Liminalitet: Når man er i mellom livsfaser
Står du for øyeblikket overfor en endring i livet ditt? Hvis du tenker deg om, beveger folk seg nesten permanent gjennom eksistensielle terskler: rom mellom en hendelse og en annen, mellom sikkerhet og ustabilitet. Et tap, et emosjonelt brudd, å bytte jobb og til og med å få barn er hendelser som potensielt kan generere frykt og usikkerhet.
Du ville sannsynligvis elsket at hele livssyklusen din løp i en rett linje. Du vil at det skal være en rekke av de roligste omstendigheter, uten noen skrekk, usikkerhet eller tvil. Dagliglivet ditt er imidlertid preget av skjebnens endringer og vendinger, hvorav noen er lykkelige og andre ikke. Hver periode av denne personlige overgangen er kjent som liminalitet.
Gjennom hele livet vil du møte mange overganger, hvorav noen vil være vanskeligere å håndtere enn andre. Noen ganger kan du til og med bli sittende fast på terskelen til endring, uten å vite hva du skal gjøre eller hvordan du skal reagere. Tross alt håndterer vi alle endringer på forskjellige måter, og vi har ikke alltid de beste verktøyene til å håndtere det.
Heldigvis har liminalitet en begynnelse og en slutt. Det varer aldri evig, men har et endepunkt som lar deg gjøre plass for et nytt stadium. Å ha støtte og gode psykiske ressurser vil tillate deg å gjøre disse overgangene på den beste måten.
Noen ganger kan til og med positive og ønskede endringer generere høye nivåer av angst.
Liminalitet og dens effekter
Har du noen gang entusiastisk ventet på at en endring skulle komme, og så, når den skjedde, overveldet den deg fullstendig? Det er fordi, selv i situasjoner der overgangen er positiv, kan du fortsatt oppleve stress. Noen eksempler er å få barn, begynne i ny jobb eller flytte til et nytt sted. Angst er nesten alltid til stede i alle viktige hendelser.
I psykologi definerer liminalitet en periode med endring mellom en hendelse og en annen når du blir grepet av stress og usikkerhet. Det er et virkelig nylig eksempel på dette fenomenet – pandemien. Det var en tid da livene våre ble satt på pause på de mest usikre måter. I tillegg, som forventet, ble befolkningens mentale helse lidd.
Dette skjedde fordi liminale territorier utfordret det vi tok for gitt. I dette tilfellet måtte vår tro, trygghet og mentale tilnærminger omformuleres fullstendig for å tilpasse oss endringer. Disse nødvendige trinnene krevde tid og mestringsmekanismer.
Livet i seg selv er et liminalt rom mellom fødsel og død.
Hvem definerte begrepet?
Begrepet liminalitet ble definert av antropologen Arnold Van Gennep. Han brukte begrepet for å beskrive tilstanden av forvirring og tvetydighet som oppstår fra enhver endrings- eller transformasjonsprosess. Denne franske etnografen fra 1800-tallet assosierte ideen med overgangsritualer eller innvielse. Han mente de tidsperiodene der en person klarer å skaffe seg en ny status etter en spesifikk test.
Mye senere uttalte en artikkel skrevet av Dr. Paul Larson at konseptet liminalitet ble introdusert i psykologifeltet av to grunner. For det første lar det oss fordype oss bedre i overgangsperiodene som folk opplever. For det andre presenterer disse liminale territoriene ofte mange psykiske helseutfordringer.
Liminalitet er som en stige
Du kan forestille deg en overgangsperiode som et flott venterom. Dette er tider med forandring der du ofte føler deg fortapt, vandrer gjennom ugjestmilde territorier og ikke klarer å finne utgangsdøren som tar deg til et rolig og trygt sted.
Fra et psykologisk synspunkt er liminaltitet som en stige. Noen ganger føler du deg sterk, motivert og håpefull når du klatrer fra et trinn til et annet med total letthet. Videre har du egne mestringsressurser for å gjøre det lettere (eller vanskeligere) for deg å gjøre oppstigningen mer eller mindre raskt.
Noen ganger kan imidlertid delen mellom et sted og et annet være vanskelig å navigere. Det ser ut til at du mangler styrke og ender opp med å bli sittende fast. Det er i disse øyeblikkene du lengter etter ditt forrige liv (nederst på stigen) hvor alt var rolig og du trodde du hadde alt under kontroll. Du vil gjerne gå tilbake dit, men det er umulig.
Når endring kommer, er det vanlig å føle seg ukomfortabel, fortapt og så utfordret at selv identiteten din kan gå i krise. Det får deg til å dvele litt lenger på stegene, og føle hvordan verden vakler under føttene dine. Likevel, som vi nevnte tidligere, har liminalitet en slutt, og før eller siden vil du klatre opp på stigen.
Usikkerheten ved å ikke vite hva du skal gjøre vil bety at du før eller siden blir presset til å ta et sprang fra der du er til det andre stedet du må opp.
Viktigheten av å tolerere liminale territorier
Livet i seg selv er et liminalt rom, med en begynnelse og en slutt. Endring, overganger og rekkefølgen av vitale stadier er en konstant eksistens. Derfor må du internalisere denne ideen. Imidlertid er det sant at enhver variasjon i stabiliteten din gjør deg ukomfortabel og kan få deg til å føle deg stresset, engstelig og bekymret.
Det er interessant å se på disse liminale territoriene som den arketypiske representasjonen av heltens reise. Å leve er som å legge ut på en lang og vakker reise der stadige utfordringer dukker opp. Det er vanlig å føle en lengsel etter det du legger bak deg, men det viktige er å komme videre på hvert trinn og lære av hver erfaring for til slutt å oppnå tilfredshet med din egen eksistens.
Å føle frykt og bekymring for hva du kommer til å finne i hver endring er helt normalt. Å gå videre på eksistensreisen betyr å lære å gi slipp på mye av det du tok for gitt, for å finne nye meninger. Hvis du i den oppstigningen ikke finner fortøyninger eller styrke, sørg for at du ber om hjelp og støtte. Tross alt tillater selv helter seg å bli reddet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Larson, P. (2014). Liminality. In: Leeming, D.A. (eds) Encyclopedia of Psychology and Religion. Springer, Boston, MA. https://doi.org/10.1007/978-1-4614-6086-2_387
- Thomassen, Bjørn (2009). “The Uses and Meanings of Liminality”. International Political Anthropology. 2 (1): 5–27.
- Horvath, A.; Thomassen, B.; Wydra, H. (2009). “Introduction: Liminality and Cultures of Change”. International Political Anthropology. 2 (1): 3–4.