Ordinær psykose

Hva er ordinær psykose? Hvorfor er det så vanskelig å oppdage? Hvilke implikasjoner har det? I denne artikkelen vil vi svare på disse og andre spørsmål.

Skrevet og verifisert av psykologen Cristina Roda Rivera.

Siste oppdatering: 03 desember, 2022

I denne artikkelen skal vi snakke om ordinær psykose. Det er et konsept som ikke finnes i DSM V eller ICD, men som ofte brukes i psykoanalytisk praksis. Skillet mellom psykose og nevrose er velkjent. Prosessen med psykoanalyse har også bidratt til å identifisere visse mellomkategorier. Den mest kjente er personlighetens grensestruktur. Disse mellomkategoriene er langt mer interessante på klinisk nivå. Det er fordi de bruker en dimensjonal og mindre strukturell modell for å forklare menneskelig atferd.

Ordinær psykose ble definert av Jacques-Alain Miller. Han påpekte at når det ikke er åpenbare tegn på nevrose, kan det oppstå en skjult psykose, en tilslørt psykose. Den angir en funksjonsmåte som er typisk for individer med en psykotisk struktur som ikke viser åpenbare kliniske tegn på psykose, slik at de beholder evnen til sosial tilpasning.

Ordinær psykose

Hos mange pasienter er det en “dempet form for psykose”. Det forblir innenfor rekkevidden av psykotiske spektrumforstyrrelser. Ordinær psykose presenterer faktisk ikke de klassiske tegnene på psykose (vrangforestillinger eller hallusinasjoner), men det psykotiske aspektet er tydelig i andre manifestasjoner.

Konseptet med ordinær psykose tvinger oss til å forlate de vanlige nosologiske kategoriene, klassifisert i store syndromer som indikerer en ‘alt eller ingenting’-logikk. I stedet fokuserer det på atferdsdimensjoner. Det ser ut til at mange tilfeller av psykose har forblitt i dvale, men har en tendens til å dukke opp i psykologisk konsultasjon. En lidende kan leve med en grunnleggende psykotisk struktur uten at symptomene deres er spesielt merkbare.

Ifølge psykoanalytikeren og forfatteren Gustavo Dessal presenterer denne typen psykose ulike fenomenologier. Det kan variere fra et overskudd av normalitet til alvorlige karakteropatiske nevroser. Imidlertid er den innkapslede vrangforestillingskjernen alltid til stede. Likevel innrømmer pasienten det bare i det skjulte eller holder det skjult ved hjelp av perifrase eller å snakke i ring.

Hvordan det manifesterer seg

Ordinær psykose viser seg gjennom ganske subtile symptomer. For eksempel utskeielser, spesiell bruk av språk, tankeforstyrrelser eller angstanfall.

Den lidende kan også finne seg sosialt forvrengt. Det er fordi tilstanden presenterer hindringer i forhold. For eksempel kan de plutselig avvise andre uten noen åpenbar grunn. Ved ordinær psykose er symptomene ikke spektakulære, de er diskrete. Av denne grunn kan det bli referert til som normalisert galskap.

Symptomer på ordinær psykose

Gustavo Dessal beskriver forskjellige kliniske fenomener som peker på eksistensen av ordinær psykose:

• Den lidende diskuterer vanligvis ikke historien sin, og det er fravær av subjektive implikasjoner.
• Seksuallivet deres er ofte ikke-eksisterende eller de viser tegn på et labilt forhold med hensyn til deres seksuelle identitet.
• Ofte er det sosiale båndet gjennomsyret i varierende grad av tegn på aggressivitet og paranoid mistillit. Som regel er de diskrete, men de viser utvetydige punkter av avskjerming.
• Den lidende har en tendens til spontant å manifestere en ekstraordinær tendens til å gjenskape i talen sin en “ødipal” type diskurs, lite filtrert av sensur.
• De opplever ubegripelige vanskeligheter med å gjennomføre aktiviteter som burde ligge godt innenfor deres evner. Det faktum at det er visse aktiviteter som de pleide å kunne utføre normalt tidligere, men likevel ikke lenger er i stand til å gjøre, kan være et tegn på en psykotisk hendelse. Det kan for eksempel hende at en tenåring som lider ikke lenger kan delta på skolen.
• Deres forhold til språk er endret. De snakker ofte i ordtak eller et merkelig språk for å dekke over sin manglende evne til å uttrykke seg på en vanlig måte. Eric Laurent påpekte at de viser en “nesten neologisk bruk av vanlige ord”.

Vanlige psykotika kamuflerer tilstanden deres i hverdagslandskapet, mens ekstraordinære psykotiske derimot har langt mer invalidiserende begrensninger. Derfor, for den tilfeldige observatøren, vil den ordinært psykotiske fremstå som ganske utadvendt.

Opprinnelsen til ordinær psykose

Interessen for nye former for psykose fri for vrangforestillinger og hallusinasjoner øker. Det kommer stadig flere saker på høring. De som lider har en slags sosial funksjon som anses som akseptabel. Imidlertid har de et fullstendig ustrukturert system av symbolsk representasjon av verden.

Marie-Hélène Brousse, i en artikkel med tittelen Ordinary Psychosis in the Light of Lacanian Discourse Theory, hevdet at psykosefeltet ser ut til å endre seg i dag. Hun relaterer det til nedgangen i den faderlige rollen og hevder at kraften til Faderens Navn er ledsaget av pluraliseringen dens funksjon. Med farens fordampning kommer sosiale normer. I møte med lovens forfall sprer normer og (vanlig) sunn fornuft seg. Når vi snakker om ordinær psykose, innebærer det absolutt underkastelse.

Den symbolske prekæriteten som preger livet i dag har visse effekter. Algoritmer for informasjonspresentasjon basert på likerklikk er usedvanlig samlende (normaliserende). Men hva om denne normaliteten ender opp med å være tom? Hvis det ikke er noe for et individ å motsette seg, er ikke personligheten deres i stand til å bli ferdig. Den ender som “ordinær”. Blandet med ensomhet kan dette bli uutholdelig.

Når man snakker om en “normal” person, er det alltid en slags tomhet til stede. På samme måte er det et tomrom tilstede i disse vanlige formene for galskap, den typen som ikke utløses offentlig, men som er skjult i den lidendes tanker og oppførsel.