Piaget og det konkret-operasjonelle stadiet
Det konkret-operasjonelle stadiet er en del av teorien om kognitiv utvikling foreslått av Jean Piaget, hvis funn er grunnleggende for positiv psykologi. Ifølge denne teorien har tankegangen hos barnet unike egenskaper, og disse varierer i henhold til modenhetsfasen og interaksjonen med miljøet.
Dagens artikkel vil diskutere hvordan logikken til et barn som begynner på det konkret-operasjonelle stadiet fungerer. Hva er deres perspektiv på verden? Hvordan er det? Hvilke problemer kan de løse?
Piagets teori om kognitiv utvikling
Den sveitsiske psykologen Jean Piaget revolusjonerte fullstendig teoriene om barns utvikling og begrepet intelligens som hadde eksistert til da. Hans utviklingsteori satte spørsmålstegn ved om barn var mindre kompetente tenkere enn voksne, og om de var prisgitt miljøet slik folk trodde frem til 1940-tallet.
Dermed demonstrerte Piaget gjennom geniale eksperimenter at barns måter å tenke på ikke er dårligere enn hos voksne, bare forskjellige. I sin teori om kognitiv utvikling beskrev han små barn som “små forskere”. Han observerte at de aktivt opererer med miljøet, eksperimenterer og endrer tankegangen i henhold til hva de oppdaget.
Ifølge Piaget konstruerer barn en serie mentale representasjoner av verden i samsvar med modenhetsfasen. Dette er fordi de observerer avvikene mellom sitt mentale kart og den virkeligheten de oppfatter når de samhandler med miljøet. Dermed lar det dem gradvis endre denne oppfatningen.
Det konkret-operasjonelle stadiet
Piaget delte teorien om kognitiv utvikling i fire hovedfaser:
- Sensomotorisk fase
- Det preoperasjonelle stadiet
- Det konkret-operasjonelle stadiet
- Formell operasjonell fase
Alle barn går gjennom disse trinnene i samme rekkefølge mot en tankegang som utvikler seg i kompleksitet og abstraksjon.
I følge Piagets teori begynner det konkret-operasjonelle stadiet mellom syv og elleve år. Forfatteren anerkjenner imidlertid eksistensen av individuell og kulturell variasjon. Denne tredje fasen av utviklingsteorien er grunnleggende fordi den er begynnelsen på logisk eller operativ tenkning hos barnet.
I det konkret-operasjonelle stadiet har et barn fått tilstrekkelig biologisk modenhet til å begynne å operere gjennom regler. Med andre ord er hovedtrinnet til dette stadiet utviklingen av logisk tenkning. En som ikke lenger krever så mye fysisk manipulasjon. Videre tillater det dem fleksibel refleksjon, den typen som ikke bare er basert på utseendet til objekter.
I følge Piagets eksperimenter ville et barn som befinner seg på det konkret-operasjonelle stadiet mentalt kunne sortere en serie pinner etter størrelse. Faktisk trenger de ikke å manipulere dem i det hele tatt.
Det konkret-operasjonelle stadiet: Serier, klassifisering og bevaring
I følge Piagets teori om kognitiv utvikling vil et barn i det konkret-operasjonelle stadiet tilegne seg tre grunnleggende operasjoner beskrevet nedenfor:
- Seriering er evnen til å sammenligne og ordne elementer basert på forskjellene deres. Denne operasjonen er nødvendig for håndtering av begreper som tall, tid, målinger og orientering. I et praktisk eksempel har et barn som ennå ikke har nådd det konkret-operasjonelle stadiet et begrep om tid der de ikke skiller mellom et minutt og en time.
- Klassifisering er evnen til å klassifisere objekter i henhold til deres egenskaper og bestemme om de tilhører et bestemt sett eller hierarki. Dermed ville et barn som ikke har tilegnet seg ferdighetene til det konkret-operasjonelle stadiet, ikke forstå forholdet mellom mennesker og pattedyr. Det vil si at de ikke ville kunne forstå at alle mennesker er pattedyr, men ikke er de eneste pattedyrene blant levende vesener.
- Operasjonen som refererer til bevaring er det faktum at et objekt kan være det samme til tross for endringer i utseendet. Med andre ord vil ikke omfordelingen av et element påvirke egenskaper som masse, volum eller lengde. Et mulig eksperiment vil være å vise et glass vann og helle det i et annet mindre glass. Gjør det uten å variere mengden. Et barn som ennå ikke har startet fasen med konkrete operasjoner tror det er mer væske i det.
Det konkret-operasjonelle stadiet og det praktiske barnet
Piagets teori om kognitiv utvikling bygde grunnlaget for dagens evolusjonære psykologi. For første gang foreslo den et perspektiv på barns unike tenkning. I tillegg beskrev den prosessene for biologisk modning. Den beskrev forholdet til miljøet som også ligger til grunn for utviklingen av mentale prosesser.
Det konkret-operasjonelle stadiet er den tredje fasen av fasene som er beskrevet av Piagets teorier. På dette grunnleggende stadiet skaffer barn seg logiske forestillinger og nyter mer fleksibel tenkning. De viktigste operasjonene som er anskaffet i dette stadiet er serialisering, konservering og klassifisering. Disse tre ferdighetene lar dem løse problemer på en mer systematisk måte.
Til slutt beskriver folk vanligvis dette stadiet som fødselen til “det praktiske barnet”. Hovedsakelig fordi den overgår tidligere trinn relatert til læring. Det gjør det gjennom aktivitet og intuisjon. Et praktisk barn lærer ikke lenger ved prøving og feiling, men tilegner seg vitenskapelig logikk.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Babakr, Z., Mohamedamin, P., & Kakamad, K. (2019). Piaget’s cognitive developmental theory: Critical review. Education Quarterly Reviews, 2(3). https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3437574
- Delgado, J. (2015). Nuevas perspectivas en psicología del desarrollo: una aproximación crítica al pensamiento piagetiano. Infancias Imágenes, 14(2), 145-154. https://geox.udistrital.edu.co/index.php/infancias/article/view/9104
- García, Y., & Rodríguez, A. (2012). Reversibilidad y anticipación en situaciones de convivencia escolar. Plumilla Educativa, 10(2), 203-222. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=4323067
- Papali, D, y Maltorrell, G. (2017). Desarrollo humano (13a ed.). McGrawHill.
- Piaget J. (1968). Educación e instrucción. Proteo.
- Piaget J. (1961). La formación del símbolo en el niño. Fondo de Cultura.
- Sanghvi, P. (2020). Piaget’s theory of cognitive development: a review. Indian Journal of Mental Health, 7(2), 90-96. https://indianmentalhealth.com/pdf/2020/vol7-issue2/5-Review-Article_Piagets-theory.pdf