Pinocchio og betydningen av utdanning

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Leah Padalino

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Pinocchio er hovedpersonen i Pinocchios eventyr, fortellingen om en dukkemann av Carlo Collodi, og både barn og voksne elsker ham i Disney-filmen. Selv om det er andre adapsjoner i teater, film og fjernsyn, ser vi for det meste for oss Pinocchio som tregutten, hvis nese vokser hver gang han forteller en løgn. Denne historien handler imidlertid om mer enn barns løgner.

La oss fokusere på Disney-versjonen fordi den er den mest kjente, til tross for hvor forskjellig den er fra originalen. Den hadde premiere i 1940 og er fortsatt et godt eksempel på betydningen av utdanning hos barn. På den annen side, siden verden har forandret seg mye siden 1940-tallet, er det viktig å kontekstualisere. Vi vil prøve å forestille oss hvordan livet var, og så oppdatere denne kjære karakteren.

Pinocchio og andre historier

I begynnelsen av filmen vises tre bøker: Alice i Eventyrland, Peter Pan og Pinocchio. Timmi Gresshoppe åpner sistnevnte, og historien begynner. Dette vinket til de andre verkene er interessant, siden deres animerte versjon ble laget av Disney et tiår senere.

Hvis vi sammenligner arbeidene, ser vi forskjellige paralleller:

• Hovedpersonene er barn som ikke vil vokse opp eller som har problemer med å nå voksenlivet.
• De har moralske leksjoner om hva som er riktig og galt.
• De inkluderer dyr med menneskelige egenskaper som vil spille grunnleggende roller i historien.
• Barna i disse verkene stiller mange spørsmål; de er nysgjerrige.
• Alle tre kritiserer ulike aspekter av samfunnet, særlig relatert til utdanning.

Vi kunne analysere hver av dem veldig dypt, men i dag fokuserer vi på Pinocchio og noen av de mest relevante aspektene.

Fødselen til Pinocchio, tregutten

Pinocchio er en dukke utskåret av Geppetto, en ærlig, hardtarbeidende, godhjertet mann. Vi observerer Geppetto med et faderlig instinkt fra begynnelsen. Vi ser det på den måten han tar vare på sine kjæledyr på: katten Figaro og fisken Cleo. Han behandler dem som om de var en del av familien. Han har skapt et hjem med dem og oppfører seg som en far.

Men han lengter etter å ha et ekte barn og ønsker at Pinocchio vil komme til live. Den blå feen har ansvaret for å oppfylle dette ønsket og gi liv til Pinocchio. Og det er ikke tilfeldighet at materialet som er valgt er tre, fordi det har stor symbolikk. Faktisk har noen mytologier ideen om en tremann for å forklare skapelsen. Pinocchio vil forbli en gutt av tre til han viser seg klar til å bli en ekte gutt.

Eventyret gir Timmi jobben med å være Pinocchios samvittighet og veiledning i livet. Dette er også viktig, fordi i mange kulturer er gresshopper sett på som en bærer av lykke og visdom. Den blå feen symboliserer morsrollen for Pinocchio. Tross alt gir hun ham liv og dukker opp i de øyeblikkene når han trenger henne som mest.

Livets vei

De store problemene dukker opp når Pinocchio må skille det gode fra det onde og lære å overvinne fristelsen. Timmi Gresshoppe vil prøve å hjelpe ham, men han feiler mye. Samvittighet er den indre stemmen som vi alle har. Det er noe lite, like lite som Timmi Gresshoppe, og noen ganger vanskelig å høre.

Neste morgen forlater Pinocchio huset og begynner på skolen. Dette veiskillet er en metafor for livets vei, hvor vi kommer over hindringer i vår vei for å gjøre godt. Og det er ofte veldig enkelt å avvike fra denne veien. Pinocchio er ikke god eller ond, men han må lære og få visdom, slik at han kan fortsette på den rette veien.

På grunn av hans uskyld og uvitenhet om verden, vil han løpe inn i problemer som vil utfordre ham. På hans vei møter han to svindlere: en rev, kjent som Mikkel From, og hans venn, katten Gideon. Valget av disse karakterene er ikke tilfeldig. Det er vanlig å knytte rever med list og katter med svik.

Begge karakterene er ignorante. De kan ikke lese eller skrive, og de er grådige og drar nytte av Pinocchios uskyld. De har bukket under for fristelsen til å være en bedrager og få noe for ingenting.

Pinocchio fungerer som en dukke for Stromboli, han synger og danser, han beveger seg uten tråder. Her ser vi ironien og metaforen til marionetten: en marionett beveger seg ikke av seg selv. De trenger tråder og noen til å trekke i dem. Pinocchio trenger ikke dem og er derfor fri. Men han oppdager snart at livet er veldig annerledes.

Læring og befrielse

Så snart han er sluppet fri fra Stromboli, faller Pinocchio tilbake i Mikkel Froms felle. Mikkel From gir ham spar ess og får ham til å tro at det er en billett til Eventyrøya. På Eventyrøya ser alt flott ut. Barn kan leke, røyke, drikke, være voldelige … Det er ingen lover og barna er fri.

Imidlertid har de blitt lurt og deres “lek” ender opp med å gjøre dem til esler. Esler som skal brukes til arbeidskraft. Dermed fører mangel på utdanning til slaveri.

Endelig oppdager Pinocchio at Geppetto gikk ut for å lete etter ham og endte opp med å bli slukt av en hval. Pinocchio, bekymret, bestemmer seg for å fikse sine feil og redde faren sin. At han forlater hvalens mage er et symbol for frigjøring, for å overvinne motganger og for å åpne dører til kunnskap.

Løgnene

På den annen side fremhever denne filmen også problemene med å lyve. Vi ser Pinocchio lyve for seg selv. Han gjør det når Den blå feen spør ham hvorfor han ikke har gått på skolen. Pinocchio vet at han har gjort noe galt og beskytter seg selv instinktivt. Å lyve er en forsvarsmekanisme.

Det er ikke en overlagt løgn, heller ikke for omfattende, men heller improvisert på stående fot. Akkurat som hvordan barn lyver for å unngå straff når de vet at de har gjort noe galt. Denne typen løgn er vanlig mellom fire og fem år, selv om vi alle vet at denne oppførselen kan bli værende. Det er til og med noe som kalles Pinocchio syndrom.

Å bli utdannet er å være fri

Det er viktig å se filmen gjennom linsen til den tiden den ble laget i. Da var analfabetisme fortsatt et alvorlig problem i vestlige land, og både utdanningssystemet og familiemodellen ble fortsatt veldig kontrollert av en bestemt måte å tenke på – ubevegelig og ufleksibel i mange tilfeller. I enkelte hjørner av verden er det fortsatt tilstede, men i mange andre har det blitt forvandlet.

Budskapet Pinocchio gir oss er klart: utdanning frigjør oss. Kunnskap fører oss til å ta gode beslutninger og ikke å falle for bedrag. Derfor er det vårt ansvar, som lærere for de kommende generasjonene, å oppdra barn slik at de kan være fri, lære å tenke kritisk, og selvstendig ta gode beslutninger.

Og vi snakker ikke bare om utdanning i akademisk forstand (å være god i matte, språk eller sport). Men også utdanning i den forstand at de har evnen til å resonere, tenke, analysere, være kritiske. Hvert barn er unikt. Det er vår forpliktelse, og samtidig vårt privilegium å ta vare på dem. Lærerne spiller en svært viktig rolle, men det gjør også “lærere” i hjemmet.