Effekten musikkterapi har på kroppen

september 11, 2019
Å lytte til musikk er en form for terapi som har mange fordeler for helsen din. Alt i alt er det en måte å uttrykke seg emosjonelt og slappe av på, i tillegg til at det er flott for å øke trivselen din.

Effekten musikkterapi har på kroppen, er nært knyttet til effekten musikk har på folk generelt. Tenk på det. Hvor mange viktige øyeblikk i livet ditt er assosiert med musikk? Hvor mange situasjoner forvandles til noe unikt og spesielt takket være musikk? Musikk er en universell form for kommunikasjon.

De positive effektene musikk har på folks liv, er ganske åpenbare. Dermed er det ikke så vanskelig å tenke at man kan bruke det som et terapeutisk verktøy. Musikkterapi er akkurat det det høres ut som: En type terapi som bruker musikk for å behandle pasienter. I denne artikkelen skal vi dykke dypere inn dette konseptet og beskrive musikkterapiens viktigste teknikker.

Hva er musikkterapi?

Musikkterapi er en metode som bruker musikk og lyd til å etablere kommunikasjon og tilkobling som er nødvendig for å oppnå terapeutiske mål. Målet med musikkterapi, som med de fleste terapier, er å forbedre pasientens helse og livskvalitet på fysiske, følelsesmessige og kognitive nivåer. Mennesker med hjerneskader, terminal sykdom, demens, mentale helseproblemer og autisme kan spesielt ha nytte av effekten musikkterapi har å tilby.

Glad jente ligger i gresset og lytter til musikk

I 1950, begynte den amerikanske komponisten og pianisten Paul Nordoff, sammen med den britiske læreren innen spesialpedagogikk, Clive Robbins, å samarbeide med en terapi som brukte musikk som grunnlag. Senere skapte de Nordoff-Robbins Center for Music Therapy, som var dedikert til å forbedre livskvaliteten til folk med behov for nevrologisk rehabilitering.

De oppdaget at når pasientene deres hadde muligheten til å aktivt lage musikk, hadde de bedre fremgang enn noen hadde forventet. Som et resultat, hadde de empirisk bevis på ideen om at det å eksperimentere på musikk stimulerer hjernen på et nivå som ingen visste om tidligere. Med andre ord, ga arbeidet deres bevis som forsvarte de positive effektene av musikkterapi.

«Nordoff Robbins Music Therapy er forankret i troen på at alle kan reagere på musikk, uansett hvor syke eller funksjonshemmet de er. Den holder fast ved at musikkens unike egenskaper som terapi kan forbedre kommunikasjon, støtte endring og gjøre det mulig for mennesker å leve mer ressurssterke og kreativt.»

-Vassiliki Karkou-

Konkrete musikkterapi-teknikker

Musikkterapeuter bruker forskjellige konkrete teknikker for individuell og gruppeterapi.

  • Instrumental improvisering. Vaillancourt (2009) definerer instrumentell improvisering som «å bruke musikkinstrumenter til å uttrykke en selv på en spontan måte». Det består av å tilby pasienten musikkinstrumentene og å la dem manipulere dem fritt.
  • Vokal improvisering. Vokal improvisering er å bruke stemmen din til å uttrykke deg. Terapeuter kan veilede pasientene til å leke med ordbasert improvisering eller imitere naturlyder. For eksempel kan pasienten bruke stemmen og kroppen sin til å imitere fuglelyder, havet, en storm, eller regn.
  • Musikkterapeuten kan spille en sang eller et instrument for pasienten og be pasienten om å lage en spesifikk lyd og/eller synge med.
  • Å lytte til forskjellige musikkstykker for å stimulere og åpne opp pasientens sanser.

Effekten musikkterapi har på hjernen

Musikk har visse komponenter som har en positiv effekt på hjernen. Faktisk stimulerer musikk produksjonen av serotonin, altså «lykkehormonet». Det fremmer også endringer i hjernekjemien din, noe som gir en følelse av velvære.

Forskeren Robert Zatorre beskriver nevromekanismene ved musikkpersepsjon. Han sier at musikken du har hørt på tidligere, faktisk påvirker hjernens respons. Det er fordi hjernen har en «database» som inneholder lagret informasjon om alle melodiene som den har hørt før.

Følgelig argumenterer Zatorre for at effekten musikkterapi har på hjernen er overveldende positiv. Det vi vet med sikkerhet er at musikk kan fremkalle tidligere nevronforbindelser ved å overføre minner til bevisstheten din.

Kognitive fordeler

Musikkterapi bidrar også til gjenoppretting av minner fordi det stimulerer visse kognitive områder, som for eksempel språk og oppmerksomhet.

Ifølge den spanske musikeren Javier Alcántara, er musikkevner og musikalske minner de siste til å gå. Det er derfor et av målene med musikkterapi er å styrke/bevare hukommelsen og ens kognitive evner. Dette er spesielt relevant for personer med demens.

Følelsesmessige uttrykk

Nordoff Robbins Music Therapy-metodene mener at musikkterapi hjelper mennesker med å huske ting og uttrykke følelser som de ellers ikke ville være i stand til.

Å spille et instrument lar individet uttrykke noe som ellers ville være vanskelig å skrive eller snakke om gjennom musikk. Å gi pasienter muligheten til å lage musikk hjelper også terapeuten med å forstå pasientens følelsesmessige tilstand gjennom lydene de lager og måten de håndterer instrumentene på.

Det er derfor eksperter anser musikkterapi som et kraftig verktøy for å uttrykke seg følelsesmessig. Det er positive effekter på selvfølelse, motivasjon og hvordan pasienter håndterer følelsene sine.

Musikk er en mulighet til å uttrykke hvordan du føler deg på innsiden.

Fysiologiske og muskulære effekter

Ifølge en studie av forskeren John Nida, kan musikk dempe effektene av stress og fremme pust og avslapning. Det er fordi den bruker trivelige og attraktive lyder og stimuli.

Effekten musikkterapi har på sosialisering

Musikkterapi forbedrer også verbale uttrykk og ens ikke-verbale kommunikasjonsevner. Alt i alt stimulerer musikk våre kommunikasjonsevner fordi det krever aktiv lytting, å ta en pause mellom sanger, at man må vente på tur, osv.

Disse elementene gjelder også i dagliglivet og i sosiale forhold. Dermed vil det å praktisere disse tingene under musikkterapi også hjelpe pasienten ute i verden. Det er ingen tvil om at musikk har potensialet til å forbedre forholdet du har med omgivelsene dine. Det bidrar til å skape og intensivere følelsesmessige bånd med andre mennesker og hjelper pasienten med å utvikle sosiale ferdigheter.

Effekten musikkterapi har på kroppen

Hvor kan du se effekten musikkterapi har?

Nå for tiden brukes musikkterapi for det meste til å:

  • Redusere effektene av demens i eldre. Mer spesifikt bidrar musikkterapi til å stimulere kognitive funksjoner som språk og hukommelse.
  • Forbedre motoriske funksjoner hos pasienter med Parkinsons sykdom.
  • Redusere angst og smerte hos pasienter på sykehuset.
  • Forbedre kommunikasjonsferdighetene til barn med autisme og Asperger syndrom.
  • Hjelpe mennesker å få tilbake evnen til å snakke etter hjerneskader.
  • Redusere astmaanfall (hos både barn og voksne).

For å konkludere, kan du se effekten musikkterapi har reflektert i livskvaliteten til pasienter fordi det tilbyr en annen måte å uttrykke seg følelsesmessig på. Suksessen til musikkterapi har ført til økt popularitet innen flere fagfelt. Det er flere og flere terapeuter som spesialiserer seg på musikkterapi og tar i bruk disse teknikkene hos pasientene sine.

«Musikk gir universet en sjel, sinnet vinger, fantasien evnen til å fly, og liv til alt.»

-Platon-

  • Alvin, J. (1967): Musicoterpia: Barcelona: Paidós Ibérica, S.A.