Å forstå psykologi – 7 ulike måter

17 januar, 2020
Det er like mange måter å forstå psykologi på som det er måter å tenke på menneskelig atferd på. I denne artikkelen vil vi vise deg syv ulike perspektiver som vil hjelpe deg med å forstå psykologi.
 

Når det gjelder menneskelig atferd, kan man med trygghet si at det er mange ulike måter å forstå og analysere det på. Det samme gjelder for å forstå psykologi. La oss ikke glemme at psykologi er en disiplin som har som mål å forklare prosessene som foregår i sinnet, og hvordan de kommer til uttrykk gjennom atferd. Når det er sagt, er det vanskelig å ikke spørre seg selv hvordan det er mulig å oppnå enighet når det gjelder å gi mening til menneskelig atferd når det er så mange perspektiver å se det fra.

Psykologer bruker ulike tilnærminger når det kommer til å studere hvordan mennesker tenker, føler og oppfører seg. Uansett hvilken tilnærming som brukes, er objektet som studeres uforanderlig, og konklusjonene er vanligvis ikke langt fra hverandre. I denne artikkelen vil vi avsløre noen ledetråder som vil gjøre det lettere å forstå psykologi.

En gruppe forskere bestemte seg for å fokusere på en spesifikk tankeskole. Andre bestemte seg derimot for å ta i bruk en mer eklektisk tilnærming som inneholder ulike synspunkter. I utgangspunktet er det ikke slik at ett perspektiv er bedre enn et annet per definisjon; hver og en av disse tilnærmingene understreker ganske enkelt forskjellige aspekter ved menneskers atferd. Det er opp til deg å velge hvilken du vil fokusere på når du forsøker å forstå psykologi.

Fra et psykologisk standpunkt, er en tilnærming et perspektiv som innebærer visse antagelser om menneskelig atferd ulike fra andre antagelser som adresseres av andre tilnærminger. Det kan være flere forskjellige teorier innenfor samme gren, men de deler alle visse grunnleggende prinsipper når de faller inn under samme tilnærming.

 
Å forstå psykologi kan være vanskelig når det er så mange tilnærminger å forholde seg til.

Per i dag, er noen av de viktigste psykologiske tilnærmingene for å forstå menneskelig atferd følgende:

  • Behaviorisme
  • Kognisjon
  • Biologisk
  • Psykodynamisk
  • Humanistisk
  • Evolusjon
  • Sosiokulturell

Nedenfor vil vi gå gjennom hva hver og en av disse tilnærmingene består av.

Den behavioristiske tilnærmingen

Behaviorisme er forskjellig fra de fleste andre tilnærminger. Dette er fordi denne tilnærmingen mener at mennesker (så vel som dyr) vanligvis kontrolleres av omgivelsene deres. Faktisk ser behaviorismen mennesker som et resultat av det de har lært når det kommer til stimuli, forsterkere og assosiasjoner. Dermed studerer behaviorisme hvordan ulike miljøfaktorer (stimuli) påvirker observerbar atferd (respons).

Den behavioristiske tilnærmingen foreslår at mennesker lærer gjennom miljøet sitt i to hovedprosesser: klassisk betinging og operant betinging. Vi kan se den klassiske betingingen i Ivan Pavlovs eksperimenter, og operant betinging i arbeidet til B.F Skinner.

I henhold til den behavioristiske tilnærmingen, bør man bare studere observerbar atferd, fordi det er kun den som kan måles. Faktisk avviser behaviorismen ideen om at mennesker har fri vilje. Som vi nevnte tidligere, mener denne tilnærmingen at et individs miljø vil bestemme all atferden deres.

 

Den kognitive tilnærmingen

Den kognitive tilnærmingen baserer seg på ideen om at dersom vi vil vite hva som får folk til å gjøre visse ting, må vi oppdage hva som foregår i hodene deres. Derfor fokuserer denne tilnærmingen på å analysere mentale prosesser. Med andre ord, fra et kognitivt perspektiv, studerer psykologer kognisjon, som refererer til den mentale handlingen eller prosessen som vi mennesker tilegner oss kunnskap gjennom.

Videre omhandler den kognitive tilnærmingen mentale funksjoner, som for eksempel hukommelse, persepsjon og oppmerksomhet blant andre. Kognitivisme hevder at mennesker ligner på datamaskiner i måten de behandler informasjon på.

Det er mange ulike tilnærminger for å forstå psykologi.

Den biologiske tilnærmingen

Den biologiske tilnærmingen forklarer atferd gjennom individets underliggende genomikk. Mer enn noe annet, studerer denne tilnærmingen hvordan gener påvirker menneskers atferd. Dette er en veldig spesiell måte å forstå psykologi på, da den mener at atferd er arvelig og har en adaptiv funksjon.

Den biologiske tilnærmingen er basert på forholdet mellom atferd og de hjernemekanismene som støtter den. Som sådan leter den etter årsakene som ligger bak en gitt atferd i aktiviteten i gener, hjernen, nervesystemet og det endokrine system. Men andre ord, er denne tilnærmingen interessert i å studere hvordan alle disse systemene og mekanismene gjensidig påvirker hverandre.

 

Dermed studerer psykobiologer hvordan menneskekroppen er assosiert med atferd, følelser og tanker. Den prøver altså å forstå hvordan sinnet og kroppen jobber sammen for å skape emosjoner, danne minner og prosessere sanseopplevelser.

Den psykodynamiske tilnærmingen, en interessant måte å forstå psykologi på

Å snakke om en psykodynamisk tilnærming til atferd, er å snakke om Sigmund Freud. Freud, en ofte diskutert profil i psykologien, kom frem til de psykodynamiske prinsippene ved å observere hvordan det ubevisste kontrollerte pasientenes psyke. Og det er dette psykodynamiske psykologer eller psykoanalytikere gjør; de fremhever og vektlegger innvirkningen interne krefter og konflikter har på atferd.

Denne tilnærmingen hevder at menneskelige handlinger oppstår fra medfødte instinkter, biologiske impulser og forsøk på å løse konflikter mellom personlige behov og kravene som stilles av samfunnet.

Den psykodynamiske tilnærmingen argumenterer for at hendelser i barndommen vår kan ha en betydelig innvirkning på atferden vi viser som voksne. Dermed er det opplevelser fra barndommen og det ubevisste sinnet som bestemmer atferden vår som en helhet. Det er også viktig å merke seg at mennesker, ifølge denne tilnærmingen, har liten vilje til å ta beslutninger.

Et viktig aspekt ved denne tilnærmingen og psykoanalysen, er Freuds teori om psykoseksuell utvikling. Denne teorien forsøker å vise hvordan tidlige opplevelser påvirker en voksen persons personlighet. I tillegg foreslår den at stimulering av ulike områder av kroppen er viktig mens barnet beveger seg gjennom de ulike utviklingsstadiene.

 

Den humanistiske tilnærmingen

Den humanistiske tilnærmingen studerer et individ som en komplett og integrert enhet. Humanistiske psykologer observerer menneskelig atferd, ikke bare gjennom observatørens øyne, men også gjennom individets øyne. Den understreker viktigheten av å vurdere samløpet mellom hver og en av en persons vitale sfærer.

Fra denne måten å forstå psykologi på, antas det at menneskers atferd er knyttet til de indre følelsene deres, og til bildet de holder har seg selv. Det humanistiske perspektivet fokuserer på ideen om at hver person er unik og har frihet til å endre seg når som helst i livet.

Dette perspektivet antyder at vi alle er ansvarlige for vår egen lykke. Derfor har vi en medfødt evne til selvrealisering, som driver ønsket vårt om å utvikle potensialet vårt.

Den evolusjonære tilnærmingen

Den evolusjonære tilnærmingen mener at hjernen, og derfor også sinnet, utviklet seg til å løse problemene som jeger- og samler-forfedrene våre opplevde under den paleolitiske perioden for mer enn 10.000 år siden. Måten denne tilnærmingen forklarer atferd på, er med andre ord assosiert med de selektive kreftene som former atferd gjennom den naturlige evolusjonsprosessen.

Ifølge denne måten å forstå psykologi på, har observerbar atferd utviklet seg fordi den er adaptiv. Som du kan se, ligner det den biologiske tilnærmingen i denne sammenhengen. Ifølge denne teorien gikk atferden vår gjennom en prosess med naturlig seleksjon. I utgangspunktet er det de individene som er best på å tilpasse seg som vil overleve og reprodusere seg.

 

Atferd kan til og med velges gjennom seksualitet. Denne måten å forstå psykologi på, argumenterer for at personer som er mer vellykket i sine forsøk på å få tilgang til seksuelle ressurser, vil ha større sannsynlighet for å reprodusere seg. På grunn av dette vil deres karakteristikker og egenskaper bli mer utbredt med tiden, og følgelig vil menneskesinnet være fullt av instinkter som lot forfedrene våre overleve og reprodusere seg.

I korte trekk fokuserer den evolusjonære tilnærmingen på å avgjøre den relative viktigheten av genetiske faktorer og erfaringer relatert til spesifikke aspekter ved menneskelig atferd.

Den sosiokulturelle tilnærmingen

Til slutt skal vi gå gjennom den sosiokulturelle tilnærmingen. Denne tilnærmingen ser på hvordan samfunn og kultur påvirker atferd og tanke. Den finner sitt grunnlag i de kulturelle og sosiale innflytelsene rundt mennesker og måten de påvirker eller innvirker enkeltmenneskers måte å handle og tenke på.

For dette perspektivet er kultur en avgjørende faktor i menneskers atferd. Dette er grunnen til at den studerer de eksisterende forskjellene mellom flere samfunn, eller innad i et samfunn. For å gjøre dette, undersøker denne tilnærmingen årsakene bak, og konsekvensene av atferden til innbyggerne i ulike land. Den tolker atferd avhengig av individets kulturelle miljø.

Den sosiokulturelle tilnærmingen sier at kultur og sinnet er uatskillelige, siden de er gjensidig konstruert. Dette forklarer hvorfor den fokuserer på samhandlingene mellom mennesker og miljøet.

 

«Menneskelig atferd strømmer fra tre hovedkilder: lyst, emosjoner og kunnskap.»

-Plato-

Ryle, G. (2005). El concepto de lo mental. Barcelona: Ed. Paidós.