Komputo-representasjonell tilnærming til sinnet

Komputo-representasjonell tilnærming til sinnet er en forklaringsmodell som sier at sinnet behandler informasjon via en algoritmisk prosess.

Vurdert og godkjent av psykologen Sergio De Dios González.

Skrevet av Maria Alejandra Morgado Cusati

Siste oppdatering: 27 oktober, 2022

Siden antikken, og antagelig før, har vi lurt på hva som gjør oss forskjellige fra andre dyr. Dette har ført til at vi spekulerer i naturen til det vi nå kaller sinnet. Faktisk er det laget en rekke forklaringsmodeller i et forsøk på å forstå denne enheten. En av dem er komputo-representasjonell tilnærming til sinnet. Den hevder at det menneskelige kognitive systemet er et beregningssystem.

Ifølge komputo-representasjonell tilnærming til sinnet behandler, transformerer, koder, lagrer, henter og bruker mennesker informasjon på samme måte som en datamaskin gjør. Hvis du vil vite mer om denne forklaringsmodellen, les videre.

Komputo-representasjonell tilnærming til sinnet

Også kjent som komputasjonalisme, er denne teorien et sett med forklaringer som antyder at menneskesinnet er et informasjonsbehandlingssystem og at kognisjon og bevissthet er en form for beregning.

Ifølge denne teorien, tar sinnet informasjon fra miljøet (input), behandler den, transformerer den og genererer en respons (output) gjennom en algoritmisk prosess. I denne forstand sammenlignes tanken med en beregning eller, mer presist, med anvendelsen av et bestemt regelsystem.

Når det er sagt, mener komputo-representasjonell tilnærming til sinnet at sinnet ikke bare er analogt med et dataprogram, men er bokstavelig talt et beregningssystem.

Selvfølgelig er de mest kjente kunstige datasystemene laget av silisiumbrikker eller lignende materialer, mens menneskekroppen er laget av kjøtt og blod. Imidlertid hevder denne teorien at bak den fysiske forskjellen er det en grunnleggende likhet: operasjoner utføres via beregninger.

Bakgrunnen for komputo-representasjonell tilnærming til sinnet

Grunnlaget for komputo-representasjonell tilnærming til sinnet kan oppsummeres som:

Matematisk formalisme

Intuitive forestillinger om beregning og algoritmer er grunnleggende for matematikk. Generelt sett er en algoritme en eksplisitt prosedyre for å svare på et spesifikt spørsmål eller løse et problem. En algoritme gir rutinemessige mekaniske instruksjoner, som dikterer hvordan du skal fortsette ved hvert trinn.

Å følge instruksjonene deres krever ikke oppfinnsomhet eller spesiell kreativitet. For eksempel beskriver kjente grunnskolealgoritmer hvordan man utfører addisjon, multiplikasjon og divisjon. Derfor kan matematikk betraktes som en av de første disiplinene som jobbet med beregning eller kalkulering.

Turing-maskinen

En Turing-maskin er en teoretisk modell av en datamaskin, som har ubegrenset beregningstid og lagringsplass til disposisjon. Enheten manipulerer symboler, på samme måte som mennesket manipulerer informasjon under aritmetiske beregninger.

Ifølge komputasjonalisme er sinnet et beregningssystem som ligner på en Turing-maskin. Den hevder at de mentale kjerneprosessene (som resonnement, beslutningstaking og problemløsning) er beregninger som ligner på de som utføres av en slik maskin.

Fysikalisme

Fysikalisme er en filosofisk teori om virkelighetens natur. Den forsvarer at det som eksisterer utelukkende er fysisk. Det reduserer også det mentale aspektet til dette nivået. Derfor ser den mentale prosesser som et epifenomen i hjernen. Dette betyr at sinnet blir forstått når vitenskapen er tilstrekkelig utviklet til å forstå hjerneaktivitet.

Representanter

Warren McCulloch og Walter Pitts (1943) var de første som antydet at nevral aktivitet er beregningsbasert. Faktisk hevdet de at nevrale beregninger forklarer kognisjon.

Imidlertid ble komputo-representasjonell tilnærming til sinnet foreslått av Hilary Putnam i 1967. Den ble senere utviklet av hennes doktorgradsstudent, filosof og kognitiv vitenskapsmann Jerry Fodor, på 1960-, 70- og 80-tallet.

Prinsipper for komputo-representasjonell tilnærming til sinnet

For bedre å forstå komputo-representasjonell tilnærming til sinnet, er dette noen av dens grunnleggende prinsipper:

• Menneskesinnet er et system som sekvensielt behandler symbolsk informasjon, basert på et sett med regneregler (algoritmer).
• Datamaskiner og menneskelige kognitive systemer mottar, koder, transformerer, lagrer og henter informasjon basert på beregningsregler.
• Menneskesinnet og kunstige intelligente systemer (som datamaskinen) er strukturelt forskjellige, men funksjonelt likeverdige.

Kritikere

Komputo-representasjonell tilnærming til sinnet har mottatt en rekke kritikker, spesielt fra filosofene John Searle, Hubert Dreyfus og Roger Penrose. Disse sentrerer rundt reduksjonen av tanke og forståelse til den enkle anvendelsen av et system av regler.

For eksempel, for Searle, er ikke sinnet redusert til enkel manipulering av symboler (grammatikk eller syntaks), men har også en semantisk kapasitet til å realisere eller være klar over betydningen av symboler. Det er dette som skiller oss fra kunstig intelligens.

På den annen side hevder Hubert Dreyfus at intuitiv, kreativ eller dyktig menneskelig aktivitet ser ut til å motstå formalisering av et dataprogram. Kan for eksempel en datamaskin komponere Eroica-symfonien? Kan den oppdage generell relativitet? Eller kan det gjenskape et barns uanstrengte evne til å oppfatte miljøet, knytte skolissene og skjelne andres følelser?