Noen kuriøse fakta om musikk
Musikk er inspirasjon, magi og skjønnhet. Den er til stede, på en eller annen måte, i alle våre liv. Opprinnelsen er ukjent, men det har blitt antydet at de første melodiene ble laget ved å bruke selve kroppen som et slaginstrument og resitere rytmene høyt.
Det antas at musikk ble født samtidig med språk. I begynnelsen ble instrumenter som bein og stein brukt for å produsere lyder. Senere dukket det opp trommer laget av naturlige materialer, som kokosnøttskall. Så kom strykeinstrumentene og til slutt blåseinstrumentene.
Musikk er tilstede i alle samfunn på planeten og til alle tider. Tradisjonelle sanger har gått i arv muntlig fra generasjon til generasjon. Det var imidlertid ikke før på det tiende århundre at Guido D’Arezzo utviklet et system for å skrive musikk. Notelinjer ble senere designet av Ugolino de Forlí. Takket være dette kunne musikken overskride tiden. La oss finne ut noen andre kuriøse fakta om musikk.
“ Musikk er den mest direkte kunsten, den kommer inn gjennom øret og går til hjertet … Det er menneskehetens universelle språk.”
– Astor Piazzolla –
Noen kuriøse fakta om musikk
Det er ikke lett å avgjøre hvem som var tidenes største komponist. Når det er sagt, mener de fleste kjennere at det er Wolfgang Amadeus Mozart. Det er fordi han tok instrumentene i sin tid til sitt maksimale uttrykk. Teknikken hans markerte et vendepunkt i musikken. Faktisk antas all musikk etter hans å inneholde noe av hans innflytelse.
Hvilket instrumentet er det vanskeligste å spille på? Mange tror kanskje det er piano, men dette er ikke tilfelle. Faktisk er det instrumentet som krever mest talent, fiolin. Det er fordi det kreves stor presisjon for å produsere harmoniske lyder, både i håndteringen av buen og i plasseringen av fingrene. Den minste feil i noen av disse elementene genererer en skingrende og ubehagelig lyd. Det motsatte skjer imidlertid med ukulele siden det knapt kommer musikk ut av den.
En annen av våre kuriøse fakta om musikk angår den berømte sangeren Tina Turner. På en flyplass i Gloucestershire (England) bruker de sangene hennes for å skremme fuglene. Tilsynelatende har stemmen hennes en veldig kraftig effekt for å skremme dem bort, spesielt kråker og måker. De lufthavnansatte vet ikke hvorfor, men det fungerer.
Musikk og kropp
Vitenskapen har oppdaget at musikk gir store fordeler for hele kroppen. For det første har det vist seg å ha en innflytelse på blodtrykket. Videre er det bevis på at hjertet tilpasser slagene til rytmen til musikken som blir lyttet til. Avhengig av type musikk, øker hjertet farten eller slapper av.
På den annen side finnes det bevis på at musikk forbedrer fysisk ytelse. Spesielt rock og pop øker kroppens sportslige evner. Det er også kjent at hvis musikk lyttes til på et ekstremt høyt volum, forårsaker det tørste.
Data indikerer også at musikk har en virkelig positiv effekt på hjernens helse. Faktisk stimulerer det mange hjerneområder knyttet til bevegelse, hukommelse og humør. Følgelig lindrer det stress, forbedrer resonnement og hukommelse, og fremmer bedre søvnkvalitet.
Populærmusikk
Den eldste kjente populæremusikken dateres tilbake tre årtusener. Det antas at den ble skrevet for 3400 år siden i det som nå er Midtøsten. Faktisk er det flere sanger fra denne perioden, kjent generelt som hurrian-sanger. Selvfølgelig finnes det ingen lydfiler for dem, men etter flere års studier har de blitt oversatt til den tradisjonelle notelinjen. I dag kan vi høre en versjon av den melodien.
Hvilken sang er den mest fremførte i verden? Det er flere, men uten tvil går rekorden til Yesterday, av Paul McCartney. Den har blitt sunget av skikkelser som Frank Sinatra, Bob Dylan og Elvis Presley, blant andre. I Guinness Book of Records, hevdes det at det finnes 3200 versjoner.
På spansk er sangen med flest tolkninger Bésame mucho, av den meksikanske komponisten Consuelo Velázquez. Det er anslått at det finnes mer enn 1000 forskjellige versjoner, og den er oversatt til 20 språk. Blant de mest fremtredende utøverne er Frank Sinatra, Nat King Cole, The Beatles og Andrea Bocelli, blant andre.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Fustinoni, O. (2016). La música: química, emoción y cerebro. Química Viva, 15(1), 4-6.
- Martyanova, V. U. (2015). EL EFECTO DE LA MÚSICA PARA LA SALUD HUMANA. In People. Science. Innovations in the New Millennium (pp. 453-455).
- Muñoz, L. A. (2020). Historia oculta de la música: Magia, geometría sagrada, masonería y otros misterios. La Esfera de los Libros.
- Zanini, Claudia Regina de Oliveira et al. O efeito da musicoterapia na qualidade de vida e na pressão arterial do paciente hipertenso. Arquivos Brasileiros de Cardiologia [online]. 2009, v. 93, n. 5 [Accedido 19 Agosto 2022] , pp. 534-540. Disponible en: <https://doi.org/10.1590/S0066-782X2009001100015>. Epub 06 Ene 2010. ISSN 1678-4170. https://doi.org/10.1590/S0066-782X2009001100015.
