Koronavirus og hamstring – Hva har psykologien å si om dette?
Tomme hyller. Lange køer med fulle vogner. Nervøsitet, hastverk, engstelige blikk til de rundt deg, og frykten for å gå tom for forsyninger, mat og toalettpapir. Koronavirus og hamstring er et stadig hyppigere fenomen som overrasker oss, samtidig som det forsterker følelsen av panikk.
Er det imidlertid noe poeng i å dra til dagligvarebutikken og handle store mengder mat for å ha hjemme? Kanskje vi egentlig er vitne til tydelig irrasjonell oppførsel? Først og fremst er det ett åpenbart faktum. Utviklingen av COVID-19-utbruddet tvinger oss til å ta ekstraordinære tiltak, og et av dem er å isolere oss eller være i karantene.
Noen blir også tvunget til å holde seg hjemme i 14 dager eller mer. Noe som dette krever åpenbart at man har nok ressurser i løpet av denne tiden. Matvarebutikkene forteller oss imidlertid at det ikke er noen forsyningsproblemer – produktene etterfylles som til vanlig, og det er ikke noe som tyder på at dette kommer til å endre seg.
Til tross for dette er frykten imidlertid åpenbar. Folk handler av panikk overalt: enten du bor i USA, New Zealand, Spania, Frankrike, Norge eller Malaysia. Denne oppførselen er imidlertid ikke ny, og det er en rekke helt spesifikke årsaker til det. Videre skal vi analysere dem.
Koronavirus og hamstring – Hva handler dette om?
I Abraham Maslows berømte pyramide om grunnleggende behov, fortalte han oss at grunnlaget for vårt velvære – på det første trinnet – er behovet for å ha mat for å overleve. I sammenheng med tilfeller som forårsaker usikkerhet og frykt, gir det å ha de grunnleggende ressursene vi trenger hjemme, hjernen vår ro. Dette er forståelig.
Et faktum som vi har kunnet bekrefte, er imidlertid at det kreves veldig lite for at vi plutselig skal reagere på noe med panikk. Det er tydelig at vi må være proaktive.
Den samme reaksjonen fører imidlertid til situasjoner som vi alle ønsker å unngå: mangel på visse produkter, lange køer og til og med situasjoner med stress og konfrontasjon mellom mennesker. På grunn av dette må vi ta noen aspekter i betraktning når det gjelder panikkhandling på grunn av COVID-19.
Å være proaktiv, ja; panikkhandling, nei
David Savage er professor i atferdsvitenskap og mikroøkonomi ved Newcastle University i Australia. En ting han sier er at vi må tenke langsiktig. Muligheten for at man må være i karantene i 14 dager er reell, og som sådan må vi være forberedt. Vi må imidlertid gjøre det på en rasjonell og balansert måte.
Hva mener vi med “rasjonell og balansert”? Det betyr ikke å kjøpe 15 pakker toalettpapir. Det betyr ikke å legge 20 flasker med hånddesinfeksjonsmiddel i handlekurven. Det er nettopp dette som skjer i mange byer og land, noe som former en irrasjonell hamstringsatferd som hovedsakelig vil ha to negative konsekvenser. Den første er at det vil bli tomt for disse produktene. Den andre er at de vil øke i pris.
Panikkhandling forårsaker mer panikk: den onde sirkelen av frykt
Media er også på en måte skyldig i denne panikken. Panikkhandling på grunn av COVID-19 er ikke bare en instinktiv reaksjon fra mennesker på en situasjon fylt med frykt og usikkerhet.
Det å se bilder av folk som hamstrer på TV eller i videoene du deler gjennom sosiale nettverk, har en smittsom effekt.
La oss huske at utover COVID-19-viruset, er det ingenting som er så smittsomt som bekymringen av å føle at du vil gå tom for forsyninger dersom du ikke handler raskt.
Det mistenkelige sinnet og ønsket om å være i kontroll
Steven Taylor er en klinisk psykolog og professor ved University of British Columbia. Et av hans mest relevante arbeider er The Psychology of Pandemics. I denne boka forklarer han et interessant aspekt som vi alle bør ta i betraktning.
Det menneskelige sinnet stoler ofte ikke på informasjonen det mottar. Det er alltid en følelse av at “vi ikke blir fortalt alt”. Noen ganger tror vi på de falske nyhetene vi leser, og andre ganger får vi motstridende informasjon. Disse situasjonene vil kun gi næring til frykten din, og du føler behov for å ha kontroll.
En måte å oppnå dette på er gjennom å handle. Du vet at det å vaske hendene dine og opprettholde tilstrekkelige beskyttelses- og hygienevaner absolutt hjelper. Å komme hjem og ha skap med mat og grunnleggende nødvendigheter gir deg lindring, trøster deg og gir deg den sårt tiltrengte følelsen av at du har kontroll.
Alternativet til koronavirus og hamstring: rasjonell handling i sammenheng med kriser
Koronavirus og hamstring forårsaker panikk, og du må unngå å falle i denne fellen. Likevel er det tydelig at vi opplever en ekstraordinær situasjon med COVID-19.
Denne konteksten tvinger deg åpenbart til å tilpasse deg situasjonen. Nøkkelen til å lykkes med denne virkeligheten er imidlertid først og fremst å handle med ro, balanse og intelligens. Slik får du frem det beste i deg selv.
Svaret på om vi skal være proaktive er derfor ja, men på en rasjonell måte.
Er det lurt å øke volumet av ting man handler fra én dag til den neste? Vel, alt vil avhenge av instruksjonene vi har mottatt fra fagfolk.
Karantene eller stengte skoler
Hvis du skal være hjemme over lenger tid på grunn av karantene eller fordi skolene er stengt og barna dine skal være hjemme på dagtid, må du selvsagt forberede deg på dette.
- Du må unngå å hamstre. Atferd drevet av angst og frykt gjør situasjonen verre: prisene begynner å stige og det oppstår en mangel på produkter.
- Du bør kjøpe det du trenger på en daglig basis – ikke mer og ikke mindre.
- Hvis helseinstitusjonene anbefaler spesifikke tiltak, kan du handle deretter.
- Du må ikke tenke irrasjonelt på fremtiden – dagligvarebutikker vil ikke gå tom for varer. Du kan handle som til vanlig når du har behov for det.
For å konkludere, hvis du ved et eller annet tidspunkt føler at denne situasjonen blir altfor overveldende for deg, ikke nøl med å kontakte spesialiserte fagpersoner.
Kriser blir møtt med ro, konsensus og god samfunnsatferd, der mennesker kommer sammen for å motivere og oppmuntre hverandre. Per i dag kan vi se noen gode nyheter. Kina vinner kampen, og det pågår opptil åtte vaksineprosjekter.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Taylor, Steven (2019) The Psychology of Pandemics. Cambridge Scholars