Når folk sier "Jeg vet hvordan du har det"
Når noen sier “jeg vet hvordan du har det” til deg, virker det kanskje som en snill, empatisk handling. Men, fra et psykologisk synspunkt, er det ikke alltid det lureste. Sannheten er at du aldri vet nøyaktig hva andre går gjennom. Som en konsekvens er det alltid bedre å bare lytte og la dem vite at du støtter dem.
En av grunnene til at denne responsen er problematisk, er fordi du ofte ikke engang vet eller forstår nøyaktig hva du føler selv. Så når noen nesten uformelt kaster ut at de vet nøyaktig hva du går gjennom, er det ikke veldig passende. De fleste er hverken terapeuter eller eksperter innen psykologi.
Det er størst sannsynlighet for at du vil oppleve dette med de nærmest deg. Foreldre bruker ofte denne frasen når de snakker med barna sine. Å fortelle et barn “jeg vet hvordan du har det” kommer ofte i veien for at de forteller deg nøyaktig hva de går gjennom med sine egne ord.
Du må aldri glemme at ethvert menneske er unikt og lever i sitt eget univers. Universet deres er kanskje kaotisk, med planeter som flyr rundt omkring og små sorte hull ingen andre kan se.
“Vær den du er og si hva du føler, fordi de som har noe å si ikke betyr noe, og de som betyr noe, ikke har noe å si.”
-Bernard Baruch-
Når folk sier “Jeg vet hvordan du har det”, gjør de ofte ikke det
De fleste av oss faller inn i den dårlige vanen av å anta ting i stedet for å faktisk spørre. Vi gjør dette fordi det krever mindre kognitiv anstrengelse og hjelper oss å spare tid. Det er mye enklere å anta at du vet noe basert på informasjonen du allerede har.
La oss for eksempel si at kollegaen din forteller deg at hun hadde en dårlig dag med partneren sin. Du har sannsynligvis lyst til å si “jeg vet akkurat hvordan du har det”. Det får deg til å føle deg empatisk og at du knytter bånd med kollegaen din. Men det stemmer ikke. Vi har en tendens til å glemme at andre menneskers emosjonelle rammeverk aldri vil være likt vårt eget.
Videre, å si “jeg vet hvordan du har det” i denne typen situasjon, er ikke akkurat veldig empatisk. I stedet for å anerkjenne den andre personens følelser og å validere dem, validerer du bare dine egne. Og det er ikke veldig hjelpsomt.
Vi er naturlig tilbøyelig til å få kontakt med andre, men vi vet ikke alltid hvordan vi skal gjøre det
Under forskningen for en studie hos University of Virginia, oppdaget Dr. Lane Beckes og Dr. James A. Coan noe veldig interessant. Den menneskelige hjernen har en rekke nevrologiske mønstre spesielt dedikert til å oppnå kontakt med andre mennesker. Det er ofte vi har en så sterk kontakt med andre mennesker at vi faktisk føler smerten deres.
Når det er sagt, vet vi ikke nøyaktig hvordan virkeligheten til den andre personen er, selv om vi føler hva de føler. En mor kan lide for barnet sitt uten å vite hva som plager dem. En venn kan føle smerten din uten å vite hva du går gjennom. Derfor er det så viktig å vite hvordan man knytter bånd på en passende og respektfull måte.
Hva er den beste måten å skape kontakt med noen som har det vanskelig på?
Uansett om det er et barn, en tenåring, bestevennen din, eller en fremmed, prøv å unngå å ty til “jeg vet hvordan du har det”. Faktisk bør du aldri anta at to mennesker som går gjennom samme situasjon nødvendigvis opplever de samme følelsene.
Her er et eksempel. Dr Klaus R. Scherer og Dr Agnes Moors fra Universitetet i Genève gjennomførte et interessant eksperiment. De spurte 3000 mennesker det samme spørsmålet: Hva ville du følt om du hørte to venner snakke stygt om deg?
Overraskende nok, identifiserte forskerne opp mot 14 forskjellige emosjonelle svar på dette spørsmålet. Noen sa de ville blitt sint. Andre ville blitt flaue og skuffet. Noen følge seg skyldige, andre ville følt seg ensomme, og noen sa de ville vært likegyldig fordi alle som snakker bak ryggen deres rett og slett ikke kan være vennen deres lengre.
Gitt det brede utvalget av mulige emosjonelle svar til dette enkle scenarioet, virker “jeg vet hvordan du har det” mindre og mindre passende. Men hvilke andre typer svar finnes det? Det viktigste er å vite hvordan man lytter. Så må man huske at visse fraser og ord kan få dem til å bygge emosjonelle vegger.
Hva bør man gjøre?
- Unngå å si ting som “det er da ingenting,” “jeg har vært der, du overreagerer,” “dette skjer alltid med deg,” “du trenger å fokusere på noe annet,” og lignende.
- I stedet for å si “jeg vet hvordan du har det,” si “fortell meg hva du føler”.
- Det er ikke alltid lett å uttrykke hva du føler. Følelser er avanserte og kaotiske. Å akseptere dem og oversette dem tar tid. Så, det man virkelig trenger når man føler alle disse følelsene, er støtte og sikkerhet.
Noen ganger, er et enkelt “jeg er her for deg” det beste svaret. Når alt kommer til alt, er målet å være til stede og tilgjengelig. Du ønsker å skape en følelse av trygghet og intimitet der ingenting er antatt og ingen dømmer hverandre og hverandres følelser.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Klaus R., y Scherer, AM (2019) El proceso de la emoción: evaluación de eventos y diferenciación de componentes. Revisión anual de psicología 70: 1