Misforståelsen av psykisk lidelse
Eksperter anslår at omtrent 10,8 prosent av befolkningen lider av en psykisk lidelse. Dette alarmerende tallet er enda høyere når du tar hensyn til institusjonaliserte pasienter, så vel som de som ikke har blitt diagnostisert. Derfor virker det paradoksalt at det er en utbredt misforståelse av psykisk lidelse.
Depresjon og kronisk angst er mye snakket om i dag. Dette er neppe overraskende med tanke på deres utbredelse. Det ser ut til at samfunnet endelig innrømmer eksistensen av disse lidelsene, så vel som virkningen de har på livene til de som lider.
Imidlertid ser det ut til at folk fremdeles ikke vet hvordan de skal håndtere disse sykdommene når de blir konfrontert med dem. Denne mangelen på empati, kunnskap eller ressurser får de som lider til å møte misforståelser, fordømmelse og ensomhet.
Misforståelsen av psykisk lidelse
Å ha en angstlidelse, stemningslidelse eller annen psykisk lidelse er utfordrende. Dette skyldes ikke bare selve sykdommen, men på grunn av vanskeligheten med å finne den nødvendige støtten. Dessverre har dette problemet en tendens til å stamme fra helsepolitikken. Det kan skyldes begrensede konsultasjonstider i folkehelsesektoren, feildiagnostisering eller utbredt resept på medisiner i stedet for psykoterapi.
Kort sagt, mange mennesker får ikke den veiledningen og profesjonell støtten de trenger. Noen ganger får folk faktisk diagnosen angst eller depresjon eller annen lidelse når de bare kan lide av påkjenninger og belastninger i samfunnet vi alle lever i i dag.
Imidlertid er det misforståelsen til de som lider i det nære miljøet som påvirker dem mest. Videre er reaksjonene fra familie, venner, kolleger og bekjente ofte ikke passende. De har en tendens til å innta følgende holdninger:
Minimerer problemet deres
Mange nedtoner umiddelbart den lidendes sykdom. De pleier å si ting som “Du ville drukne i et glass vann”, “Vi har alle problemer” eller “Du går bare gjennom en dårlig periode. Du kommer over det”. Men langt fra å lette den lidendes problemer, tjener denne typen kommentarer bare til at de føler seg enda mer alene, misforstått og undergravd.
Skyld
En annen vanlig holdning er å klandre den lidende for tilstanden. Folk sier ting som: “Du kommer aldri til å føle deg bedre med den negative holdningen din”, “Slutt å sitte hele dagen uten å gjøre noe” eller “Den eneste grunnen til at du ikke spiser er fordi du ikke vil”. Uttalelser som dette gjenspeiler ganske enkelt misforståelsene av psykiske lidelser. Disse kommentarene er ikke ufarlige. Faktisk øker de pasientens følelsesmessige ubehag betydelig.
Stigmatisering
Dette er like skadelig. Folk har en tendens til å stigmatisere den som lider og definere dem ved sin lidelse, ikke for hvem de er. De føler ikke empati og ber dem bare om å søke profesjonell hjelp. De lar den lidende være helt alene med problemene sine.
Hvordan unngå misforståelse av psykisk lidelse
For å unngå å bli misforstått, velger mange mennesker med psykiske lidelser å skjule tilstanden. Dette betyr at de sannsynligvis vil ta tid å søke hjelp. Av denne grunn, hvis du kjenner noen i miljøet ditt som er i denne stillingen, bør du ta følgende tiltak:
- Lytt til dem. Interesser deg virkelig i det de tenker, føler og opplever, slik at du kan forstå dem.
- Empati. Ikke døm eller klandre. Prøv å sette deg selv i situasjonen deres og behandle dem slik du vil bli behandlet.
- Vær tålmodig. Psykiske lidelser kan føre til at de som lider blir irritable eller handler på en sårende eller uforståelig måte. Husk at det er de som lider mest.
Profesjonell hjelp er alltid av største betydning. Av denne grunn bør du oppmuntre den lidende til å bruke alle ressursene som er tilgjengelig for dem. Imidlertid trenger de fortsatt støtte fra de rundt dem. Derfor bør du være villig til å følge dem på veien til bedring. Forståelse og støtte hjelper pasienten til å helbredes.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ministerio de Sanidad, Consumo y Bienestar Social. (2017). Encuesta Nacional de Salud ENSE. Recuperado marzo de 2021, de https://www.mscbs.gob.es/estadEstudios/estadisticas/encuestaNacional/encuestaNac2017/SALUD_MENTAL.pdf
- Ezquiaga Terrazas, E., García López, A., Díaz de Neira, M., & García Barquero, M. J. (2011). ” Depresión”: Imprecisión diagnóstica y terapéutica. Importantes consecuencias en la práctica clínica. Revista de la asociación española de neuropsiquiatría, 31(3), 457-475.
