Nevrofeedback for behandling av depresjon
Biofeedback-teknikker og mer spesifikt nevrofeedback bruker instrumenter som gir data, nesten umiddelbart, om hjerneaktivitet. De gir informasjon (feedback/tilbakemelding) i sanntid om hjernebølgene som dukker opp hos individet. I denne artikkelen skal vi snakke om dens egnethet til å behandle depresjon siden antallet mennesker som lider av denne lidelsen øker eksponentielt.
Faktisk anser WHO (2020) depresjon for å være en av det 21. århundrets epidemiene. Det er sannsynligvis den mest utbredte kliniske entiteten. I tillegg lides det av av mennesker i alle aldre, selv om det ser ut til å påvirke den eldre befolkningen spesielt. Data tyder på at 20 prosent av verdens befolkning kommer til å lide av depresjon i løpet av livet.
«Depresjon er et fengsel hvor du både er den lidende fangen og den grusomme fangevokteren.»
– Dorothy Rowe –
En tilnærming til begrepet depresjon
Ifølge ICD-11 (WHO), systemet som klassifiserer ulike sykdommer, er depresjon en periode på minst to uker preget av et deprimert humør praktisk talt hver dag. Det er ledsaget av mangel på interesse for daglige aktiviteter. Blant symptomene er følgende:
- å føler seg verdiløs
- skyldfølelse
- følelser av håpløshet
- å tenke ofte på død eller selvmord
- endringer i appetitt og søvnmønster
- agitert eller bremset motorisk atferd
- utmattelse, tretthet og redusert energi
For Belloch (2022), når man vurderer dette kliniske bildet, må to symptomer tas i betraktning: tristhet og anhedoni. Dette siste symptomet består av vanskeligheter med å oppleve glede eller interesse for ting som den deprimerte pleide å glede seg over.
«I en depresjonstilstand kan en pasient ta forhastede beslutninger, og klinikeren bør råde ham til å utsette alle avgjørende beslutninger til han er i remisjon.»
– Amparo Belloch –
Nevrofeedback
Nevrofeedback er en treningsmetode. Det lar individet få presis og sanntidsinformasjon fra hjernebølgene sine. Dette gjøres ved hjelp av et elektroencefalogram (EEG) eller magnetisk resonansavbildning (fMRI). Takket være informasjonen som pasienten samler inn om seg selv, kan de lære å regulere hjernebølgene for å føle seg bedre.
Prosedyren innebærer at elektroder plasseres på pasientens hode for å få informasjonen. Dataene blir deretter behandlet av en datamaskin og sendt til en monitor som gir visuelle og auditive signaler. Disse signalene utgjør tilbakemeldingen som brukes av pasienten.
Målet med nevrofeedback-trening er at pasienten skal kunne øke og redusere hjerneaktiviteten som vises på monitoren. Dette for å selvregulere seg.
«Kortikale områder av hjernen produserer forskjellige rytmer, som observeres som signaler fra et elektronisk opptak, eller EEG.»
– Alexandra Fajardo –
En ny studie om bruk av nevrofeedback for depresjon
Nyere forskning utført av Dr. David Linden har gitt nye data om denne typen intervensjon. Han hevder det er en prioritet å øke gjennomførbarheten, effektiviteten og sikkerheten som tilbys av intervensjonene som er tilgjengelige for øyeblikket.
Dette haster fordi antallet tilfeller av depresjon, som nevnt tidligere, øker eksponentielt. Men de spesialiserte ressursene som folk har til rådighet øker ikke på samme måte.
Nevrofeedback ved bruk av EEG for behandling av depresjon
Hvilke hjerneområder er relatert til depresjon? Forskning tyder på at venstre pannelapp er involvert i atferd styrt av forsterkende følelser. På den annen side spiller høyre en rolle i atferd styrt av aversive følelser. Hos personer med depresjon har en del av pannelappområdet redusert aktivitet sammenlignet med den ikke-kliniske befolkningen.
Målet er å redusere alfabølger i området av venstre hjernehalvdel og øke dem i høyre område, for å balansere dem. Alfabølger oppstår når vi er rolige. De vises når vi føler oss avslappet og hjerneaktiviteten er lav.
Resultatene av bruk av nevrofeedback ved depresjon er lovende. Faktisk har det blitt funnet forbedringer som kan være bedre enn psykoterapi. Når det er sagt, er det nødvendig med mer forskning på emnet.
Nevrofeedback ved hjelp av magnetisk resonansavbildning for behandling av depresjon
Funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI) gir bilder av hjerneregionene som er aktive når du utfører en oppgave. Det er en ekstraordinær måte å studere nettverkene av forbindelser mellom nevronene som aktiveres ved depresjon på. Begrunnelsen for teknikken er at hvis vi vet hvilke nettverk som er aktivert og hvordan de aktiveres, kan vi prøve å selvregulere dem.
I protokollen utviklet av Linden (2022) ble det funnet områder som ble aktivert av positive og negative stimuli. Målet med intervensjonen var å fremme aktivering i noen bestemte områder. Mer spesifikt den ventrale prefrontallappen og det limbiske systemet.
For å gjøre dette visualiserte pasientene skjermer der de kunne se aktiveringsnivået til områdene relatert til positive følelser. Målet med opplæringen var å øke deres aktivering gjennom tilbakemeldingene som ble gitt. Trenings- og hvileperioder på 20 sekunder ble vekslet mellom i totalt 20 minutter.
Resultatene
Behandlingen ble anvendt i fire økter per uke. På slutten av behandlingen ble det observert at nevrofeedback hjalp pasienter til å bli mer bevisste på hva som skjedde rundt dem, og også inne i dem.
Depresjon er en av de mest begrensende lidelsene. Av denne grunn undersøkes nye former for intervensjon som letter tilfriskning fra denne tilstanden. Siden resultatene av nevrofeedback har vært så lovende, er det viktig at forskning på denne spesielle behandlingen fortsetter.
«De kliniske effektene av pilotstudien var også lovende. Pasientene i nevrofeedback-gruppen forbedret seg med omtrent 30 prosent på symptompoengsummen i løpet av en måneds prøver.»
– David Linden –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Linden, D. E. (2022). Neurofeedback and networks of depression. Dialogues in clinical neuroscience.
- Belloch, A. (2021). Manual De Psicopatologia. Vol. I (2.a ed.). MCGRAW HILL EDDUCATION.
- Sánchez, J. P. E., Rodríguez, J. O., & Carrillo, M. X. F. (2007). Terapia psicológica: casos prácticos. Ediciones Pirámide.
- Ruiz, R. M. (2023). Manual de técnicas y terapias cognitivo conductuales. Desclee De Brouwer.
- CIE-11. (s. f.). https://icd.who.int/es
- Fajardo, A., & Guzmán, A. L. (2016). Neurofeedback, aplicaciones y eficacia. Interdisciplinaria, 33(1), 81-93.v
