Positive minner kan hjelpe deg med å bekjempe depresjon

Å huske hyggelige tider kan hjelpe deg til å føle deg bedre. Positive minner kan være veldig kraftfulle for ditt mentale velvære.

Bortsett fra å hjelpe deg med å regulere følelsene dine bedre, kan positive minner ha en positiv effekt på stress-indusert depresjon.

En gruppe forskere gjennomførte et eksperiment for å studere denne effekten på laboratoriemus. De oppdaget at kunstig reaktivering av gode minner kan undertrykke stress-indusert depresjon. La oss dykke dypere inn i disse funnene.

Kunstig induserte positive minner

Denne studien viste forholdet mellom positive minner og depresjon. Den ble utgitt i tidsskriftet Nature og ble gjennomført av forskere fra RIKEN-MIT senteret for nevrologisk genetikk, RIKEN Brain Science Institute i Japan og Massachusetts Institute of Technology (MIT).

Studien ble utført på Tonegawa Laboratory. Susumu Tonegawa er direktør for RIKEN Brain Science Institute og professor ved MIT. Han mottok en nobelpris i 1987 for sin oppdagelse av mangfoldet av antistoffer. Studien som denne artikkelen fokuserer på, takler spørsmålet om et positivt minne kan overskrive et negativt et.

For å svare på dette spørsmålet brukte forskerne genteknologi. Målet var å skape mus der de kunne merke minneceller mens minner ble opprettet. Etterpå ville de kunne reaktivere disse minnene med et optisk fiber som avgir blått lys implantert på samme sted. Forskningsgruppen kan da aktivere minneceller opprettet under tidligere erfaringer.

For å teste systemet ble en han-mus utsatt for en positiv opplevelse. I dette tilfellet var den positive erfaringen å se en hun-mus. Da skapte de et minne om denne hendelsen. Etterpå eksponerte de musene for en stressende opplevelse som førte dem i en tilstand som ligner på depresjon. Mens musene var deprimerte, brukte forskerne lysene for å stimulere dentate gyrus i noen av dem og reaktiverte deres positive erfaringsceller.

Det er viktig å lagre positive minner

Overraskende nok opplevde musene en forbedring i sitt depressive humør. Bortsett fra dette oppdaget de at to andre hjerneområder samarbeidet med dentate gyrus for å aktivere positive minner: kjernen accumbens og den basolaterale amygdalaen.

På den annen side ønsket forskerne å undersøke om denne typen gjenoppretting fra depresjon kan innebære vedvarende endringer i hjernekretsene. Med andre ord ønsket de å vite om dette ville vare selv uten  lyststimuleringen. Til dette formål administrerte forskerne kronisk lysterapi til dentate gyrus i mer enn 5 dager. De oppdaget at dette garanterte den vedvarende reaktiveringen av positive minner.

Musene som fikk denne terapien var resistente mot de negative effektene av stress-indusert depresjon. Dette antyder at lagring av positive erfaringer i minnet kan bidra til å forbedre humøret. Disse minnene kan brukes til å undertrykke eller overskrive de negative effektene av stress. Dette kan representere en ny måte å kontrollere humør på.

Hva betyr disse resultatene?

Resultatene har viktige implikasjoner for humørsykdommer som depresjon. Utover det kaster funnene også mer lys på stress.

Forskere forstår ennå ikke så godt samspillet mellom erfaringer, både positive og negative, og deres tilsvarende minner. Til tross for dette åpner disse funnene en vei til nye fokusområder innen terapi i humørsykdommer.

Studien antyder at positive minner kan redusere effektene av stress-indusert depresjon. Likevel uttalte forskerne at det er for tidlig å komme med noen konklusjoner.