Konkurransekultur og hvordan den skader arbeidsplassen

I en stadig mer kompleks og foranderlig verden ser det ut til at konkurranse er motoren som driver enhver organisasjon og arbeidsmiljø. Nå, til hvilken pris? Hvilken effekt har denne dimensjonen på mennesker?

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 13 september, 2023

Konkurransekultur er ryggraden i nesten alle stadier i samfunnet vårt. Det er internalisert fra barndommen, på skolen, og senere intensiveres det når vi går inn i arbeidsverdenen. Den engelske psykologen og filosofen, Herbert Spencer, laget det klassiske begrepet «survival of the fittest» for å definere dette tilsynelatende behovet for å konkurrere seg imellom.

I dag møter hver organisasjon konstant konkurranse for å tilføre verdi til seg selv og forbli i markedet. Men til hvilken pris? Er det også nødvendig å utvikle en intern rivalisering blant de ansatte selv? Og hvilken effekt har dette på arbeidsplassen? Vi skal utforske dette.

Konkurransekultur på arbeidsplassen

Aristoteles Onassis hevdet: «Jeg har ingen venner eller fiender, bare konkurrenter.» Denne ideen eksemplifiserer synet til mange store forretningsmenn, de som fullstendig dominerer virksomhetene og ansatte. Det er faktisk ingen tilfeldighet at konkurransekulturen har vært på vei oppover de siste tiårene.

Som professor ved Harvard Business School, Michael E. Porter, antyder i sin bok, Competitive Strategy (2009), er det avgjørende for enhver organisasjon å konkurrere. Denne strategien utgjør forskjellen i de økonomiske vilkårene og veksten til ethvert selskap, gitt den store rivaliseringen og endringene som skjer i næringslivet og samfunnet generelt.

Konkurransekulturen er et utbredt fenomen. Dessuten har den økt som et resultat av globaliseringen og vil fortsette å stige med den pågående utviklingen av nye teknologier. Dette forklarer hvorfor det er vanlig å se den samme dynamikken i den interne funksjonen til mange selskaper. Likevel er det en mekanisme som i visse tilfeller ikke gir de forventede fordelene.

Hvordan konkurranse påvirker arbeidsplassen

Vi må alle av og til jobbe i konkurranseutsatte miljøer. Men vi må vite at intern konkurranse mellom ansatte motiverer noen og demotiverer andre. Det er faktisk ikke alle som opplever denne typen situasjoner på samme måte. Beijing University (Kina) gjennomførte en studie som hevder at det er arbeiderens personlighet som formidler den typen konkurranseatferd som gir gode resultater.

Problemet ligger imidlertid hos organisasjoner som etablerer en nådeløs konkurransekultur for å nå sine mål. De har også en tendens til å skape arbeidsmiljøer som mangler samarbeid og samhold. Dette er scenarier som, langt fra å oppmuntre til kreativitet og produksjon, ikke gir noen fordeler. Videre skal vi utforske denne dynamikken.

1. Konflikter på arbeidsplassen

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Norge) publiserte en interessant analyse i 2022 om dette temaet. De hevder at konflikt på arbeidsplassen ofte resulterer i sykefravær. Virkningen av denne interne dynamikken på organisasjoner kan faktisk være enorm.

I mange tilfeller fører konkurransekulturen i et selskap til forskjeller, kritikk og til og med trakassering blant ansatte. Behovet for at den ansatte skal skille seg ut og oppnå meritter ved å overgå sine kolleger former situasjoner som er både ubehagelige og truende.

2. Kronisk dysfunksjonelt stress

Konkurransekultur på arbeidsplassen er produktivt under visse omstendigheter. Hvis mekanismene er godt strukturert og en klar plan med spesifikke mål er laget, kan opplevelsen være givende og vellykket. Men organisasjoner dominert av et arbeidsmiljø der konkurranseinnstiltheten er konstant, gir de ansatte stort psykisk ubehag.

Mens stress i visse øyeblikk kan være positivt, når press og rivalisering er et vanlig element på arbeidsplassen, ender den mentale helsen til de ansatte med å bli påvirket.

3. Uetisk oppførsel

En ustrukturert og rivaliseringsbasert konkurransekultur fører til juksadferd. Det oppstår uetiske reaksjoner og handlinger som kan grense til den kriminelle. Det ser ut til at hvis den ansattes eneste mål er å oppnå mer enn de andre og være best i teamet, forsvinner samhold, empati og gjensidig respekt. Det er da rivalisering resulterer i truende og dysfunksjonelle realiteter.

4. Redusert produktivitet

Forskning utført av Renmin University of China hevder at de mest konkurranseinnstilte ansatte er de som bringer innovasjon til selskapet og som viser den mest oppfattede mestringstroen. De hevder det er nødvendig å vite under hvilke omstendigheter og sammenhenger denne atferden oppstår.

Hvis arbeidsplassen er godt strukturert og det ikke er hensynsløs kompetitivitet, vil det være positive resultater. Tvert imot, i sammenhenger dominert av hard konkurranse føler de ansatte seg motløse, og dermed lider produktiviteten.

Et eksempel kan sees i selskaper som publiserer statistikk eller tabeller over noens gode prestasjoner og andres dårlige prestasjoner. Offentlig eksponering, og å peke ut og fremheve visse mennesker genererer et underlag for konstant press og motløshet.

5. Utfordringer som blir til trusler

Konkurranseinnstilthet er drevet av motivasjon og ønsket om å oppnå noe. Ansatte trenger selvsikkerhet når de skal utfordre andre skikkelser på arbeidsplassen. Det er unektelig noe berikende i disse prosessene. Dette er fordi konkurranse er en form for utfordring, og når det er formål og entusiasme, kan store mål nås.

Problemet med den kompetitive arbeidsplassen er at den er nådeløs og de ansatte føler seg ikke utfordret, de føler seg truet. Plutselig er ikke kollegene deres teammedlemmer, men rivaler. De blir figurer som utfører triks og mekanismer for å avsløre andre og undergrave deres produktivitet. Dette er ikke en etisk eller vellykket mekanisme for noen organisasjon.

6. Konformisme

Å være omsluttet i en ugunstig, svært kompetitiv og utmattende arbeidsplass kan føre til konformisme. Dette betyr at den ansatte, i stedet for å forbedre sine prestasjoner og mestringstro, kan velge å gjøre minimum for ikke å bli stresset eller ende opp med å oppleve skadelige situasjoner.

Derfor, i stedet for å strebe etter å være best, foretrekker de å være som alle andre og ikke prøve hardere enn nødvendig. Denne mekanismen er ganske enkelt en selvbeskyttelse og overlevelsesrespons.

7. Psykisk helse påvirkes

Noen personligheter tilpasser seg og ser fordeler i svært konkurransepregede omgivelser. Andre er imidlertid mer sårbare for stress og angst. Selv om det er sant at effekten av kompetitiv arbeidskultur varierer blant ansatte, i miljøer der rivalisering er giftig og uintelligent, er det visse konsekvenser. Disse effektene styres av følgende:

• Den ansattes verdi anerkjennes ikke.
• Stress er konstant.
• Alle på arbeidsplassen virker som en trussel.
• De begynner å ta med seg problemer og bekymringer hjem.
• De tror at de på et tidspunkt vil miste jobben fordi de ikke er konkurransedyktige nok.

Disse variablene er alvorlige faktorer for den ansattes psykiske velvære. Psykisk helse påvirkes faktisk av vedvarende jobbkompetitivitet.

Behovet for en samarbeidskultur

Organisatorisk effektivitet ligger ikke alltid i å skape konkurranseinnstilte arbeidsmiljøer for ansatte. Samfunnet og næringslivet er allerede fiendtlige og komplekse steder. Det er å foretrekke å lage mekanismer som modellerer samarbeidende arbeidsmiljøer.

I dag baserer noen kjente teknologibedrifter sin interne kultur på å trene sine arbeidere i en samarbeidsmentalitet. Faktisk er dette den eneste måten å møte pågående utfordringer og konstante endringer på. Å se kolleger som støtte og figurer som er i stand til å oppmuntre til kreativitet er enormt verdifullt. Det samme er ikke sant hvis de blir oppfattet som motstandere eller trusler.

I dag konkurrerer hvert selskap med dusinvis av organisasjoner i samme sektor. Imidlertid skaper de ikke alle den samme dynamikken. Men for å være i stand til å jobbe sammen med synergi og innovasjon, må de alle se sammen mot samme horisont. Først da vil de oppnå suksess.