Når en tjeneste blir til en bjørnetjeneste

Det å si «nei, takk» er et styrkende verktøy. Dette er fordi det finnes mennesker som prøver å gjøre deg en tjeneste og forventer noe tilbake, så de gjør deg en bjørnetjeneste i stedet. Denne bjørnetjenesten er imidlertid ikke alltid vondt ment, det er bare noen tjenester som går galt.
Når en tjeneste blir til en bjørnetjeneste

Siste oppdatering: 06 mars, 2020

Det engelske ordet “favor” (tjeneste) kommer fra latin, og dets leksikale komponent favere som betyr “å vise godhet”. Den opprinnelige betydningen handler om å hjelpe andre og vise velvilje. Likevel er det langt fra det vi noen ganger oppfatter i disse dager. En “bjørnetjeneste” er det motsatte av en “tjeneste”, men sistnevnte blir ofte til førstnevnte.

Til å begynne med kan du tro at en bjørnetjeneste rett og slett skyldes ugagn eller uvennlighet. Det er imidlertid ikke sant. Den har ofte til hensikt å være en tjeneste, men ender opp med å bli et problem. La oss dykke litt dypere inn i dette emnet.

Noen ganger, uten at du ber om det, kan du få hjelp fra andre mennesker, enten på en altruistisk eller uventet måte. Selvfølgelig gjør dette deg glad, da slike tjenester gir deg en transformativ kraft.

Det er ingen tvil om at disse situasjonene kan gå upåaktet hen i en verden med konstante krav og umiddelbare belønninger. Dermed kan det være at du ikke er takknemlig nok. Dette gjelder spesielt med de menneskene som, uten at de tiltrekker seg oppmerksomhet, får vinden til å blåse med deg, ikke mot deg.

To personer holder hender

Meklerne mellom tjenester og takknemlighet

Mangel på takknemlighet kan skyldes kognitiv forvrengning, en type som gjør den utgående mer negativ enn den positive. Selektiv abstraksjon eller filtrering er en forvrengning relatert til måten å tenke på som får deg til å tro at negative ting er mer relevante og tilstedeværende enn positive.

Likevel, akkurat som at du ofte kanskje ikke er takknemlig nok, kan det også være slik at du ikke gir nok oppmerksomhet til disse situasjonene. Dette, enten du gjør det med vilje eller ikke, fører til situasjoner du misliker.

Derfor er ikke livet en perfekt matematisk algoritme. Handlinger eller omstendigheter som kan komme deg til nytte i begynnelsen, kan derfor ende opp med å såre deg til slutt. Dette skyldes at slike resultater vanligvis er utilsiktede og kan vise seg å være en bjørnetjeneste.

På et annet nivå utgjør mentale filtre forskjellige linser som du formidler informasjonen du mottar eller tankene du skaper med. Alle har dem og oppretter dem fra sine egne opplevelser, vanligvis ubevisst. Psykiske filtre eller kognitive forvrengninger er meklerne for hvor takknemlig du er, eller for den saks skyld, hvor utakknemlig du er i møte med visse tjenester, enten du ba om dem eller ikke.

Når en tjeneste blir til en bjørnetjeneste og nedlating

Ved senere anledninger og til din forbauselse, dukker noen av bjørnetjenestene opp fra et utilsiktet sted. De blir også tjenester for personen som “vil hjelpe deg”.

Disse situasjonene er vanligvis en del av en nedlatende holdning. På den annen side kan de være motivert til å svare utelukkende og ene og alene på fordelen som tilbys. Nettopp på grunn av dette kan visse tjenester være et tveegget sverd.

Kondensasjon oppstår når en følelse av overlegenhet går hånd i hånd med en misforståelse av vennlighet overfor personen som visstnok får fordeler. Det kan hende at noen har til hensikt å være nedlatende mot deg, og de skjuler det i form av en tjeneste. Dermed, ettersom du ikke spør, vil konsekvensene være skadelige.

For å forhindre situasjoner som dette, som langt fra er et verdifullt hjelpemiddel for de som mottar dem, er det viktig å være kritisk til visse tilbud, selv om de tilsynelatende er nyttige. På den annen side, hvis skaden allerede har skjedd, kan du gjøre følgende.

Hva kan du gjøre med en bjørnetjeneste?

Ta hensyn til følgende retningslinjer:

  • Unnskyld deg. Først må du få et innblikk i hva som er årsaken til situasjonen eller bjørnetjenesten. Ikke påta deg feilen dersom du ikke har skylden.
  • Ta ansvar. Forstå at mangelen på skyld ikke tar bort ansvaret. Ja, du er også ansvarlig for det du godtar.
  • Evaluer intensjonen og gi slipp på den. Er det noen forventninger bak tjenesten noen gjør deg?

Du er tross alt menneskelig, og enten du liker det eller ikke, kan du ta feil. I forbindelse med dette åpner humanismen dørene til medfølelse og tilgivelse. Det er også viktig å huske at mange tjenester, selv de med forventninger eller dårlige intensjoner, skyldes uvitenhet.

“Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.”

-Luk 23,34-

Kvinne leser

En tjeneste for fortjeneste er en bjørnetjeneste

Den perfekte tjenesten er en uselvisk, velment og en vennlig handling mot de som mottar den. Det ser imidlertid ut til at tjenester må være gjensidige i disse dager, og de største motivasjonene bak dem er rettferdighet og gjensidighet.

Dermed, dersom du ikke returnerer en tjeneste, forblir den en gjeld, samt uunngåelige negative konsekvenser for den som tilsynelatende mottok tjenesten. Dette er allerede en bjørnetjeneste for mottakeren. Videre setter mangelen på gjengjeldelse noen ganger mottakeren i en dårligere stilling. Dette er imidlertid ikke noe annet enn en projeksjon. En projeksjon som skaper et illusorisk marked for tjenester og skyldnere og kan føre til negative følelser eller bitterhet, spesielt dersom den “generøse” personen ikke får “betalingen” sin.

En tjeneste er altruistisk og uselvisk i dens sosiale oppfatning. De tjenestene en person ikke trenger, som tilbys med en nedlatende holdning, har imidlertid en større sannsynlig for å bli til bjørnetjenester. Tenk deg derfor om når du ikke har bedt om en tjeneste. En tjeneste med forventninger er ikke en tjeneste.

“Gjør det samme videre”-konseptet med en tjeneste fører ikke til bjørnetjenester fordi det ikke forventer umiddelbar gjengjeldelse. Det begynner med ideen om at alle er altruistiske og kan gjøre noen en tjeneste uten å forvente noe tilbake. Dette er fordi at en dag, på en eller annen måte, vil noen gjøre det samme for dem.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Festinger, L. (1975). Teoría de la disonancia cognoscitiva. Instituto de Estudios Políticos.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.