklingen av følelsene sine. De begynner å lese dem i andres ansiktsuttrykk, og dermed tolker de dem ifølge sosiale kontekster (1). Endringen og utviklingen forventet av dem på et emosjonelt nivå stammer fra to områder. På den ene siden fra erfaringen som oppstår innenfor deres kontekster, og på den andre siden fra modenheten deres.
Derfor begynner de å sette seg visse emosjonelle mål når det gjelder seg selv og andre. De gjør dette ved å ta hensyn til konteksten og situasjonen. Måten barn viser forskjellige typer følelser på, varierer substansielt avhengig av tidligere erfaringer. Det har også mye å gjøre med læringshistorien deres. Dette leder som et resultat til viktige prestasjoner når det kommer til forståelse, emosjonell regulering og empatisk respons (3).
Nedenfor vil vi dele tre aspekter av barns emosjonelle utvikling som lar oss se hvor emosjonelt kompetente de er (2).
Emosjonell forståelse
Å tilegne forståelse under et barns emosjonelle utvikling er spesielt viktig. På den ene siden har vi forståelse av emosjonene deres, og på den andre siden forståelsen av emosjonell tvetydighet og uttrykksregler.
Å forstå emosjoner og lære å se på ting ved bruk av dem, er noe som utvikles i tidlig alder. Gutter og jenter opplever i løpet av førskolealderen stadig flere forskjellige situasjoner som genererer forskjellige emosjoner (2). De begynner å forstå følelsene sine når de begynner å ta hensyn til andre barn og hva de også vil og trenger.
Deres emosjonelle perspektiver og forståelsesgraden avhenger ofte av samfunnet de vokser opp i og familien. I bunn og grunn er det som barn tror og forventer relatert til kontekstuelle faktorer og deres personlige konstitusjoner (4).
Samfunnet oppmuntrer til forskjellige regler for å uttrykke emosjoner. Barn tilegner seg en forståelse for disse reglene gjennom å modellere og indirekte læring. Dermed setter kulturelle faktorer begrensninger og regler for emosjonelle uttrykk. Å forstå disse reglene for emosjonelle uttrykk involverer aspekter som:
- Intensiteten til uttrykkene
- Vedvarigheten
- Begrensninger
Et annet aspekt er forståelsen for emosjonell tvetydighet, som vil si kapasiteten man trenger for å forstå, bli kjent med, og diskriminere tilstedeværelsen til en rekke konfliktemosjoner (2). Muligheten for forståelse er et grunnleggende punkt for små barn for å tilegne seg ferdigheter når det kommer til å håndtere forhold med store emosjonelle belastninger (5).
Emosjonell regulering som en del av barns emosjonelle utvikling
Emosjoner er måten vi holder kontakt med virkeligheten på. Derfor må de være fleksible og konsistente i situasjoner og målene sine for å oppnå dette.
Det finnes mange måter å bruke strategier for å regulere de emosjonelle nivåene våre på, ettersom det alltid vil avhenge av den individuelle situasjonen. Gradvis lærer barn at noen strategier er effektive for visse situasjoner og at dette avhenger av hva de ønsker å oppnå fra dem.
Fleksibiliteten i hvordan de håndterer, utvikler og internaliserer dem vil vise nyttighet i reguleringen av adaptiv atferd og sosial-emosjonell tilpasning (6).
Empati i barns emosjonelle utvikling
Empati er evnen en person har til å forstå andres emosjonelle situasjon og reagere positivt på det personen føler (2). På grunn av dette, er empati en emosjonell komponent som kun oppstår etter at barnet oppnår følgende (2):
- For det første; evnen til å forstå sine egne følelser.
- For det andre; evnen til å forstå andres følelser.
- For det tredje; evnen til å regulere sine egne følelser.
Disse tre aspektene er tiltenkt de sosiale situasjonene som lar barnet analysere omfanget av målene sine, belyse emosjonelle handlinger, og forstå grunnen til at de føler de forskjellige emosjonene (7).
Dette er grunnen til at mange faktorer påvirker et barns emosjonelle utvikling. Men det burde bemerkes at for å utvikle strategiene som er nevnt ovenfor, må familien og de sosiale omgivelsene tillate dem å kunne utvikle sine emosjoner korrekt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Izard, C. E. (1994). Innate and universal facial expressions: evidence from developmental and cross-cultural research.
-
López, G. C. H., & Vesga, M. C. G. (2009). Interacción familiar y desarrollo emocional en niños y niñas. Revista Latinoamericana de Ciencias Sociales, niñez y juventud, 7(2), 785-802.
-
López, F., Fuentes, M. J., & Etxebarria, I. O. MJ (1999) Desarrollo afectivo y social. Madrid: Pirámide.
-
Gnepp, J., & Chilamkurti, C. (1988). Children’s use of personality attributions to predict other people’s emotional and behavioral reactions. Child development, 743-754.
-
Brown, J. R., & Dunn, J. (1996). Continuities in emotion understanding from three to six years. Child development, 67(3), 789-802.
-
Dennis, T. (2006). Emotional self-regulation in preschoolers: the interplay of child approach reactivity, parenting, and control capacities. Developmental psychology, 42(1), 84.
-
Sroufe, L. A., & Donís Galindo, M. S. (2000). Desarrollo emocional: la organización de la vida emocional en los primeros años. Oxford University Press México,.
