Metakognitiv terapi for emosjonell nød

Metakognisjon er relatert til våre forsøk på å håndtere og gi mening til våre tanker, trosretninger og andre kognitive prosesser.
Metakognitiv terapi for emosjonell nød
Laura Reguera

Skrevet og verifisert av psykologen Laura Reguera.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Akkurat som at det er mange teorier og begreper i psykologi som vi ofte er vant til, og vi alle vet om i større eller mindre grad, finnes det andre som er helt ukjente for oss. Det er vanlig for oss å lære om begreper vi ikke har hørt om før når vi går i terapi med en god, kvalifisert psykolog. Det samme kan skje når det gjelder metakognitiv terapi.

I denne artikkelen kommer vi til å forklare hva metakognitiv terapi består av og hvordan det kan hjelpe oss med å håndtere ubehag.

“Det er kjente ting, og det er ukjente ting, og imellom er dørene til oppfatning.”

-Aldous Huxley-

Metakognitiv terapi

Hva er metakognisjon?

Når vi går til en psykolog i kognitiv atferd som bruker vitenskapelig støttede teknikker, følger de vanligvis en ordre. De begynner med å evaluere pasienten og så kommer de opp med en personlig intervensjonsplan. Når terapeuten forklarer hva som skjer med oss, snakker de om hvordan følelsene våre fungerer og hvorfor vi føler det vi føler.

Det er viktig å huske på at en god del av ubehaget som visse situasjoner forårsaker, kommer fra måten vi tolker dem på. Dette betyr at vi kan føle ulike ting i samme situasjon, avhengig av tankene vi har i det øyeblikket. Faktisk kan vi føle oss dårlige fra tid til annen fordi tankene våre ikke stemmer overens med vår nåværende virkelighet.

Kognitiv terapi fokuserer på å identifisere, stille spørsmål ved og endre disse automatiske tankene og irrasjonelle trosretningene. Ved å oppnå dette er det mulig å få ned intensiteten til negative følelser. Vær imidlertid oppmerksom på at i tillegg til å ta hensyn til disse kognisjonene, må vi også jobbe med metakognisjonen vår.

Metakognisjon refererer til settet av faktorer for tolkning, overvåkning og kognisjonskontroll. Det har med andre ord å gjøre med tankene våre og måten vi tenker på. Metakognisjon er relatert til våre forsøk på å håndtere og gi mening til våre tanker, trosretninger og andre kognitive prosesser.

“Virkeligheten er til slutt en selektiv handling av oppfatning og tolkning. Et skifte i vår oppfatning og tolkning gjør at vi kan bryte gamle vaner og vekke nye muligheter for balanse, helbredelse og transformasjon.”

-David Simon-

Metakognitiv terapi

Hva er metakognitiv terapi?

Når det er sagt, kan negative metakognitive overbevisninger gi følelsesmessig nød. Her er noen eksempler på den troen: “Kanskje jeg er en dårlig person, og derfor får jeg negative tanker”, “bekymring vil hjelpe meg med å være mer forberedt”, “hvis jeg analyserer dette, får jeg svarene jeg leter etter”, “hvis jeg forstår årsaken bak dette, kan jeg finne en løsning”, “jeg har ingen kontroll over tankene mine” og “å ha dårlige tanker vil få meg til å gjøre dårlige ting”.

Disse metakognitive trosretningene mater de kognitive prosessene som forårsaker, forlenger og forverrer følelsesmessig ubehag. Noen eksempler på dette er grubling, bekymringer, fokusering på negativ stimuli (negativ oppmerksomhetsbias) og fokusering på årsakene i stedet for på løsningene, blant annet.

Vi må legge merke til at individer ofte implementerer ineffektive kontroll- og undertrykkelsesstrategier som til slutt intensiverer deres negative følelser. Derfor fokuserer metakognitiv terapi på å bli kvitt de dysfunksjonelle og truende teknikkene som en person tyr til for å kunne håndtere sine tanker.

Med andre ord søker den etter å forandre den ufleksible tenkemåten som “fanger” personen i en negativ tankebehandling. Målet ved metakognitiv terapi er å endre måten vi svarer på våre egne tanker på.

Dette gjør at vi kan jobbe mer grundig enn med tradisjonell kognitiv terapi siden vi ikke bare endrer innholdet i våre tanker, men også måten vi tenker på oss selv på. Faktisk viser studier i denne sammenhengen at metakognitiv terapi er effektivt for behandling av generalisert angst, posttraumatisk stresslidelse eller depresjon.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.