Løgn og sannhet: Det er mange uklare linjer

Vi må ikke glemme at det ikke spiller noen rolle hvor stor en løgn kan være fordi den vil fremdeles hindre tillit fra å vokse. Å lyve får oss til å tvile på selv de enkleste tingene.

Vårt syn på løgn og sannhet er veldig vagt. Som en generell regel foretrekker vi alle sannheten. Men når det vi blir fortalt eller forteller er smertefullt eller komplisert, forårsaker det ofte store psykologiske konflikter.

Løgn er som regel et symptom på en persons mistillit eller manglende evne til å håndtere problemer. På den andre siden kan løgn imidlertid også virke som en ond person som vil dra nytte av en sårbar situasjon.

Samfunnet vet fremdeles ikke hvordan det skal håndtere sannheten, selv om sannhet og ærlighet regnes som svært viktige verdier.

Legenden om løgn og sannhet

Det finnes flere legender som skildrer den psykologiske realiteten i våre liv. Her vil vi presentere en av dem:

Legenden forteller at en dag støte Løgn og Sannhet tilfeldig på hverandre.

“God dag,” sa Løgn.

“God morgen,” svarte Sannhet.

“Det er en vakker dag,” sa Løgn.

Sannhet så opp på himmelen for å se om det var sant. Det var det.

“Ja, det er en vakker dag,” sa Sannhet.

“Sjøen er enda vakrere og varmere,” sa Løgn.

Sannhet så da mot sjøen og så at Løgn snakket sant og nikket. Han tok med ham bort til vannkanten og sa: “Vannet ser utrolig deilig ut, la oss ta en svømmetur.”

Sannhet stakk fingrene i vannet og kjente at det virkelig var varmt. Dette fikk han til å stole på Løgn. De tok begge av seg klærne og svømte i det rolige vannet. Etter en stund, gikk Løgn opp fra vannet, satte på seg Sannhets klær, og forsvant.

Sannhet, som ikke var i stand til å ha på seg Løgns klær, gikk langs sjøen naken og alle var forferdet over å se han. Dette er et slående eksempel på hvordan folk i dag foretrekker å akseptere en løgn skjult som sannhet, fremfor å akseptere den nakne sannheten for hva den er.

De uklare linjene mellom løgn og sannhet

Vi relaterer gode verdier med oppriktighet. Relasjoner som bygges på et grunnlag av løgner er som skjøre og svake korthus, korthus som kan rives ned og ødelegge alt når de faller sammen. Men, til tross for at vi er klar over forholdet mellom sannheten og dens komplekse sammensetning, forteller vi hele tiden “halv-sannheter” eller kler opp virkeligheten slik at den passer oss.

En studie fra Universitetet i Massachusetts viste at det i gjennomsnitt blir fortalt en løgn hvert tredje minutt. Andre studier viser også at løgner utgjør 35% av alle samtaler vi har i løpet av en uke.

Disse statistikkene kan gjøre enhver person motløs. Vi sier ofte at vi er ærlige personer som aldri lyver, men det er ironisk nok også en løgn i seg selv.

Det er ikke bare det at vi lyver, men at vi lyver mye. Vi lyver om både ubetydelige og viktige ting. Det er lettere å fortelle en løgn enn det er å forklare og forholde seg til råheten av en naken sannhet. Folk reflekter ikke over sannheten men velger i stedet å lyve, og vi gjør det med enkelhet. Som en konsekvens, forteller vi små og store løgner og blir viklet inn i et nett som det er vanskelig å bryte seg fri fra.

Det er vanskelig å velge mellom løgn og sannhet

Men hvorfor gjør vi dette? Svaret ligger i det faktum at den psykososiale fordelen ved å lyve er større. Ofte velger vi å lyve også fordi det kan være risikabelt å fortelle sannheten. Ofte blir vi fristet til å fortelle løgner for å beskytte vår egen integritet eller integriteten til andre mennesker, og noen ganger er det simpelthen for å dra mest mulig nytte ut av en gitt situasjon.

Samtidig er det også viktig å huske på at selv om det kan være vanskelig å fortelle sannheten, vil det ofte være bedre i lengden. Dersom du forteller noen en vanskelig sannhet, kan de bli såret, føle seg bedratt eller bli sinte. Men, når de får tenkt seg om vil de fleste være takknemlige for at du fortalte dem sannheten, selv om det var vanskelig og komplisert.

Imidlertid må vi ikke glemme at det ikke spiller noen rolle hvor stor en løgn kan være fordi den vil fremdeles hindre tillit fra å vokse. Å lyve får oss til å tvile på selv de enkleste tingene.